Imponer både kunder og kollegaer med en hjemmeside som vinner nye kunder og begeistrer de du har! Klarer du å skape et nettsted som dekker disse 4 behovene hos de som bruker den, da vil du raskt kunne befinne deg blant de gullvingede markedsførere. Her er de:

1. What’s in it for me?

Når Kari Nordmann havner på hjemmesiden din har du i følge Silverpop 8 sekunder på deg til å fange oppmerksomheten hennes. Derfor må hjemmesiden være enkel og oversiktlig. Har du tenkt gjennom hvilken handling du ønsker at en førstegangsbesøkende skal gjøre på nettstedet ditt? Legge igjen epostadressen sin? Ok, la registreringsskjemaet være blikkfanget. Men, husk også på at du må ha en gulrot i bakkant. Gi noe av verdi til besøkeren, så får du det du vil ha tilbake. Vi anbefaler boken Don’t Make Me Think! – en lettlest bok som viser deg hvordan du designer en brukervennlig web.

2. Underhold meg!

Ikke vær kjedelig. Enkelte produkter og tjenester er kjedelige i seg selv, men du kan gjøre litt for å krydre opplevelsen. Bruk humor. Bruk bilder. Video. Publiser artikler med ulike vinklinger på det du driver med. Innen B2C er nok dette viktigere enn i B2B, men uansett har du med mennesker å gjøre, og vi liker å bli underholdt. Innen rimelighetens grenser så klart.

3. Hør meg!

Alle elsker å bli hørt, og du bør gi kunder og andre interessenter en mulighet til å ytre sine meninger om din merkevare, dine produkter og tjenester eller hva som helst som angår ditt foretak. Minimumskravet er et kontaktskjema. Et telefonnummer og en epostadresse er bedre. Er du virkelig modig, kan du la besøkerne kommentere artikler, videoer og bilder du legger ut. Her bør du vurdere å godkjenne kommentarer før du vises, men hvis du først velger å publisere kommentarer bør du også publisere negative, og deretter svare på dem. Stormberg er et eksempel på en veldig åpen og ærlig bedrift. Sjekk ut bloggen til Stormberg-sjef Steinar J. Olsen, se og lær!

4. Aktiviser meg!

La besøkeren få lov til å gjøre ting på nettstedet ditt. Det kan være å bidra med sine kommentarer, laste ned videoer, rapporter eller podcasts, delta i konkurranser, tipse en venn… Og er du smart ber du om noe i gjengjeld. Brukerens kontaktinformasjon, og vips så har du et kvalifisert prospect.

Erlend Førsund (@forsund) er nordisk markedssjef i Kaimann Nordic AS (www.kaimann.no) og redaktør i Markedsheltene.no.

Ingen beslektede artikler.

Har du noe å fortelle markedet kan pressen være en god venn, men før du sender pressemeldingen din avgårde kan det være lurt å sjekke om du har gjort alt riktig. Som en enkel sommerlektyre gir vi deg 5 tabber du bør unngå å gjøre i en pressemelding:

1. Skrivefeil og CAPS LOCK
   Spar journalisten for ekstra arbeid og frustrasjoner ved å bruke stavekontrollen i tekstbehandlingsprogrammet ditt. Og for all del… IKKE SKRIV HELE PRESSEMELDINGEN MED STORE BOKSTAVER.
2. Reklamespråk
   Vær på vakt for marketingsjargong. Ikke skriv som en selger eller markedsfører. Pressemeldingen skal være informativ, saklig og så objektiv som det lar seg gjøre. Tenk på hva som er interessant stoff for leserne av mediet og hva som vil være interessant for journalisten å skrive om.
3. Manglende innhold
   Hvis pressemeldingen din er ufullstendig blir den neppe publisert. Husk å svare på de 5 H’ene: hvem, hva, hvor, hvorfor og hvordan.
4. Ingen kontaktperson
   Inkluder alltid en kontaktperson med telefonnummer i pressemeldingen. Personen som står oppført må være briefet på forhånd og være forberedt på oppfølgingsspørsmål. Mange går glipp av muligheter ved å være uforberedte eller utilgjengelige (ha mobilen påslått).
5. Liten nyhetsverdi
   Spør deg selv om pressemeldingen egentlig er verdt et oppslag i pressen. Hvis du stadig sender uinteressante agurknyheter risikerer du å bli ignorert etter hvert, slik som gutten som ropte “ulv, ulv”.

Har du flere tips eller erfaringer å dele, skriv en kommentar under! Ellers ønsker vi deg en herlig sommer!

Erlend Førsund (@forsund) er nordisk markedssjef i Kaimann Nordic AS (www.kaimann.no) og redaktør i Markedsheltene.no.

Ingen beslektede artikler.

I sin juni-briefing lanserte Trendwatching.com begrepet “Mass mingling” og beskriver et paradigmeskifte som lenge har pågått, og som markedsførere bør være klar over for å kunne tilby nye og bedre produkter og tjenester til sine kunder. Slik definerer de begrepet:

MASSEMINGLING: Takket være online-revolusjonen er det nå hundrevis av millioner som aktivt søker etter, finner, kontakter og holder kontaken med likesinnede sjeler i den virtuelle verden. Stadige oppdateringer, GPS og mobil nettilgang bringer nå denne eksplosjonen av dating, nettverking, sosialisering og mingling over til den virkelige verdens arena.

Med andre ord er det å være online ikke lenger synonymt med isolasjon og ensomhet. Tvert imot, teknologien driver nå folk til å “connecte” og møtes med andre i den virkelige verden.

Hva driver denne trenden?

Trendwatching.com fortsetter å forklare hva det er som driver denne trenden, og oppsummerer det i tre punkter:

1. Folk elsker å ‘connecte’
   I det sosiale, digitale landskapet får mennesker utløp for vårt iboende trang til å være sosiale. Vi gjør det ved å “like” ting, ramse opp interesser, dele meninger og tilhørigheter. På denne måten kan vi utvide vår digitale omgangskrets (og fysiske) på en tidligere umulig måte. De tre mest kjente plattformene i Norge har snart 700 millioner brukere: Twitter (100 mill), Facebook (500 mill) og LinkedIn (65 mill). 7 av 10 tenåringer og unge voksne bruker sosiale nettsteder viser en undersøkelse av Pew (2010).
2. Folk elsker den ‘virkelige verden’
   Det har vi alltid gjort, men nå kan vi være online der vi før var offline og møte mennesker av kjøtt og blod i stedet for aliaser og avatarer. Det er enklere, billigere og behageligere å reise enn før, og med nettet på over alt er det enklere å komme i kontakt med likesinnede.
3. Et info-lag over hverdagslivet
   Gjennom mobile enheter har vi muligheten til å være online døgnet rundt og når vi beveger oss. Info-laget, info-infrastrukturen som lar oss få tilgang på innhold som har blitt bygd opp over mange år, har “skapt et område hvor det å følge, finne, spore, komme i kontakt med, og til sist (spontant) treffes i den virkelige verden med interessante kjente og ukjente mennesker vil være enkelt, automatisk, instinktivt, bekvemmelig og til og med naturlig.”

Eksempler på tjenester som utnytter denne trenden:

Trendwatch nevner en drøss, men noen av de mer interessante kan vi oppsummere her:

• Loopt Mix lar deg finne og chatte med folk i nærheten. Du har din egen profil, du kan like o “tagge” innhold og legge til favorittkontakter.
• Twitter Places lar deg “tagge” dine tweets med konkrete lokasjoner som for eksempel restauranter, sportsarenaer eller landemerker.
• StreetSpark lar deg connecte med folk i nærheten som deler dine interesser ut fra profilen din. Når en matchende person kommer i nærheten vil du se foto og litt grunnleggende informasjon. Hvis begge klikker ‘ignite’ kan dere se mer info om hverandre og chatte.
• Dopplr hjelper reisende med å dele sine personlige og forretningsmessige reiseplaner med andre de stoler på, noe som gir dem muligheten til å se når planene deres overlapper hverandre, og planlegge å treffes.

Klar for å ta neste steg?

Forretningsmulighetene er mange og omtrent kun begrenset av fantasien og lovverket. Hvordan kan du utnytte teknologien til å få folk til å massemingle omkring ditt konsept eller noe som binder dem sammen? Les gjerne hele rapporten til Trendwatch, for den er spekket med detaljer.

Driver du med ren online-business gir Trendwatch følgende råd:

…omfavne den virkelige verden, ved å bygge et midlertidig eller permanent virkelig, fysisk nærvær. Når alt kommer til alt ønsker enhver bedrift å være der kundene (fysisk) er.

Erlend Førsund (@forsund) er nordisk markedssjef i Kaimann Nordic AS (www.kaimann.no) og redaktør i Markedsheltene.no.

Beslektede artikler:

1. Det neste store innen sosiale medier og markedsføring Er "Utvidet virkelighet" (Augmented Reality) det neste store innen sosiale...
2. Trender innen markedsføring for 2010 Hva vil prege de bedriftene og merkevarene som gjør det...
3. Spennende marketing fra klesbransjen Hvordan 3 amerikanske kleskjeder bruker nye medier til å selge...

I sommer presenterte TNS Gallups InterBuss i Aftenposten 9.juli – 09, det første helhetlige tallmaterialet om nordmenns bruk av sosiale medier. Den viste at bruken av sosiale medier har fått et voldsomt omfang i Norge. Litt senere nå i høst presenterte Dataforeningen i samarbeid med bransjeorganet Kampanje den 22.september, en undersøkelse som dokumenterte at kun 15 % av norske virksomheter har implementert strategi for bruk av sosiale medier.

Debatten i ettertid viser at virksomheter er i en prøve og feile fase når det gjelder sosiale medier, samt at ulike byråer er uenige om bruk og nytte. Med inntog av de sosiale medier har kommunikasjon blitt enda mer krevende. En ny form for kommunikasjon hvor det ikke bare er avsender, men også mottaker som setter agendaen.

En undersøkelse fra The Economist i februar 2009 viser at organisasjoner uten en strategi for informasjonsstyring har store problemer med informasjonshåndteringen. Mer enn noen gang før, lever vi i et informasjonssamfunn og informasjon fra virksomheter bidrar til dens verdiskapningen både på lang og kort sikt. Sosiale medier byr på mange muligheter, men er også for enkelte virksomheter en kommunikasjonsutfordring både internt og eksternt i organisasjonen i det å håndtere og bruke disse mulighetene på riktig måte.

Det er enkelt å opprette en profil og være tilstede på de ulike sosiale arenaer, men hvordan skal tilstedeværelsen håndteres og omsettes til verdi for de ulike virksomheter? Det nytter ikke her å kikke på konkurrenten og kopiere blindt – det bør skreddersys til den enkeltes virksomhets forretningsmodell, mål og ressurser. De virksomheter som har utmerket seg positivt, har vist evne til å våge å teste ut ulike virkemidler via sosiale medier, samt at de har ressurser til både håndtere og videreutvikle de tiltak som prøves. Dette satt i system med øvrig tradisjonell PR og marketing har vært både en brobygger mellom tradisjonell og ny media, samt skapt forståelse og erfaring i hvordan bruke f. eks Facebook.

For enkelte virksomheter har dette resultert i økt omsetning og styrket omdømme i form av at de har vist sine kunder at de lytter på f. eks bloggerne og Facebook aksjoner, og endret på produktene sine som følge av dette.

Et annet eksempel på vellykket bruk av sosiale medier, er bloggen til Stormberg med daglige(oppdateringer og rik bruk av multimedia. Twitter( brukt som både toveis kanal (kundeservice, samtaler, innovasjon, B2B)(og til nyhets og tilbudsoppdateringer. Facebook-profilen har over 7000 fans og gir rom for samtaler,(forum, events, tilbud, bilder og videoer.

Det er en bekreftelse overfor kunder som viser at de blir sett, hørt og respektert på en annen måte enn før, og bidrar til styrket omdømme, posisjon og salg for virksomheten. De har med andre ord vist at de håndterer dialogen som er via sosiale medier, og at de har skjønt at det må ageres på en annen måte enn tidligere i tradisjonell pr og markedsføring.

Plattformer som Twitter og Facebook vil utvikle seg teknologisk og i omfang, samtidig som aviser og tv-redaksjoner fortsetter å redusere sine redaksjoner i takt med synkende antall seere, sviktende annonseomsetning og abonnenter. Media og brukervaner endres fortløpende og gir sosiale medier stadig mer betydning og plass i takt med økt bruk. De virksomheter som ennå ikke har lagt noen strategi for sosiale medier, vil etter min mening oppleve både tap av posisjon, omdømme og salg. Det kan bli dyrt for de som kommer heseblesende etter uten erfaring, men svært lønnsomt på alle måter for de som har satt mål og mening ut i livet på den sosiale media arena. Monolog funker om du ikke er så veldig interessert i kunden din, dialog som sosiale medier gir mulighet til, skaper relasjon som beriker både din virksomhet og din kunde.

Artikkelen er gjengitt med artikkelforfatterens tillatelse og er tidligere publisert i Kampanje.

Birgitte Førsund er kommunikasjonsrådgiver innen sosiale medier i iMojo PR og er tidligere nestleder i Schjaerven PR.

Beslektede artikler:

1. Effekten av sosiale medier En ting er å bruke det sosiale nettet på riktig...
2. Hvor mye tid skal brukes på sosiale medier for å lykkes og hva definerer suksess? 1 av 2 markedsførere bruker nesten én arbeidsdag i uken...
3. Sosiale medier og ærlighet Bud nummer 1 når det gjelder sosiale medier og markedsføring:...

Vær ekte og troverdig

Jeg har tidligere snakket om TET – teorien: ”For å oppnå langsiktige relasjoner kreves det tillit, og det oppnår man ved å bruke tid, vise ekthet og være troverdig. TET-teorien som jeg kaller den.”

Stikkord for kommunikasjon og PR i sosiale medier er tid, relevans, ekthet, troverdighet og personlighet. Skal du nå din målgruppe er du avhengig av å være ærlig. Det å bli tatt i bløffing for et bedre produkt eller merkevare, er alvorlig for omdømmet. Men like ille er om du blir tatt i ufine og uærlige kommunikasjonsmetoder. Innarbeid en åpenhetskultur og si ting sånn som de er. Blir du tatt for å være uærlig, kan skaden på omdømmet bli meget stort, og du må jobbe lenge og hardt for å oppnå troverdighet igjen.

Gi merkevaren en personlighet

Hvis jeg skal sammenligne merkevarens kommunikasjon med emballasje på varer i butikken, handler det om å finne den mest effektive og smakfulle, samtidig som man benytter seg av den mest nødvendig mengde emballasje. Er det et lavkvalitetsprodukt, hjelper det ikke å pakke det inn i en stor og fancy eske med masse farger for å gi det bedre kvalitet.

Det er på dette området foretak og byråer kan gjøre de største feilene, derfor er det meget viktig å snakke om merkevarens personlighet og hva den skal stå for. Samtidig er det viktig at ansatte også får vise sin personlighet. Mange merkevarer oppnår troverdighet gjennom merkevarens personlige representanter, altså de som jobber i foretaket.

Tror vi må hente “Ikke mere snikk-snakk, …”* fra glemselen!

Her er to filmer hentet fra Skapa.se din blogg. Her lykkes de å kommunisere ærlighet på en fin måte:

Se også “Ikke noe snikk-snakk, Bjellands hermetikk, takk!” fra NRK.

Forsidefoto: Ribena Wrath (Flickr, CC)

Sølvi E. Suongir blogger om markedsføring, sosiale medier og kommunikasjon på suongir.blogspot.com. Du kan følge henne på Twitter hvor hun tvitrer under navnet @Suongir

Beslektede artikler:

1. Det neste store innen sosiale medier og markedsføring Er "Utvidet virkelighet" (Augmented Reality) det neste store innen sosiale...
2. Sosiale medier og forteller-tradisjonen Ligger det en spennende historie bak din merkevare eller det...
3. Effekten av sosiale medier En ting er å bruke det sosiale nettet på riktig...

Så hvorfor er det slik at Stormberg har greid å integrere sosiale medier inn i sin markedsføring, mens andre er enda helt fraværende eller har gjort mer eller mindre halvhjertet forsøk?

Stormberg valgte ganske tidlig å delta i sosiale medier. Markedsføring via sosiale medier representerer en ny måte å tenke, men også utføre markedsføring på og det er nettopp dette punktet som er vanskelig for nybegynnere. Stormberg har greid overgangen helt fint. Jeg har benyttet metaforen ”Det å tråkke opp løypa” flere ganger, og som alle som har gått på ski vet – det blir lettere å gå for den som kommer etter. Det er helt klart at det innebærer alltid en viss risiko med å være først ute, men jeg ser allerede nå at Stormberg kommer nå til å høste store fordeler av å være først ute. Det er ingen tvil om at deres inntreden i sosiale medier har vært med på å styrke merkevaren deres

Det trenges ingen spesielle kunnskaper eller teknologisk innsikt for å greie seg fint i sosiale medier, men riktig nok krever det ”sosiale antenner” for å bygge relasjoner. Nå er Stormberg en ganske utadrettet bedrift og viser engasjement på en rekke områder. Det egner seg dårlig med rent produkt- og salgsprat i sosiale medier, og Stormberg har en fordel med at de er opptatt av og viser engasjement på en rekke samfunnsområder. Videre deler de av sin kunnskap omkring “turlivet”. Her har de mye stoff å ta av!

Jeg vil nok fastslå at mye av suksessen skyldes en synlig og entusiastisk leder, som engasjerer seg på en rekke områder. Lederen Steinar J. Olsen har nå fått flere kanaler for å belyse sine ”hjertesaker”. Stormberg har konsentrert sin deltakelse i sosiale medier rundt om sin blogg, Facebook fanpage, YouTube og flere Twitterkonti, og deres bedriftskultur har gått lett å overføre til sosiale medier. Deres engasjement i sosiale medier dreier seg først og fremt ikke om salg og produktvisning. Det er nettopp her den største fallgruven i sosial medier ligger.

En helt fastlagt og bevisst strategi for sosiale medier har nok Stormberg ikke hatt. Men samtidig har de prøvd seg litt frem og noen tanker har de helt klart gjort seg underveis. Steinar J. Olsen svarer i en av sine videobloggposter, at har bevisst valg å kle seg i klesplagg som ikke er av den nyeste kolleksjonen. Han ønsker ikke at fokuset skal være produktene, men budskapet. De har også funnet frem til at “det enkle er ofte det beste” i sosiale medier. De har blant annet et helt enkelt design på bloggen, videopostene er tatt i farta og har “god nok ” kvalitet og så videre.

Stormberg oppdaget relativt tidlig at sosiale medier ikke dreier seg om kringkasting av produktinformasjon eller salgsprat, men om toveis kommunikasjon. Her har de justert sin strategi etter hvert, jeg har registret en viss endring over tid. De er flinke til å overvåke hva som sies om merkevaren i sosiale medier. Det at de viser at de lytter på hva kundene har og si, samtidig som de responderer raskt er viktig. Ved flere tilfeller har de gått inn og bedt om tilbakemelding og forsøkt å utbedre ting. Bloggposter er flittig kommentert. En deltakelse i sosiale medier er dømt til å mislykkes hvis man ikke inviterer til dialog.

Stormberg har integrert sosiale medier inn i organisasjonsstrukturen, men de startet i det små og utvidet etter hvert. Sosiale medier krever at man oppdaterer relativt ofte, men også produserer stoff selv. Arbeids- og rollefordeling vil nok endres etter hvert, og jeg antar at flere vil komme på banen i tillegg til de tre som holder blogg, Facebook og Twitter oppdatert. Stormberg har ved sin deltakelse i sosiale medier tenkt langsiktig, vært ekte og fremstår nå som meget troverdige. Det blir spennende å følge dem videre.

Å lykkes med markedsføring i sosiale medier er ikke spesielt vanskelig, men det krever at man har “sosiale antenner”.

Sølvi E. Suongir blogger om markedsføring, sosiale medier og kommunikasjon på suongir.blogspot.com. Du kan følge henne på Twitter hvor hun tvitrer under navnet @Suongir

Beslektede artikler:

1. Spennende marketing fra klesbransjen Hvordan 3 amerikanske kleskjeder bruker nye medier til å selge...
2. Slik får du henne til å søke på din skole 5 elementer du bør ha for å øke søkermassen til...
3. Effekten av sosiale medier En ting er å bruke det sosiale nettet på riktig...

Som skikjører og kommunikasjonsrådgiver, med sosiale medier som spesialfelt, er det med stor glede at jeg ser at flere av de store skisentrene har begynt å kommunisere med kundene sine på Facebook via Fanpage.

Jeg mener at denne typen tilstedeværelse kan trekke kunder. For oss med skiabstinenser er det viktig å få info om snøforhold, sesongåpninger, arrangementer, tilbud og andre ting som skjer. Det handler om å inspirere til skiopplevelser og legge informasjon til rette i de kommunikasjonskanalene som folk flest bruker.

Det er meldinger som dette som gjør at jeg får lyst til å skulke jobben og hive meg i bilen.

Det er ikke bare Hemsedal (4703 fans) som er flinke. Trysil (18532 fans), Kvitfjell (583 fans), Nesbyen (399 fans) og Hovden (1303fans) har også skjønt hvordan man girer opp folk til å komme på besøk. Noen eksempler ser du under:

Trysil har i skrivende stund 18532 fans som de kan nå ut til med sine gla´meldinger. Med 249 “like” ser de ikke ut til å gå i spam-fella heller.

Er det snø i Kvitfjell allerede? Det hadde jeg neppe merket meg om jeg ikke hadde fulgt dem på Facebook.

Greit å vite fra Nesbyen Alpinsenter.

Ligger an til tidlig sesongstart hvis du er fra det glade sørland!

Ovennevnte eksempler viser hvordan man kan nå ut til kunder effektivt, enkelt og billig. Genialiteten til Facebook Fanpage gjelder ikke bare for skianlegg, disse eksemplene har overføringsverdi til andre bransjer også. Alle som retter seg mot forbrukere bør ha et bevisst forhold til Facebook.

Nå gleder jeg meg bare til å komme meg på ski og vil takke ovennevnte for inspirasjonen. Samtidig oppfordrer jeg Hafjell, Norefjell, Tryvann, Voss, Narvik, Ål, Varingskollen og Geilo til å opprette Fanpage og si i fra til oss skikjørere om når snøen laver ned!

Henrik Mühlbradt er medgründer og kommunikasjonsrådgiver i PR-byrået Colt Kommunikasjon (www.coltpr.no), som har spesialisert seg på PR i sosiale medier.

Beslektede artikler:

1. Slik setter du opp en Facebook-kampanje på 5 minutter Markedsføring på Facebook ved hjelp av annonser (Facebook Ads) kan...
2. Hvordan leser folk websiden din? Guruen på fagområdet eyetracking, Jakob Nielsen, har funnet at folk...
3. Effekten av sosiale medier En ting er å bruke det sosiale nettet på riktig...

Her er noe av det vi har oppnådd ved hjelp av NRKbeta og bruk av sosiale tjenester som for eksempel Twitter, Facebook og Flickr.

1. Publikum og klikk

For et mediehus er det viktig å nå ut til folk. På TV og radio teller vi lyttere og seere. På nett teller vi klikk og unike brukersesjoner. Ved å bruke sosiale tjenester på riktig måte kan du drive trafikk til nettsiden din.

For NRKbeta er det spesielt Twitter som har drevet trafikk direkte til siden vår. Det handler nok mye om vårt publikum og det faktum at nettop Twitter er en tjeneste de bruker mye. På Twitter sørger vi for å poste en kort ingress og link til alle våre artikler. Det er automatisert og i utgangspunktet veldig enkelt.

Det fungerer spesielt bra for NRKbeta fordi vi ikke poster så mange artikler. Skal du benytte en slik funksjonalitet når du har høy publiseringstakt bør du kanskje lage et system som samler opp flere artikler eller en oppsummering. Alt for mange artikler i en twitterstrøm er en effektiv måte å bli kvitt folk som følger deg.

Men det er ikke nok å bare sette opp en automatisk posting av artikler. Vi bruker også Twitter som en kanal for å kunne kommunisere med leserne våre. Vi prøver så godt vi kan å svare når folk spør og bruker også twitter til å dele informasjon og spørsmål som ikke finnes på NRKbeta.

For ikke lenge siden ga vi dere et innblikk i våre trafikktall. Tar jeg ut tall for NRKbeta siste året ligger Twitter på fjerdeplass og Facebook på tiendeplass i listen over nettsteder som sender oss trafikk. Siste året har vi fått 50 000 besøk fra Twitter og 13 000 besøk fra Facebook.

2. Markedsføring

Vi bruker ikke NRKbeta i stor grad til markedsføring. Selv om vi ser at vi etter hvert kan drive trafikk og skape blest om NRKs produkter også her. Når det gjelder markedsføringseffekten av sosiale medier er det andre som bruker det bedre og mer aktivt enn oss. Og det er ingen tvil om at brukt på riktig måte kan sosiale tjenester på nettet gi stor markedsføringsverdi. Gjennom innhold som spres i stor skala på nettet eller gjennom å la publikum være med å anbefale produkter og tjenester.

3. Kunnskap

NRKbeta ble ikke laget hovedsaklig for å skaffe trafikk. Vi hadde et ønske om å komme bedre i kontakt med publikum. Fordi det alltid er noen der ute som kan mer enn deg kan dette lønne seg. Gjennom erfaring med egne blogger så vi at ved å dele kunnskap og spisskompetanse var det mulig å få folk til å dele av sin kunnskap tilbake.

Og nettop det har fungert veldig bra med NRKbeta. Kommentarene og diskusjonene holder et svært høyt nivå og tilfører så og si alle artiklene verdifull informasjon. Både for oss som skrev artikkelen og for de andre leserne.

Senest i går skrev Anders Hofseth om hvordan han fikk hjelp til å modellere skyer i værmeldingene på yr.no. Tidligere har vi fått innspill og hjelp til å sette opp egen torrent-tracker, forbedre nettsidene til NRK Super, få innspill til forsiden og gode refleksjoner rundt fildeling. Og det er bare en mikroskopisk del av all informasjonen og kunnskapen vi har fått av våre lesere.

4. Rekruttering

Ved å skrive om hva vi jobber med og hvordan vi har det treffer vi folk som er interessert i å arbeide med noe av det samme. Vi får jevnlig forespørsler om hva som må til for å kunne jobbe med nett i NRK. Vi har klart å vise sider ved det vi holder på med som man ikke får vist i stillingsannonser eller daglig kommunikasjon ellers.

Å gi folk et innblikk i hva du eller din bedrift holder på med kan tiltrekke seg veldig gode folk.

5. Faglig autoritet

Dette er en effekt som vi ikke tenkte på da vi startet. Men ved å dele spisskompetanse utover bedriftens grenser får dere vist hva dere kan på en helt annen måte enn gjennom skryt i pressemeldinger og tradisjonell markedsføring.

For vår del har dette ført til at vi blir invitert med for å komme med innspill og råd i fora der vi ellers ikke ville fått innpass. Steder der vi kan være med å tilrettelegge og forme både politikk, strategier og fokus i vår egen bransje.

Men bunnlinjen da?

Av de fem nevnte effektene er det bare klikktall og markedsføring som kan måles mer eller mindre direkte på bunnlinjen. Det er vanskeligere å bevise verdien av kunnskap, rekruttering og faglig autoritet. Dette gjør det nok ofte vanskelig for bedrifter å legge inn det som kreves av innsats og tålmodighet for å bygge opp verdi innen sosiale medier.

Om ikke annet er dere nå klar over at det finnes flere effekter enn klikk og reklame. Og noen av dem kan ha meget høy verdi selv om den ikke er så lett å måle.

Har dere andre erfaringer? Andre viktige effekter? Eller gode eksempler på hvordan noen av dem som er beskrevet her fungerer for dere?

Eirik Solheim er prosjektleder og medieutvikler i NRK Beta. Eirik twitrer som @eirikso og blogger på eirikso.com – denne artikkelen ble først publisert på NRK Beta.

Beslektede artikler:

1. Sosiale medier og ærlighet Bud nummer 1 når det gjelder sosiale medier og markedsføring:...
2. Verdiskapning i sosiale medier Det kan være fatalt å ikke ha en strategi for...
3. Det neste store innen sosiale medier og markedsføring Er "Utvidet virkelighet" (Augmented Reality) det neste store innen sosiale...

Hvordan 3 amerikanske kleskjeder bruker sosiale medier.

Det er mange spennende casestudier på nettet som kan gi inspirasjon til oss markedsførere når vi jobber med å få fremmet våre egne produkter og tjenester.

Vi skal nå se på hvordan kleskjedene bruker nye plattformer og medier for å løfte salget på kort sikt og hvordan de på lang sikt klarer å bygge relasjoner til sine kunder.

The Gap

Den amerikanske kleskjeden The Gap kjørte i august en kampanje med tittelen «Born to Fit» for sin nye kolleksjon med jeans.

Facebook var kampanjens «hot spot» og all kommunikasjon både off- og online skulle drive folk dit. De droppet TV-reklame til fordel for webannonsering, printannonser, boards, kinoreklame og sosiale medier.

Den nye kolleksjonen med jeans ble kalt «1969» og Gap ønsket å møte moteinteresserte på et sted der de allerede snakket om mote. På Facebook treffer du Gap sin «fit-ingeniør» som i en video forteller om hvordan Gap har bygget kolleksjonen opp fra bunnen og gir deg en feel for hvilket fit som passer for deg.

FB-siden lot lesere laste opp egne bilder og videoer med sine egne «born to» budskap. «Born to Fit» er også temaet i annonser som har blitt plassert på bloggpartnere som Glam.com, PopSugar, Mashable, Thrillist og Idolator. Med punchline’n «Born to…» spilte man på hva hver enkel bloggpartner var født til å gjøre.

For iPhone ble det laget en app som heter StyleMixer. Den lar brukeren mikse og matche klær og connecte med venner på Facebook-siden til Gap. App’en vil også gi brukerne overraskelser hver gang de nærmer seg en Gap-butikk.

Gap vil måle ROI etter hvor mye forbrukerne interagerer med merkevaren. Forhåpentligvis vil kampanjen hjelpe Gap som har opplevd en nedgang i salget de siste to årene og gi payback for kjedens prioritering av produktutvikling nå på bekostning av reklame.

Polo Ralph Lauren

Ralph Lauren lanserte nettopp en iPhone-app de kaller Rugby. Last opp et bilde av deg selv og prøv jakker, overdeler og bukser mens du kan justere hudfarge, hår og bakgrunn.

Når du har oppnådd et «look» du er fornøyd med kan du dele det med vennene dine eller kjøpe antrekket. Innen 72 timer ringes du opp av en hyggelig person fra Ralph Lauren som spør deg om ditt kredittkortnummer.

Applikasjonen er også integrert med touch-screen-vinduer i butikkene, på merkevarens egen hjemmeside og mobilsite.

Man kan også stemme på andres «look» og Ralp Lauren presenterer daglig «the look of the day» på tvers av sine kanaler.

Klesprodusenten sparket i gang kampanjen med en e-post sendt ut til sin kontaktdatabase. Det var allerede online buzz i gang da mailen var ute, for kvelden før hadde de arrangert en happening i en Ralph Lauren butikk i New York for utvalgte bloggere.

I følge klesgiganten er det første gang at en Ralph Lauren kampanje produserer brukergenerert innhold i fire kanaler: mobil, web, terminaler i butikkene og interaktive vindusutstillinger.

Bonobos

Den to år gamle 100 % webbaserte klesprodusenten Bonobos bruker Facebook, Twitter og en dynamisk blogg til å kommunisere med sin kundebase. De har ingen butikker eller prøverom. Alt skjer foran skjermen.

Bonobos tar kundefeedback dødsseriøst og bruker input fra kundene til å avgjøre hvilke klær de skal produsere, hvordan de skal selge dem og hvorvidt klær de allerede selger passer og føles for kundene.

I sin nye kampanje «Tweet4Trunks» gir de daglig ut en badebukse via Twitter. For å være med i trekningen må du svare på spørsmål som Bonobos bruker i utviklingen av selskapet.

Kampanjen økte antall followers på Twitter med 300 prosent. Herfra ble trafikken ledet til en blogg med daglige tilbud og kampanjer som lar leserne få gavekort og gratis klær.

Nøkkelordet for Bonobos sin satsning på sosiale medier er input, ikke output (les: reklame!). De er på nettet for å lytte, for så å levere.

Sin første suksess hadde selskapet med en Facebook-kampanje hvor de solgte bukser i fargene til baseballlaget Chicago Cubs. Målgruppen var menn i alderen 18-40 år som bodde i Chicago og nevnte Cubs i profilen sin.

Kundeservice er hjørnesteinen i Bonobos sin suksess, og på dette området har de rappet både inspirasjon og ansatte fra Zappos.com. Kunder blir oppfordret til å bestille flere størrelser av et produkt og returnere dem som ikke passer helt gratis.

Bonobos har altså nådeløst knust en stor barriere for netthandel, nemlig ulempen med at du ikke kan prøve klærne på. Hvorfor må du det? Bestill alle størrelsene heller?

P.S.

Mens jeg skrev denne artikkelen ramlet det inn en mail fra marketingguru Bill Glazer. Er du interessert i å høre CEO i Zappos.com fortelle om deres fantastiske suksess grunnet ydmyk kundeservice kan du gå til denne linken. Ved å gi fra deg e-post adressen din får du tilgang til videoen fra et seminar folk betalte tusenvis av kroner for å delta på.

Kilder:
Clickz.com – The Gap Steps Up to Social Media in New Denim Campaign
Clickz.com – Ralph Lauren Targets iPhone Users And Store Patrons
Clickz.com – Bonobos Takes DIY Approach to Social Media Marketin

Pingbull er et dialogbyrå (dialog.pingbull.com) som hjelper bedrifter med relevant, kreativ og lønnsom markedsføring.

Beslektede artikler:

1. Massemingling: Ny trend gir nye muligheter innen marketing Å være online er ikke lenger synonymt med ensomhet og...
2. Effekten av sosiale medier En ting er å bruke det sosiale nettet på riktig...

Hvordan markedsførere bør tenke PR i forhold til sosiale medier.

Da Malcolm Gladwell anvendte Pareto’s 20/80 prinsipp til kommunikasjon for å identifisere enkelte trekk ved de få mennesketypene som kan påvirke andre, og til og med kan starte sosiale epidemier, ble det en vekker for mange markedsførere. Det burde det i det minste ha vært. I sosiale medier er hvem du er koblet til viktigere enn hvor mange.

Målinger av digital kommunikasjon burde nå ha blitt rent kvalitative, og ikke minst, håndgripelige. Men vi kan ikke se at det skjer i dag. Innflytelsen måles fremdeles med de store tall: Facebook må være den mest optimale arena for å annonsere på, tross alt er det den største plattformen for sosiale nettverk. De som har tusenvis av tilhengere på Twitter anses som de beste ambassadørene, blogger med mest trafikk er plutselig på alles VIP-lister, og blir bombardert med kommersielle tilbud.

Markedsførere prøver tilsynelatende å nå ut til de “vital few”, men da gjelder de samme gamle prinsippene som alltid: Jo mer eksponering – desto bedre. Men i virkeligheten er ikke det bare det sosiale nettet som er svært fragmentert – det er også nivåene av personlig innflytelse.

Det er opinionsledere i alle mulige nisjer, og noen av disse har kanskje ikke tusenvis av lesere, men kan likevel være viktige i en markedsføringssammenheng. Muligheten ligger i andre typer relasjoner disse små påvirkerne har med sine nettverk. De påvirker sine lesere på et mye mer intimt og personlig nivå, fordi de har en sjanse til å engasjere seg med hver eneste av dem. Og på den annen side, som Shirky sier det: ‘the larger the group, the more significant [the] asymmetry [of communication] and disconnection will become‘.

Dernest er sjansen for at bra innhold blir spredt videre ganske høy; det er et stort ego-boost å være en av de få som oppdager kvalitetsinnhold, i motsetning til bare å være en av hundrevis av retweets. For det tredje er disse småskala påvirkere sannsynligvis mye mer mottakelig for kommersielle meldinger, enn de mest etterspurte toppbloggerne.

Og til slutt, ved å nå ut til disse nisje-påvirkerne er det mer sannsynlig at du treffer spikeren på hodet når det gjelder målgruppen din.

Så i stedet for å bruke den gamle listen over toppbloggere å sende din melding til, bruk litt ekstra tid på å utforske din lokale bloggosfære. Du vil bli overrasket over å se hvor mye mer kreativ, målrettet og skreddersydd din bloggerkampanje kan være.

Helena Makhotlova er kommunikasjonsrådgiver i PR-byrået Colt Kommunikasjon (www.coltpr.no), som har spesialisert seg på PR i sosiale medier.

Beslektede artikler:

1. Effekten av sosiale medier En ting er å bruke det sosiale nettet på riktig...
2. Sosiale medier og ærlighet Bud nummer 1 når det gjelder sosiale medier og markedsføring:...
3. Verdiskapning i sosiale medier Det kan være fatalt å ikke ha en strategi for...