Skriv en e-bok som er spisset mot den nisjen du henvender deg til.

Sett en prislapp på den, for eksempel 199 kroner.

Kontakt relevante kanaler og fortell dem at de i et begrenset tidsrom kan tilby sine medlemmer/abonnenter e-boken til en rabattert pris på 99 kroner, og at du vil betale dem 100% salgsprovisjon.

Dette er vinn-vinn mulighet for alle tre parter. For deg, som får mange nye navn på listen din, helt gratis. Og for samarbeidspartneren din, som får beholde hele salgsinntekten. Og for sluttkunden, som skaffer seg en rabattert e-bok som selvsagt er verdt hver krone og mer til.

Vi plukket opp denne teknikken hos tekstforfatter Bob Bly, som har hatt suksess med metoden i USA. På ti dager solgte han nesten 900 e-bøker gjennom én kanal på denne måten.

Denne metoden kan du bruke med andre produkter enn e-bøker. E-kurs hvor du kombinerer bruk av e-post og websider (hvor du kan benytte deg av video) er også populære.

Verdien på navnene du får inn med denne metoden er også ganske høy sammenlignet med andre, fordi de har betalt penger for å få tilgang til din kompetanse. Når du først har brutt den barrieren (krone-barrieren) er det enklere for kunden å bruke litt mer penger neste gang. På deg.

Lykke til!

Pingbull Dialog er et kreativt, prisbelønt dialogbyrå (pingbulldialog.no) som hjelper bedrifter med relevant, kreativ og lønnsom én-til-én markedsføring. Pingbull twitrer på @PingbullNO og @PingbullSE.

Beslektede artikler:

1. Hvordan bør nyhetsbrevet se ut? Dette bør du vite om e-ppost, nyhetsbrev og design!...
2. Hvordan bruke e-post i markedsføring E-post markedsføring er mer enn bare nyhetsbrev....
3. Hvordan små bedrifter kan vokse Lær av de stores strategiske valg og skap vekst i...

Mobilmarkedsføring er ikke vanskelig å sette seg inn i. Mobilmarkedsføring har egentlig ganske enkle begreper som de fleste med hodet på nogenlunde rett plass enkelt kan sette seg inn i…

Men når ekspertene (mobilmarkedsførere, interaktive konsulenter, rådgiver for elektroniske kanaler eller hva nå de måtte kalle seg) snakker om mobilmarkedsføring, er det sjelden man gir svar på de enkleste spørsmålene.

Her er svar på noen av spørsmålene du ikke tør stille, men gjerne vil ha svar på.

Hvem kan jeg sende SMS til?

Alle som har gitt deg lov. (Det betyr at de som oftest har sendt deg en SMS)
Om de ikke har gitt deg lov, må de være dine faste kunder og du sende informasjon til de

Hvordan innhenter jeg samtykke?

a. Kunden sender deg en SMS
b. Kunden skriver inn en kode på et nettskjema de har mottatt på SMS

Underskrifter på fysiske ark fungerer, men ikke bruk det. Det er uhørvelig tungvint og gir mer stress enn kos.

Hva kan/bør jeg sende?

Informasjon du selv ville like å motta og som gir en reell verdi til mottaker. Se også Huskeregler for mobilmarkedsføring

Hvilke muligheter har jeg til å sende informasjon?

Tre hovedmetoder:

• SMS: det vet du hva er. 160 tegn.
• MMS: en avansert SMS med bilde, lyd og tekst. De fleste kan åpne denne
• WAP-push: en link til video, WAP-side (se wap/mobilt internett lenger ned) eller annet. . WAP-siden kan være din hjemmeside på mobil.

En SMS kan også ha link til en WAP-side, men denne blir uansett sendt som en vanlig SMS. Ved en WAP-push er hele beskjeden en stor link, i en SMS er bare akkurat bokstavene som utgjør linken mulig å bruke til link.

Hvordan vet jeg om kundene bytter nummer?

Det er som regel tre måneders ventetid fra et tlfnr blir sagt opp til en annen person får det. Dersom du sender meldinger minst hver tredje måned, får selskapet du sender ut meldinger via beskjed om meldingen kommer fram. Gjør den ikke det, skal nummeret slettes (skjer ikke dette hos deg nå – bytt firma)

Hva bør jeg gjøre hvis jeg er usikker om jeg kan sende mobilmeldinger til en gruppe mottakere?

Snakke med noen som har peiling og hør på rådene de kommer med. Det sparer deg for tid og penger. Et skikkelig selskap gir deg råd billig.

Hva er forskjellen på WAP og mobilt internett?

Når du surfer på nett på mobilen kan du enten gå på det vanlige nettet eller små sider spesielt tilpasset mobilen. De små sidene kalles WAP eller mobilt internett blant de som ikke liker ordet WAP. Om man surfer på vanlige internettsider gjennom, f.eks Opera Mini, er du på nett med mobilen.

Her er det garantert utelatt mange dumme spørsmål. Har du noen dumme spørsmål du vil ha svar på?

Geir Sand Nilsen er guru i mobilmarkedsføring. Han er leder for mobilnettverket i NORDMA og med i mobilgruppene til INMA og Mobile Monday. Geir etablerte sammen med Cato Gullichsen InCent Pte Ltd og leder i dag InCent Norge. Selskapet har hovedkontor i Singapore. Geir tvitrer under brukernavnet @geirsand.

Forsidegrafikk av malias (Creative Commons)

Ingen beslektede artikler.

Jeg hørte ordet twebsite for første gang i dag. Du lurer kanskje hva det er? Man benytter Twitter til sin ”hjemmeside”.

Nå hevder et australsk byrå, BCM, at de er først ute med å lansere den aller første hjemmesiden på Twitter. De gjør dette som ledd en kampanje for lansering av sin nye internettside, og benytter twebside i mens. Altså, dette er en kortsiktig løsning.

Twebsiten består egentlig av 8 ulike brukerkontoen, hvorav man følger 7 andre på en. ”Hovedsiden” er @BCM_Welcome, med på følgende brukerkontoer som @BCM_Interactive, @BCM_About_Us, @BCM_CaseStudies, @BCM_Print, @BCM_Television, @BCM_Blog, @BCM_Contact_Us.

Det hele virker utrolig tungvint, men det er en god ide for å få oppmerksomhet. Men de poengterer at det er viktig med at man lett kan ta seg til ulike plattformer i sosiale medier uten for mye styr, og med litt ved å tenke nytt kan skape nye løsninger.

Mange reklamebyråer har forsøk på liknende stunts f.eks Moderista tilbake i 2008, når folk googlet Moderista og klikket på linken, kom google siden opp på nytt. Denne gangen ser det ut som det er kommet et slags virus. Øverst til venstre finner du navigasjonsbokser som tar deg videre til ulike sider som Facebook og blogg. Hovedtanken er at man skal være “siteless”.

I sommer hørte vi om reklamebyrået BooneOakley som valgte sin YouTube kanal som hjemmeside. (Se siden nedenfor)

Spørsmålet mitt nå er om det kanskje er tilstrekkelig med velge seg ut en plattform i sosiale medier for å nå frem med sitt budskap? Vanskeliggjør ikke dette dialogen? Er standarden satt ved å være tilstede på Facebook, Twitter, blogg og hjemmeside?

Sølvi E. Suongir blogger om markedsføring, sosiale medier og kommunikasjon på suongir.blogspot.com. Du kan følge henne på Twitter hvor hun tvitrer under navnet @Suongir

Beslektede artikler:

1. Sosiale medier og ærlighet Bud nummer 1 når det gjelder sosiale medier og markedsføring:...
2. Slik får du henne til å søke på din skole 5 elementer du bør ha for å øke søkermassen til...
3. 7 ideer til dialog-markedsføringen din i 2010 9 av 10 SMB-bedrifter vil markedsføre seg via e-post i...

Gratulerer! Du har bestemt deg for å markedsføre deg ovenfor potensielle kunder via epost, mediet som gir desidert høyest ROI. Men, du har ikke en eneste epostadresse til en potensiell kunde. En enormt fristende tanke kommer over deg: Hvorfor ikke kjøpe en liste med epostadresser? Hvis du har tenkt denne tanken er denne artikkelen for deg. Vi ser på fordeler og ulemper og våger oss til sist ut med en konklusjon.

Først… Hva sier loven?

Du har lov til å sende kommersiell epost til dine eksisterende kunder uten å be om tillatelse først. Driver du innen B2C må du imidlertid innhente tillatelse fra privatpersonene du vil sende til. For deg som jobber med B2B skal du vite at du kan sende «ubestilt» epost til upersonlige epostadresser, som for eksempel info@firmaet.no. Men, til en personlig adresse som ola.nordmann@firmaet.no må du først innhente tillatelse. I Sverige gjelder ikke sistnevnte lov, men det spørs hvor lenge det varer.

Fordeler med å kjøpe epostlister:

• Det sparer deg for tid! Fra dag 1 starter du med så mange epostadresser du bare vil.
• Du kan raskt omsette penger på listen din.

Ulempene med å kjøpe epostlister:

• Du vet ikke hvor mange ganger epostadressene har blitt solgt. Du kan bli oppfattet som en av de mange andre spammerne som dukker opp i innboksen til mottakeren.
• Mottaker har aldri bedt om å bli kontaktet av deg. Faren er at du vil bli oppfattet mer som en pest enn en velkommen gjest.
• Hvis dine eposter oppfattes som spam og uønsket kan du, ditt firma og din merkevare bli stemplet som spammer og havne på en svarteliste.
• Kjøpte lister er ofte ikke helt ferske og mange adresser kan være utdaterte, noe som resulterer i en høy bounce-rate (det liker ikke epostleverandøren din). Hvis listen i tillegg er solgt til flere enn deg, altså tungt belastet, kan flere ha skiftet adresse. Det er derfor ofte mye bein og lite kjøtt på kjøpte lister.
• På grunn av de ovenfor nevnte punkter har kjøpte lister en svært lav responsrate.

Hva er alternativet da?

Det beste alternativet etter vår – og mange andres – erfaring, er å bygge lister. Det kan gjøres på mange måter, for eksempel ved å bygge om nettstedet ditt slik at potensielle kunder lett kan legge fra seg sin kontaktinformasjon fordi de oppfatter det du har å tilby som verdifullt og interessant.

Du treffer potensielle kunder på mange arenaer: på nettet, på telefonen, på messer og konferanser eller andre steder. Tenk ut på hvilken måte du kan gjøre det attraktivt for målgrupen din å gi fra seg sin kontaktinfo; gi dem noe tilbake!

Når du bygger listen din på denne måten vil listen din bli langt mer verdifull og effektiv. Fylt av kontaktpersoner som gav deg sin kontaktinfo fordi de følte at du hadde noe av verdi å tilføre dem. (Husk derfor å følge opp med kommunikasjon som lever opp til forventningene du har satt!)

Konklusjon

Vi anbefaler som hovedregel å aldri kjøpe lister med epostadresser. Selv om du raskt kan generere salg kan du også raskt bli stemplet som spammer, bli svartelistet og slik skade din merkevare.

Den sunne måten å skaffe seg epostlister på er å bygge dem på rett måte over tid. Lister over prospekter som selv har bedt om å bli kontaktet av deg er både tilfredse og lønnsomme om du gir dem riktig budskap i rett mengde.

Ville du likt å bli sjekket opp av en singel mann eller kvinne som «kjøpte» telefonnummeret ditt av en kamerat? Tenkte meg det. Lykke til!

Pingbull Dialog er et kreativt, prisbelønt dialogbyrå (pingbulldialog.no) som hjelper bedrifter med relevant, kreativ og lønnsom én-til-én markedsføring. Pingbull twitrer på @PingbullNO og @PingbullSE.

Forsidegrafikk av Ville Miettinen (Creative Commons)

Ingen beslektede artikler.

1. Lett å lære – sparer deg for penger!

Hvis du trives med å bruke Microsoft Word eller andre tekstbehandlingsprogrammer så vil du se på Wordpress som en gammel venn. Du kjenner deg raskt igjen når du redigerer websider og artikler. En logisk meny til venstre og et stort arbeidsfelt til høyre gir deg oversikt og arbeidsglede når du skal legge inn nytt innhold eller vedlikeholde nettstedet ditt. Første dagen har du lært deg det meste. Det betyr at du kan spare tusenvis av kroner på å gjøre små oppdateringer selv i stedet for å sette det ut til byrået.

2. Elsket av søkemotorene – kan gi deg høy ranking på Google!

Google & Co. simpelthen elsker Wordpress. Bruker du Wordpress og publiserer innhold jevnlig vil du kunne merke det godt på rangeringen din på Google. Wordpress er nemlig designet med tanke på nettopp synlighet på nett, og det er ikke en overraskelse for oss at Wordpress nylig fikk 4.9 av 5 mulige poeng i en undersøkelse utført av SEO-firmaet Jajja når det gjelder søkemotorvennlighet.

3. Stålkontroll på statistikken – alltid beredt når ledelsen spør!

Når du logger deg inn på Wordpress får du opp et dashboard som gir deg oversikt over alt som skjer på nettsiden din. Her finner du også statistikken. Wordpress kobles enkelt opp mot Google Analytics (gratis men utmerket webstatistikkløsning) som gir deg nøkkeltallene på antall besøk, sidevisninger, konverteringer osv. Alt popper opp på skjermen din når du logger deg på WP. Veldig beleilig når ledelsen spør om rapporter og tall! Det finnes mange plugins som gir integrering med Google Analytics med varierende grad av detaljerte rapporter. Nedenfor ser du rapporten fra en plugin som heter Google Analyticator:

4. Tusenvis av plugins – gir deg uante muligheter med nettstedet ditt!

En plugin er en tilleggsmodul som du på få sekunder kan laste ned og legge til nettstedet ditt. Eksempler på plugins er påmeldingsbokser for nyhetsbrev, kalendere, avstemninger, spørreundersøkelser, artikkelrating, forum, kontakskjemaer osv. Du finner plugins til omtrent alle slags oppgaver (utenom å mate hunden din), og i skrivende stund ligger det 8247 plugins på wordpress.org og venter på deg. Plugins gir deg muligheten til å utvikle ditt eget perfekte nettsted og eksperimentere uten at det koster deg mye penger, og uten at du trenger å kunne programmere. Slå den! Under ser du en statistikk på de 20 mest populære plugins for Wordpress:

5. Design – gratis, proft eller unikt design? Valget er ditt!

Det ligger flere standard designmaler i Wordpress som er helt gratis. Å skifte fra ett design til et annet tar kortere tid enn det tar å skifte sokker. De fleste vil imidlertid ha et profesjonelt look nettstedet sitt, og da kan du velge blant en mengde med eksklusive og profesjonelle designmaler. Det ekstra touchet av særpreg kan en designer legge til på relativt kort tid. Perfekt hvis du ønsker deg en rimelig løsning raskt levert som samtidig ser ut som at den er levert av en prisbelønt designer.

6. Blogg? Ingen problem, den er innebygget!

Wordpress er opprinnelig en bloggplattform, så blogg-funksjonen er innebygget. Det betyr at du på få minutter kan opprette din egen blogg. Lederblogger begynner jo å bli populære nå, så dersom bedriftslederen ønsker å prøve seg på dette feltet er det svært enkelt å komme i gang. Under ser du et eksempel på en slik lederblogg, her representert ved TrygVesta Forsikring sin konserndirektør for partnermarkedet, Kjersti Fyllingen:

7. WP holder kontrollen – bare sett deg inn og kjør!

Wordpress blir stadig oppgradert i nye versjoner. Hver gang en ny versjon er ute får du beskjed på kontrollpanelet ditt. Klikk på en knapp, og vips, så har du siste versjon av Wordpress. CMS-systemet møter alle tekniske krav til moderne nettsteder og du trenger ikke å klø deg i hodet hver gang Google endrer algoritmene sine (du trenger ikke en gang forstå hva en algoritme er). Det er bare å sette seg inn i Wordpress og kjøre i vei.

Pingbull Dialog er et kreativt, prisbelønt dialogbyrå (pingbulldialog.no) som hjelper bedrifter med relevant, kreativ og lønnsom én-til-én markedsføring. Pingbull twitrer på @PingbullNO og @PingbullSE.

Forsidegrafikk av fran6 (Creative Commons)

Beslektede artikler:

1. 5 gode grunner til å benytte e-post markedsføring Hvordan integrere e-post som en del av kommunikasjonsstrategien....

For noen ledere kan det komme som en overraskelse at det som brakte dem dit hvor de er i dag, ikke er det som vil bringe dem videre. De må innovere i markedssiden fremfor i produksjon og administrasjon. Å grave dypere etter nye løsninger på samme sted er ikke godt nok. De må evne å se utenfor boksen. La meg utdype.

Mens 2009 vil gå inn i historien som det året ledere kuttet kostnader for å overleve, bør 2010 være året hvor ledere innoverer for å overleve.

Data fra forskningsprogrammet Norsk Kundebarometer ved Handelshøyskolen BI forteller oss med tydelighet at bedriftene sårt trenger å innovere. Om lag 70 prosent av de målte bedriftene har tilfredse, men likegyldige kunder. På godt norsk betyr det at de ikke bryr seg om leverandørene sine.

Med dette som bakteppe vil en ny aktør som tilfører kundene større verdier, lett kunne stjele konkurrentens kunder.

Utfordringen ligger i at flere næringer og bedrifter erklæres som friske etter finanskrisen. Deres appetitt for vekst etter magre år, er stor. Beskjeden til norske bedrifter er derfor: innover eller dø!

Jeg vil hevde at frykten for redusert konkurranseevne ikke primært er et kostnadsspørsmål, men snarere et spørsmål om ikke å tilføre kundene tilstrekkelige verdier på områder som er viktig for dem. Men hva utløser økt betalingsvilje hos kundene? Svaret vil avhenge av hvilke produkter, tjenester og kundegrupper det er snakk om.

På et høyere plan mener jeg at det er tre hovedtrender man bør legge merke til som er viktig for innovasjon i tiden fremover:

1. Økt mobilitet i populasjonen.

2. Økt forventning om tilgang på individuelle tjenester 24 x 7 x 365.

3. Ønske om å kunne gjøre mer med begrenset innsats.

Det er i dette bildet at vi ser at aktiv bruk av teknologi kan gi grunnlag spennende løsninger.

En av de mest markante trender innen service sektoren er innføringen av selvbetjenings teknologi. Det er et paradoks at mens denne ble innført primært for å kutte kostnader, snublet man over økt bekvemmelighet og økt kundetilfredshet som en bonus for kundene.

Slik kan man ikke tilnærme seg tjenesteinnovasjon på. Forskning viser at bedrifter som for eksempel innfører nettbaserte løsninger bør ha økt kundeservice som hovedmotiv og kostnadsreduksjoner som en bonus. Videre vet vi at bedrifter som primært innoverer for å tilføre kundene økte verdier har en høyere avkastning på investert kapital enn bedrifter som primært innoverer for å redusere sine kostnader.

Innovasjoner må derfor ha kundene og ikke bedriften om hovedfokus. Det er på kunde og markedssiden at fundamentet til økt konkurranseevne ligger – ikke i kostnadene alene.

Men dersom svaret er så enkelt, hvorfor mislykkes de aller fleste innovasjoner? Mens tjenester utgjør ca 75 prosent av vårt brutto nasjonalprodukt er det et paradoks at all vår kunnskap om innovasjon er knyttet til produkter. Vi har med andre ord en betydelig kunnskapsbrist.

Mens nye produkter settes på hyllen for at kundene kan plukke dem, må nye tjenester leveres av de ansatte. Det er altså ikke bare kundene som må adoptere den nye løsningen – de ansatte må også adoptere den. I tillegg medfører tjenesteinnovasjon at kundenes rolle vil endre seg – de må utføre nye oppgaver. De ansattes og kundenes nye roller kaller vi for tjenesteinnovasjonens to-sidige utfordring. Jeg spår at ledere som skjønner de ansattes og kundenes rolle i innovasjoner, vinner.

Artikkelen er tidligere publisert på Tor W. Andreassens blogg: http://twa-marketing.blogspot.com

Tor Wallin Andreassen er professor i markedsføring og leder av Institutt for markedsføring ved Handelshøyskolen BI (www.bi.no). Han er grunnlegger av Norsk Kundebarometer og har skrevet flere bøker.

Ingen beslektede artikler.

Min lærer og mentor Peter Drucker pleide å si at de eneste funksjonene i en bedrift er markedsføring og innovasjon – alt annet er overhead. Mine venner i produksjon vil debattere dette i det endeløse men jeg tror poenget er at markedsføring ofte er en bedrifts mest essensielle funksjon. Å velge noen til å lede det teamet vil kunne være bedriftslederens mest viktige – og mest risikofylte – avgjørelse.

Før en person vurderes til å bli satt inn i en stilling som markedsdirektør (CMO), bør vedkommende ha demonstrert visse trekk som utgjør en vellykket markedsdirektør:

• Erfaring som kan beskrives i form av økonomiske resultater
• Bevist evne til å lede og bygge opp et team
• Evne til å tenke strategisk
• Lidenskapelig talsmann for kunden
• Overlegne kommunikasjonsferdigheter

Men hva er de spesielle kvalitetene en markedsdirektør bør ha i denne tiden med sanntids-, toveis-, global, sosial markedsføring? Hva er kvalitetene som ikke synes i en jobbsøknad men som likevel er svært viktige for den “nye markedsdirektøren?”

Skarp analytisk sans

Javisst, å velge ut kreative, nye reklamer er tøft det, men markedsføringens hjerte er informasjon og research. De beste markedsdirektørene kan hjelpe et firma med å bruke data for å skille ut kundesignalene fra alt støyet i markedet. Markedsdirektører burde være eksperter på metodologi innen markedsundersøkelser og statistiske analyseteknikker.

En lang rullebane

Dette er et begrep Jack Welch pleide å bruke på lederkandidater med potensiale til å gå langt utover deres nåværende stilling. Det å ansette en markedsdirektør er en av de viktigste investeringene for bedriftens fremtid. Hvis den du ansetter ikke potensielt sett kan erstatte deg som administrerende direktør, så hvorfor slå deg til ro med ham? Finn noen som har kjennskap til økonomi, produksjon, HR … enhver del av verdikjeden og som kan bli en ekte leder og talsmann på tvers av organisasjonen.

Evne til å tilegne seg kunnskap

Markedet forandrer seg med høy hastighet. Som toppleder kan du ikke være ekspert i all den nyeste teknologien og alle nye ideer, men du må være i stand til å følge med nok til at du kan stille de riktige spørsmålene. En annen nøkkelferdighet er å vite HVORDAN du kan tilegne deg kunnskap i ditt miljø.

Need for speed

En av de største endringene i hvordan vi markedsfører i dag er behovet for å skape en organisasjon som kan reagere raskt. Da det alltid vil være plass for tradisjonell research og langsiktig planlegging, gir Internettets sanntids-karakter en helt ny mulighet til å avdekke og agere på små skifter i meninger, kundebehov, konkurrenters aktiviteter og nye muligheter for produkter og tjenester. Det å skape en bedriftskultur med høy reaksjonsevne er en av de største utfordringene som møter markedsdirektører i dag.

Vel, det er mitt perspektiv på saken. Hva glemte jeg å ta med? Hva kreves det av en markedsdirektør i den sosiale webens tidsalder?

Mark Schaefer er foredragsholder og daglig leder i Schaefer Marketing Solutions. Han twitrer som @markwschaefer og blogger daglig om marketing-relaterte emner på www.businessesGROW.com/blog.

Foto: star5112 (Flickr, CC)

Ingen beslektede artikler.

Det er kanskje en marginal sjanse for at du ennå ikke har gitt slipp på nyttårsforsett. Kanskje vil du fortsette med dem du hadde fra i fjor. Kanskje trenger du noen for 2010? Her følger mine fem anbefalinger:

1. Gå tilbake til skolen og oppdater dine markedsføringskunnskaper, utvid dine kunnskaper og nettverk. For meg er dette selvsagt preget av at jeg er lærer. Uansett er livslang læring sentralt for din egen utvikling som leder.

2. Abonner på for eksempel Economist, Harvard Business Review og Wall Street Journal . Selv mottar jeg hver dag Washington Post på min Amazon Kindle i tillegg til Business Week. Det andre får jeg fra BI

3. Les det du nettopp har abonnert på og sett av fem-5-minutter hver dag til å reflektere over følgende spørsmål: Hva betyr det jeg nettopp har lest for virksomheten min og/eller min karriere? Jeg lover deg at disse minuttene er som en turbo charger for tankene dine.

4. Les (minst) en bok. På BIs hjemmeside under Bibliotek har en rekke forskere anmeldt business-bøker som de har funnet verd å lese. Du finner det her!

5. Sist, men ikke minst: vær kreativ, lev i nuet, le ofte, og elsk mye….Forskning viser at denne leveregelen leder til et lengre og lykkeligere liv – noe som gjør at du kan gjøre 1-4 lengre med større glede:-)

Artikkelen er tidligere publisert på Tor W. Andreassens blogg: http://twa-marketing.blogspot.com

Tor Wallin Andreassen er professor i markedsføring og leder av Institutt for markedsføring ved Handelshøyskolen BI (www.bi.no). Han er grunnlegger av Norsk Kundebarometer og har skrevet flere bøker. Foto: Optical illusion (Flickr, CC)

Ingen beslektede artikler.

E-post gir mest igjen for pengene. For hver dollar amerikanske markedsførere investerte i e-post markedsføring i 2009 fikk de 43,62 dollars tilbake!

Til tross for et fall på 1,31 dollars fra 2008 er e-post fremdeles markedsføringskanalen med desidert høyest ROI (Return on Investment). Det viser tall fra Direct Marketing Association.

Fra markedsføring via e-post er spranget i dollars stort til neste markedsføringskanal på lista: Søkemotormarkedsføring. Betalte oppføringer i søkemotorer gav markedsførerne 21,85 dollars per dollar brukt.

Statistikken under viser den relative verdien på de ulike markedsføringskanalene:

Markedsførere må fokusere på relevans i 2010

Samtidig som at marketing via e-post har en rimelig inngangskostnad er det en svært krevende disiplin. Som teknologien blir mer tilgjengelig blir også antallet kommersielle e-poster sendt større og større.

Dette vil i 2010 kreve mer av markedsførere i form av relevans. Skal du lykkes med e-post som markedsføringskanal må du være i stand til å skreddersy relevant innhold til individer og levere budskap som gir konverteringer.

For å være relevant må man segmentere. Jo bedre segmenteringen din er, jo bedre vil du treffe med budskapet og jo bedre vil ROI’en være.

Vårt tips for 2010

Vårt tips for det kommende året er derfor at du fortsetter å foredle e-postmarkedsføringen din: segmenter listen din, skap selgende budskap til hvert enkelt segment, glem ikke å oppfordre mottakeren til handling (ring oss, mail oss, bestill, kjøp, klikk osv.) og bevar merkevarens egenart i både språk og grafisk design.

Sjokkerende 42% prosent av e-post markedsførere vet ikke hvilken ROI deres e-post markedsføring genererer i følge Email Census 2009. Ikke vær en av dem, men kom inn i den gode sirkelen hvor du måler resultatene av dine marketing aktiviteter. Da vil du bygge suksess på suksess!

Lykke til!

Pingbull Dialog er et kreativt, prisbelønt dialogbyrå (pingbulldialog.no) som hjelper bedrifter med relevant, kreativ og lønnsom én-til-én markedsføring. Pingbull twitrer på @PingbullNO og @PingbullSE.

Beslektede artikler:

1. 5 gode grunner til å benytte e-post markedsføring Hvordan integrere e-post som en del av kommunikasjonsstrategien....
2. Visste du dette om e-post markedsføring? - 9+1 mer eller mindre interessante fakta om e-postmarkedsføring....
3. Hvordan bruke e-post i markedsføring E-post markedsføring er mer enn bare nyhetsbrev....

Reklamebransjen er jo som kjent ganske så konservative i sin bruk av medier og virkemidler. Det tok mange år før internett ble integrert i markedsføringsbudsjettene og det samme har hendt med mobiltelefonen. Den har vært til stede i godt over et tiår, men har først nå for alvor blitt en seriøs reklamekanal. Hvorfor denne trege adopsjonen og hva må reklamebyråer gjøre for å utnytte mobilen på en god måte?

I en liten serie med blogginnlegg skal jeg skrive litt om hva jeg fant ut gjennom mine studier, og til slutt vise den kreative reklamekampanjen som jeg leverte sammen med mine studier.

Littebittegrann historie

Short Message Service (SMS) ble lansert for første gang i Storbritannia i 1995. Det tok ikke ordentlig av før 1998 da nettleverandørene åpnet opp for at brukerne kunne sende meldinger til brukere av andre nettleverandører. Innen desember 2002 ble en milliard globale tekstmeldinger sendt.
Den første røffe markedsføringen på mobil kom i 1998 i form av piksellogoer fra nettleverandørene, men det var først da Jippii gruppen i Finland utviklet ringetoner at markedsføringen på og om nedlasting av mobilinnhold startet. I dag er det estimert at inntekter fra musikk og ringetoner på mobil vil overstige 32 milliarder dollar i 2010. Jeg for min del klarer bare ikke å takke forløperen til Crazy Frog for at vi i dag har et nytt reklamemedium.

Sent 90 tallet og tidlig millennium begynte mobilen å bli flittig angrepet av telefonselgere og massive sms kampanjer, i tillegg til dette drev Jamba! og andre ringetonefirmaer så aggressiv markedsføring om nedlasting av mobilinnhold at British Advertising Standards Authority så seg nødt til å forby visning av slik reklame før klokken 21:00. Dette var mest for å unngå at disse firmaene kunne reklamere til ungdommer.

Det har vært en del missbruk og lite innsikt i hvordan bruke mobil som reklamekanal og derfor er mobilreklame noe som veldig mange forbrukere allerede har fått et negativt forhold til. Hovedgrunnen til dette har vært en manglende forståelse og erkjennelse av at mobilen er et ekstremt personlig medium. Det er den ultimate 1 til 1 kommunikasjonen, og det må bli behandlet annerledes enn massekommunikasjon. I et senere innlegg skal jeg skrive om det personlige og relasjonsbyggende aspektet ved mobiltelefonen.

Littebittegranne mer kommunikasjonsmiks

I dag er det mange flere medieplattformer og reklamemuligheter enn noen gang før. Det er ikke altfor mange år siden at Internett, mobiltelefonen, sosiale medier og interaktiv TV joinet kommunikasjonsmiksen radio, TV, print og utendørs som har regjert i flere årtier. Det har eksistert en type samarbeid mellom disse kanalene. En kampanje har strukket seg over mange kanaler, men mottakeren har som regel blitt eksponert for reklamen på forskjellige steder og med forskjellige uttrykk. Internett er det første mediet som begynte å samle disse sammen til et samlingspunkt hvorav alle andre kanaler sendte forbrukeren til et felles nettsted.

Mobiltelefonen derimot er veldig dyktig til å konvergere flere medier inn i en liten digital boks. Med mobilen kan du lese om produktet, se video, høre på radio, laste ned programvare, kjøpe produktet, ringe til en venn og dele det du har funnet. Og alt dette kan du gjøre hvor enn du befinner deg.

‘The mobile phone is the media equivalent to a swiss army knife for the twenty first century’
(Internet Advertising Bureau, 2008)

Men først og fremst har mobilen gjort andre tradisjonelle medier interaktive. Det tok ikke lang tid før reklamen ba deg om å tekste inn en kode for å være med i trekningen på en TV eller en sykkel. Mobilen gjorde det mulig for folk å svare direkte på annonser, utendørsreklame, radio og tv spotter. Etter hvert kunne folk ta bilde av eller laste ned rabattkuponger fra avisannonser, få tips om tilbud fra en butikk via blåtann og surfe trådløst på nett inne i en matbutikk for så å få oppskriftstips opp på skjermen. Mobilen åpnet opp for et mye mer interaktivt forhold mellom forbruker og produkt som ingen medier noen gang tidligere har greid å få til.

Det har aldri tidligere vært noe bevis for at nye medier tar over for gamle medier. Kino drepte ikke Teateret og TV drepte ikke radio, men i stedet måtte de modifisere og lære seg måter å fungere sammen. Det samme tror jeg er med mobil. Den vil ikke ta over for de tradisjonelle mediene, men den har mulighet til å forsterke de.

Neste blogginnlegg vil handle om de tekniske utfordringene, og de mange mulighetene mobilen bringer med seg. Inntil da kan du jo kose deg med å se en video av hva som er mulig med mobil:

Anbefalt lesestoff:

SHARMA, C., HERSZOG, J. and V. MELFI. 2008. Mobile advertising: Supercharge your brand in the exploding wireless market. United States of America: Wiley
IAB, 2008. Mobile Advertising: The emerging UK market. [pdf] Tilgjengelig på: http://www.iabuk.net/en/1/mobileadvertising.html

Morten Jacobsen (Mokie) er strategisk kreatør / CW i det kreative teamet Aich & Mokie (www.aichogmokie.no). Du kan følge dem på twitter under kallenavnet @aichandmokie.

Ingen beslektede artikler.