Markedsføring på Facebook ved hjelp av annonser (Facebook Ads) kan være en svært enkelt og effektiv måte å nå din målgruppe på.
Halve Norge (2,2 millioner) er på Facebook. Hvis FB matcher målgruppen og budskapet ditt kan du nå sette opp en kampanje og teste mediet på 5 minutter.
Steg 1: Skap en slagferdig annonse
Du har liten plass å overbevise FB-brukeren på, 25 tegn til overskriften og 135 til brødteksten. Bildet skal være 110 x 80 pixler, men det trenger du som regel ikke å tenke på da FB automatisk forandrer størrelsen hvis den er feil.
NB: Ha en slagkraftig landingsside som er relevant!
Steg 2: Treff målgruppen midt i blinken
FB lar deg treffe omtrent akkurat hvem du vil, så hvis du er et magasin som ønsker å treffe jenter i alderen 18-35 år i Oslo med høyere utdanning så kan du det. Hver gang du legger til et nytt segmenteringskriterie får du se et estimat på hvor mange du kan nå med annonsen.
Steg 3: Velg betalingsmodell
Det er to betalingsmodeller på FB. Enten betaler du per klikk (CPC), eller per 1000 visninger (CPM). CPC er som regel dyrere enn CPM, og sistnevnte er nok mest kostnadseffektivt på godt segmenterte kampanjer eller i nisjemarkeder.
Regelen er at jo bedre segmenteringen din er, jo større sannsynlighet er det for at folk klikker på annonsen din, og jo smartere vil det da være å velge CPM. Dette vil du fort finne ut av når du begynner å teste.
Når du har valgt betalingsmodell kan du sette et budsjett for kampanjen din. FB har en fantastisk lav inngangsbillett, noe som gjør det fabelaktig bra for testing. Det daglige budsjettet ditt kan settes fra 5 kroner og oppover, men hvis du vil ha nok data til å kunne gjøre en fornuftig vurdering bør du bruke en del mer.
Steg 4: Test. Test. Test.
Etterhvert som resultatene kommer inn kan det være smart å teste den samme annonsen med ulike moderasjoner. Bytt ut bildet. Endre litt på overskriften eller brødteksten, og se om det gir bedre resultater. Jo mer du tester, jo mer lærer du, og jo bedre resultater får du. Test både segmenteringen, annonsen og landingssiden og gjør forbedringer.
Har du erfaringer eller kommentarer til annonsering på Facebook så legg gjerne igjen en kommentar!
Erlend Førsund (@forsund) er nordisk markedssjef i Kaimann Nordic AS (www.kaimann.no) og redaktør i Markedsheltene.no.
I sommer presenterte TNS Gallups InterBuss i Aftenposten 9.juli – 09, det første helhetlige tallmaterialet om nordmenns bruk av sosiale medier. Den viste at bruken av sosiale medier har fått et voldsomt omfang i Norge. Litt senere nå i høst presenterte Dataforeningen i samarbeid med bransjeorganet Kampanje den 22.september, en undersøkelse som dokumenterte at kun 15 % av norske virksomheter har implementert strategi for bruk av sosiale medier.
Debatten i ettertid viser at virksomheter er i en prøve og feile fase når det gjelder sosiale medier, samt at ulike byråer er uenige om bruk og nytte. Med inntog av de sosiale medier har kommunikasjon blitt enda mer krevende. En ny form for kommunikasjon hvor det ikke bare er avsender, men også mottaker som setter agendaen.
En undersøkelse fra The Economist i februar 2009 viser at organisasjoner uten en strategi for informasjonsstyring har store problemer med informasjonshåndteringen. Mer enn noen gang før, lever vi i et informasjonssamfunn og informasjon fra virksomheter bidrar til dens verdiskapningen både på lang og kort sikt. Sosiale medier byr på mange muligheter, men er også for enkelte virksomheter en kommunikasjonsutfordring både internt og eksternt i organisasjonen i det å håndtere og bruke disse mulighetene på riktig måte.
Det er enkelt å opprette en profil og være tilstede på de ulike sosiale arenaer, men hvordan skal tilstedeværelsen håndteres og omsettes til verdi for de ulike virksomheter? Det nytter ikke her å kikke på konkurrenten og kopiere blindt – det bør skreddersys til den enkeltes virksomhets forretningsmodell, mål og ressurser. De virksomheter som har utmerket seg positivt, har vist evne til å våge å teste ut ulike virkemidler via sosiale medier, samt at de har ressurser til både håndtere og videreutvikle de tiltak som prøves. Dette satt i system med øvrig tradisjonell PR og marketing har vært både en brobygger mellom tradisjonell og ny media, samt skapt forståelse og erfaring i hvordan bruke f. eks Facebook.
For enkelte virksomheter har dette resultert i økt omsetning og styrket omdømme i form av at de har vist sine kunder at de lytter på f. eks bloggerne og Facebook aksjoner, og endret på produktene sine som følge av dette.
Et annet eksempel på vellykket bruk av sosiale medier, er bloggen til Stormberg med daglige(oppdateringer og rik bruk av multimedia. Twitter( brukt som både toveis kanal (kundeservice, samtaler, innovasjon, B2B)(og til nyhets og tilbudsoppdateringer. Facebook-profilen har over 7000 fans og gir rom for samtaler,(forum, events, tilbud, bilder og videoer.
Det er en bekreftelse overfor kunder som viser at de blir sett, hørt og respektert på en annen måte enn før, og bidrar til styrket omdømme, posisjon og salg for virksomheten. De har med andre ord vist at de håndterer dialogen som er via sosiale medier, og at de har skjønt at det må ageres på en annen måte enn tidligere i tradisjonell pr og markedsføring.
Plattformer som Twitter og Facebook vil utvikle seg teknologisk og i omfang, samtidig som aviser og tv-redaksjoner fortsetter å redusere sine redaksjoner i takt med synkende antall seere, sviktende annonseomsetning og abonnenter. Media og brukervaner endres fortløpende og gir sosiale medier stadig mer betydning og plass i takt med økt bruk. De virksomheter som ennå ikke har lagt noen strategi for sosiale medier, vil etter min mening oppleve både tap av posisjon, omdømme og salg. Det kan bli dyrt for de som kommer heseblesende etter uten erfaring, men svært lønnsomt på alle måter for de som har satt mål og mening ut i livet på den sosiale media arena. Monolog funker om du ikke er så veldig interessert i kunden din, dialog som sosiale medier gir mulighet til, skaper relasjon som beriker både din virksomhet og din kunde.
Artikkelen er gjengitt med artikkelforfatterens tillatelse og er tidligere publisert i Kampanje.
Birgitte Førsund er kommunikasjonsrådgiver innen sosiale medier i iMojo PR og er tidligere nestleder i Schjaerven PR.
Vi har i Pingbull en del kompetanse på enrollment marketing (EM). Det er et fint ord på markedsføring av skoler og har som mål å øke søkermassen til et bestemt studie eller til en bestemt skole. Det som er spesielt med å drive 1:1-enrollment marketing for skoler er fokuset på den avgrensede tidsperioden på våren, hvor 95% av søknadene kommer inn 14. april. Ellers er skolebransjen som alle andre bransjer – marketing hele året!
I denne artikkelen vil vi ta for oss 5 byggesteiner vi tror er essensielle for at du skal lykkes med denne formen for markedsføring: 1. Du må ha et nettsted. 2. Du bør delta i sosiale medier. 3. Du bør bygge en liste over potensielle søkere. 4. Du bør etablere dialog med disse menneskene. 4. Du bør kombinere nettsatsingen din med offline aktiviteter.
La oss ta for oss punktene ett for ett:
1. Vær på nett!
Hjemmesiden er skolens virtuelle hovedkvarter. Førsteinntrykket av skolen får man gjerne her. Da er det viktig at skolens pedagogiske kompetanse reflekteres på nettstedet, så besøkeren på få sekunder vet hvor hun skal klikke for å få den informasjonen hun leter etter.
En god bok om brukervennlighet er Don’t Make Me Think! av Steve Krug – den får deg til å tenke. Eller se denne 5-minutters videoen om brukervennlighet (engelsk).
Bortsett fra å være et nettsted som gir besøkeren det han eller hun trenger bør hjemmesiden også være en innhøster av navn og kontaktinformasjon. Vi følger opp den tråden i punkt 3.
Tips: Når du har en hjemmeside som er i stand til å levere resultater er neste steg å gjøre den synlig. Løft sidens ranking på Google ved å produsere innhold regelmessig og hyppig. Google elsker nettsteder som gjør det.
2. Få grepet om sosiale medier
Du kommer ikke utenom sosiale medier. Ja, det er et vidt begrep, men den beste definisjonen vi har hørt hittil er denne:
Sosiale medier er en samtale som støttes av nettbaserte verktøy.
Men før du etablerer deg med videokanal på YouTube, podcast på iTunes, profil på Twitter og Facebook er det viktig å sette ned på papiret en strategi for sosiale medier. Sosiale medier handler ikke om å kringkaste meldinger, men om å lytte til samtaler som vedrører din merkevare, produkt, tjeneste eller bransje for deretter å delta i samtalen.
Stormberg er et skoleeksempel på et firma som lytter og samtaler i sosiale medier, og som også tar forretningsmessige beslutninger på grunnlag av disse samtalene. Nettopp fordi dette er en helt ny måte å tenke på havnet de i “trøbbel” med SF Norge denne uken på grunn av en melding Stormberg-sjef Steinar Olsen sendte ut på Twitter.
Så uansett om du velger å ta i bruk sosiale medier for din skole eller ikke… så vær beredt på at det vil snakkes om deg der.
Her er en kort innføring i fenomenet sosiale medier:
Til slutt et lite NB: Sosiale medier som Twitter og Facebook skal ikke trakteres av byrået ditt, men av deg. Vi anbefaler at designet gjøres av en proff designer, og du kan helt klart få god veiledning når det gjelder strategisk bruk av sosiale medier, men i bunn og grunn bør innholdet generes av skolen og dialogen må være ekte, mellom skolen og den potensielle studenten.
Tips: Utnevn ambassadører blant skolens aktive studenter og la dem twitre under skolens flagg. Engasjer dem også på skolens Facebook-side. Potensielle studenter er opptatt av hvordan det er å studere på skolen din og hvem er mer naturlig å spørre enn dine nåværende studenter?
3. Bygg en liste
Hjemmelaget er oftest bedre enn kjøpt. Også når det gjelder prospect-lister. En liste over kvalifiserte, potensielle søkere er verdt sin vekt i gull! Og den bør bygges fra bunnen av med hver persons tillatelse.
Vi anbefaler boken Permission Marketing av Seth Godin hvis du vil lese om dette konseptet. Kort sagt går permission marketing ut på å gjøre fremmede til venner, og venner til kunder (studenter) ved at du får mottakers samtykke før du sender relevante marketing-budskap til vedkommende. Effekten av dette blir som Dan Kennedy sier:
It will take you from Unwelcome Pest to Welcome Guest!
En slik tillatelsesbasert liste kan du bygge ved å hente inn navn og kontaktinformasjon fra de ulike kommunikasjonskanalene dine; hjemmesiden, YouTube-kanalen, Twitter-kontoen, annonsering, kampanjer, postkort osv.
Bruk gjerne et agn for å få de mest skeptiske til å gi fra seg navn og nummer (eller e-post adresse). Et agn kan være en gratis mappe med skolens navn på, et kurs, en minnepenn, ja hva som helst. Kanskje en halvtimes gratis studie- og karrièreveiledning på skolen.
Men husk… kvaliteten på listen vil bli dårlig dersom agnet er eneste motivasjon for å gi fra seg kontaktinformasjonen. Når du har bygget en liste over flere hundre, kanskje flere tusen personer, har du en database med personer du kan begynne å bearbeide med SMS, e-post og brev.
Tips: Alle navn som havner på listen bør være kvalifiserte. Det vil si at det faktisk er serøise, potensielle søkere der, og ikke bare folk som syntes det var kult å få en gratis gave. Kvalifisering kan skje i form av at det stilles kontrollspørsmål i skjemaet som mottakeren må fylle ut for å bli registrert. Eller, det gjøres ved at agnet eller gaven kun vil være relevant eller interessant for målgruppen din. For eksempel en bok om fotografering hvis du markedsfører et fotostudie.
4. Kom i dialog
Vel, du har en liste med navn, nå handler det om 1-til-1-kommunikasjon! I motsetning til propaganda eller tradisjonell reklame, som handler om å proklamere et budskap, handler dialog om toveis-kommunikasjon.
Vanligvis anbefaler vi våre kunder å ta i bruk både epost og SMS som er ypperlige til dette formålet. Det er en kombinasjon vi har god erfaring med. I kampanjen vi gjorde for Norges Kreative Fagskole, som bidro til en økning på 22% i søkermassen, brukte vi automatisk trigget kommunikasjon via mobiltelefon og epost (se hvordan vi gjorde det her).
Ved hjelp av moderne teknologi kan man i dag sette opp individuelle forhåndsprogrammerte dialogløp som går på autopilot. Når alle triggerbaserte hendelser (f.eks. studiekatalog går ut når sms sendes inn) er satt opp, vil du kunne lene deg tilbake og måle resultatene.
Tips: Hvis du markedsfører flere studier til ulike målgrupper samtidig er det smart å bygge separate dialogløp. Jo mer du spisser innholdet, jo bedre resultat vil du få. Til og med innenfor egne studier finnes det ulike målgrupper, og det kan være smart å lage et løp for dagstudenter og et for kveldsstudenter. Så lenge du er relevant og interessant for mottakeren er du på den trygge siden. Med en gang du blir uinteressant og irrelevant kan slike dialogløp gjøre mer skade enn godt.
5. Kombiner offline med online for maks effekt
Nettet er skapt for umiddelbar og ubegrenset tilgang til informasjon, og det er lett og for så vidt rimelig å kommunisere via nettet. Derfor er det også mange useriøse aktører der, også innen akademia, selv om de fleste av denne sorten befinner seg over dammen.
Derfor kan det være smart å ha et fysisk bevis på at din skole er en ordentlig, etablert skole, noe du kan vise gjennom en trykksak. Det trenger ikke å være en dyr trykksak på 50 sider. Sender du et postkort i tillegg til dialogløpet på e-post vil du treffe mottakeren i både den virkelige verden og i den virtuelle verden. Det gir en synergieffekt som er verdifull å ta med seg når man konkurrerer om unge, lovende hoder.
Pingbull Dialog er et kreativt, prisbelønt dialogbyrå (pingbulldialog.no) som hjelper bedrifter med relevant, kreativ og lønnsom én-til-én markedsføring.
Stormberg er det navnet som ofte dukker opp i diskusjoner omkring norske bedrifter og sosiale medier. Jeg mener at Stormberg er de som til nå har lykkes best i sosiale medier, og det har vært spennende og fulgt med fra starten av. Jeg registrerte relativt raskt at de var inne på noe.
Så hvorfor er det slik at Stormberg har greid å integrere sosiale medier inn i sin markedsføring, mens andre er enda helt fraværende eller har gjort mer eller mindre halvhjertet forsøk?
Stormberg valgte ganske tidlig å delta i sosiale medier. Markedsføring via sosiale medier representerer en ny måte å tenke, men også utføre markedsføring på og det er nettopp dette punktet som er vanskelig for nybegynnere. Stormberg har greid overgangen helt fint. Jeg har benyttet metaforen ”Det å tråkke opp løypa” flere ganger, og som alle som har gått på ski vet – det blir lettere å gå for den som kommer etter. Det er helt klart at det innebærer alltid en viss risiko med å være først ute, men jeg ser allerede nå at Stormberg kommer nå til å høste store fordeler av å være først ute. Det er ingen tvil om at deres inntreden i sosiale medier har vært med på å styrke merkevaren deres
Det trenges ingen spesielle kunnskaper eller teknologisk innsikt for å greie seg fint i sosiale medier, men riktig nok krever det ”sosiale antenner” for å bygge relasjoner. Nå er Stormberg en ganske utadrettet bedrift og viser engasjement på en rekke områder. Det egner seg dårlig med rent produkt- og salgsprat i sosiale medier, og Stormberg har en fordel med at de er opptatt av og viser engasjement på en rekke samfunnsområder. Videre deler de av sin kunnskap omkring “turlivet”. Her har de mye stoff å ta av!
Jeg vil nok fastslå at mye av suksessen skyldes en synlig og entusiastisk leder, som engasjerer seg på en rekke områder. Lederen Steinar J. Olsen har nå fått flere kanaler for å belyse sine ”hjertesaker”. Stormberg har konsentrert sin deltakelse i sosiale medier rundt om sin blogg, Facebook fanpage, YouTube og flere Twitterkonti, og deres bedriftskultur har gått lett å overføre til sosiale medier. Deres engasjement i sosiale medier dreier seg først og fremt ikke om salg og produktvisning. Det er nettopp her den største fallgruven i sosial medier ligger.
En helt fastlagt og bevisst strategi for sosiale medier har nok Stormberg ikke hatt. Men samtidig har de prøvd seg litt frem og noen tanker har de helt klart gjort seg underveis. Steinar J. Olsen svarer i en av sine videobloggposter, at har bevisst valg å kle seg i klesplagg som ikke er av den nyeste kolleksjonen. Han ønsker ikke at fokuset skal være produktene, men budskapet. De har også funnet frem til at “det enkle er ofte det beste” i sosiale medier. De har blant annet et helt enkelt design på bloggen, videopostene er tatt i farta og har “god nok ” kvalitet og så videre.
Stormberg oppdaget relativt tidlig at sosiale medier ikke dreier seg om kringkasting av produktinformasjon eller salgsprat, men om toveis kommunikasjon. Her har de justert sin strategi etter hvert, jeg har registret en viss endring over tid. De er flinke til å overvåke hva som sies om merkevaren i sosiale medier. Det at de viser at de lytter på hva kundene har og si, samtidig som de responderer raskt er viktig. Ved flere tilfeller har de gått inn og bedt om tilbakemelding og forsøkt å utbedre ting. Bloggposter er flittig kommentert. En deltakelse i sosiale medier er dømt til å mislykkes hvis man ikke inviterer til dialog.
Stormberg har integrert sosiale medier inn i organisasjonsstrukturen, men de startet i det små og utvidet etter hvert. Sosiale medier krever at man oppdaterer relativt ofte, men også produserer stoff selv. Arbeids- og rollefordeling vil nok endres etter hvert, og jeg antar at flere vil komme på banen i tillegg til de tre som holder blogg, Facebook og Twitter oppdatert. Stormberg har ved sin deltakelse i sosiale medier tenkt langsiktig, vært ekte og fremstår nå som meget troverdige. Det blir spennende å følge dem videre.
Å lykkes med markedsføring i sosiale medier er ikke spesielt vanskelig, men det krever at man har “sosiale antenner”.
Sølvi E. Suongir blogger om markedsføring, sosiale medier og kommunikasjon på suongir.blogspot.com. Du kan følge henne på Twitter hvor hun tvitrer under navnet @Suongir
Som skikjører og kommunikasjonsrådgiver, med sosiale medier som spesialfelt, er det med stor glede at jeg ser at flere av de store skisentrene har begynt å kommunisere med kundene sine på Facebook via Fanpage.
Jeg mener at denne typen tilstedeværelse kan trekke kunder. For oss med skiabstinenser er det viktig å få info om snøforhold, sesongåpninger, arrangementer, tilbud og andre ting som skjer. Det handler om å inspirere til skiopplevelser og legge informasjon til rette i de kommunikasjonskanalene som folk flest bruker.
Det er meldinger som dette som gjør at jeg får lyst til å skulke jobben og hive meg i bilen.
Det er ikke bare Hemsedal (4703 fans) som er flinke. Trysil (18532 fans), Kvitfjell (583 fans), Nesbyen (399 fans) og Hovden (1303fans) har også skjønt hvordan man girer opp folk til å komme på besøk. Noen eksempler ser du under:
Trysil har i skrivende stund 18532 fans som de kan nå ut til med sine gla´meldinger. Med 249 “like” ser de ikke ut til å gå i spam-fella heller.
Er det snø i Kvitfjell allerede? Det hadde jeg neppe merket meg om jeg ikke hadde fulgt dem på Facebook.
Greit å vite fra Nesbyen Alpinsenter.
Ligger an til tidlig sesongstart hvis du er fra det glade sørland!
Ovennevnte eksempler viser hvordan man kan nå ut til kunder effektivt, enkelt og billig. Genialiteten til Facebook Fanpage gjelder ikke bare for skianlegg, disse eksemplene har overføringsverdi til andre bransjer også. Alle som retter seg mot forbrukere bør ha et bevisst forhold til Facebook.
Nå gleder jeg meg bare til å komme meg på ski og vil takke ovennevnte for inspirasjonen. Samtidig oppfordrer jeg Hafjell, Norefjell, Tryvann, Voss, Narvik, Ål, Varingskollen og Geilo til å opprette Fanpage og si i fra til oss skikjørere om når snøen laver ned!
Henrik Mühlbradt er medgründer og kommunikasjonsrådgiver i PR-byrået Colt Kommunikasjon (www.coltpr.no), som har spesialisert seg på PR i sosiale medier.
En ting er å bruke det sosiale nettet på riktig måte, men hva kan du oppnå? Det kommer selvfølgelig an på hva du er ute etter. Men noen effekter er ganske universelle og kan være verdifulle for de aller fleste.
Her er noe av det vi har oppnådd ved hjelp av NRKbeta og bruk av sosiale tjenester som for eksempel Twitter, Facebook og Flickr.
1. Publikum og klikk
For et mediehus er det viktig å nå ut til folk. På TV og radio teller vi lyttere og seere. På nett teller vi klikk og unike brukersesjoner. Ved å bruke sosiale tjenester på riktig måte kan du drive trafikk til nettsiden din.
For NRKbeta er det spesielt Twitter som har drevet trafikk direkte til siden vår. Det handler nok mye om vårt publikum og det faktum at nettop Twitter er en tjeneste de bruker mye. På Twitter sørger vi for å poste en kort ingress og link til alle våre artikler. Det er automatisert og i utgangspunktet veldig enkelt.
Det fungerer spesielt bra for NRKbeta fordi vi ikke poster så mange artikler. Skal du benytte en slik funksjonalitet når du har høy publiseringstakt bør du kanskje lage et system som samler opp flere artikler eller en oppsummering. Alt for mange artikler i en twitterstrøm er en effektiv måte å bli kvitt folk som følger deg.
Men det er ikke nok å bare sette opp en automatisk posting av artikler. Vi bruker også Twitter som en kanal for å kunne kommunisere med leserne våre. Vi prøver så godt vi kan å svare når folk spør og bruker også twitter til å dele informasjon og spørsmål som ikke finnes på NRKbeta.
For ikke lenge siden ga vi dere et innblikk i våre trafikktall. Tar jeg ut tall for NRKbeta siste året ligger Twitter på fjerdeplass og Facebook på tiendeplass i listen over nettsteder som sender oss trafikk. Siste året har vi fått 50 000 besøk fra Twitter og 13 000 besøk fra Facebook.
2. Markedsføring
Vi bruker ikke NRKbeta i stor grad til markedsføring. Selv om vi ser at vi etter hvert kan drive trafikk og skape blest om NRKs produkter også her. Når det gjelder markedsføringseffekten av sosiale medier er det andre som bruker det bedre og mer aktivt enn oss. Og det er ingen tvil om at brukt på riktig måte kan sosiale tjenester på nettet gi stor markedsføringsverdi. Gjennom innhold som spres i stor skala på nettet eller gjennom å la publikum være med å anbefale produkter og tjenester.
3. Kunnskap
NRKbeta ble ikke laget hovedsaklig for å skaffe trafikk. Vi hadde et ønske om å komme bedre i kontakt med publikum. Fordi det alltid er noen der ute som kan mer enn deg kan dette lønne seg. Gjennom erfaring med egne blogger så vi at ved å dele kunnskap og spisskompetanse var det mulig å få folk til å dele av sin kunnskap tilbake.
Og nettop det har fungert veldig bra med NRKbeta. Kommentarene og diskusjonene holder et svært høyt nivå og tilfører så og si alle artiklene verdifull informasjon. Både for oss som skrev artikkelen og for de andre leserne.
Ved å skrive om hva vi jobber med og hvordan vi har det treffer vi folk som er interessert i å arbeide med noe av det samme. Vi får jevnlig forespørsler om hva som må til for å kunne jobbe med nett i NRK. Vi har klart å vise sider ved det vi holder på med som man ikke får vist i stillingsannonser eller daglig kommunikasjon ellers.
Å gi folk et innblikk i hva du eller din bedrift holder på med kan tiltrekke seg veldig gode folk.
5. Faglig autoritet
Dette er en effekt som vi ikke tenkte på da vi startet. Men ved å dele spisskompetanse utover bedriftens grenser får dere vist hva dere kan på en helt annen måte enn gjennom skryt i pressemeldinger og tradisjonell markedsføring.
For vår del har dette ført til at vi blir invitert med for å komme med innspill og råd i fora der vi ellers ikke ville fått innpass. Steder der vi kan være med å tilrettelegge og forme både politikk, strategier og fokus i vår egen bransje.
Men bunnlinjen da?
Av de fem nevnte effektene er det bare klikktall og markedsføring som kan måles mer eller mindre direkte på bunnlinjen. Det er vanskeligere å bevise verdien av kunnskap, rekruttering og faglig autoritet. Dette gjør det nok ofte vanskelig for bedrifter å legge inn det som kreves av innsats og tålmodighet for å bygge opp verdi innen sosiale medier.
Om ikke annet er dere nå klar over at det finnes flere effekter enn klikk og reklame. Og noen av dem kan ha meget høy verdi selv om den ikke er så lett å måle.
Har dere andre erfaringer? Andre viktige effekter? Eller gode eksempler på hvordan noen av dem som er beskrevet her fungerer for dere?
Hvordan 3 amerikanske kleskjeder bruker sosiale medier.
Det er mange spennende casestudier på nettet som kan gi inspirasjon til oss markedsførere når vi jobber med å få fremmet våre egne produkter og tjenester.
Vi skal nå se på hvordan kleskjedene bruker nye plattformer og medier for å løfte salget på kort sikt og hvordan de på lang sikt klarer å bygge relasjoner til sine kunder.
The Gap
Den amerikanske kleskjeden The Gap kjørte i august en kampanje med tittelen «Born to Fit» for sin nye kolleksjon med jeans.
Facebook var kampanjens «hot spot» og all kommunikasjon både off- og online skulle drive folk dit. De droppet TV-reklame til fordel for webannonsering, printannonser, boards, kinoreklame og sosiale medier.
Den nye kolleksjonen med jeans ble kalt «1969» og Gap ønsket å møte moteinteresserte på et sted der de allerede snakket om mote. På Facebook treffer du Gap sin «fit-ingeniør» som i en video forteller om hvordan Gap har bygget kolleksjonen opp fra bunnen og gir deg en feel for hvilket fit som passer for deg.
FB-siden lot lesere laste opp egne bilder og videoer med sine egne «born to» budskap. «Born to Fit» er også temaet i annonser som har blitt plassert på bloggpartnere som Glam.com, PopSugar, Mashable, Thrillist og Idolator. Med punchline’n «Born to…» spilte man på hva hver enkel bloggpartner var født til å gjøre.
For iPhone ble det laget en app som heter StyleMixer. Den lar brukeren mikse og matche klær og connecte med venner på Facebook-siden til Gap. App’en vil også gi brukerne overraskelser hver gang de nærmer seg en Gap-butikk.
Gap vil måle ROI etter hvor mye forbrukerne interagerer med merkevaren. Forhåpentligvis vil kampanjen hjelpe Gap som har opplevd en nedgang i salget de siste to årene og gi payback for kjedens prioritering av produktutvikling nå på bekostning av reklame.
Polo Ralph Lauren
Ralph Lauren lanserte nettopp en iPhone-app de kaller Rugby. Last opp et bilde av deg selv og prøv jakker, overdeler og bukser mens du kan justere hudfarge, hår og bakgrunn.
Når du har oppnådd et «look» du er fornøyd med kan du dele det med vennene dine eller kjøpe antrekket. Innen 72 timer ringes du opp av en hyggelig person fra Ralph Lauren som spør deg om ditt kredittkortnummer.
Applikasjonen er også integrert med touch-screen-vinduer i butikkene, på merkevarens egen hjemmeside og mobilsite.
Man kan også stemme på andres «look» og Ralp Lauren presenterer daglig «the look of the day» på tvers av sine kanaler.
Klesprodusenten sparket i gang kampanjen med en e-post sendt ut til sin kontaktdatabase. Det var allerede online buzz i gang da mailen var ute, for kvelden før hadde de arrangert en happening i en Ralph Lauren butikk i New York for utvalgte bloggere.
I følge klesgiganten er det første gang at en Ralph Lauren kampanje produserer brukergenerert innhold i fire kanaler: mobil, web, terminaler i butikkene og interaktive vindusutstillinger.
Bonobos
Den to år gamle 100 % webbaserte klesprodusenten Bonobos bruker Facebook, Twitter og en dynamisk blogg til å kommunisere med sin kundebase. De har ingen butikker eller prøverom. Alt skjer foran skjermen.
Bonobos tar kundefeedback dødsseriøst og bruker input fra kundene til å avgjøre hvilke klær de skal produsere, hvordan de skal selge dem og hvorvidt klær de allerede selger passer og føles for kundene.
I sin nye kampanje «Tweet4Trunks» gir de daglig ut en badebukse via Twitter. For å være med i trekningen må du svare på spørsmål som Bonobos bruker i utviklingen av selskapet.
Kampanjen økte antall followers på Twitter med 300 prosent. Herfra ble trafikken ledet til en blogg med daglige tilbud og kampanjer som lar leserne få gavekort og gratis klær.
Nøkkelordet for Bonobos sin satsning på sosiale medier er input, ikke output (les: reklame!). De er på nettet for å lytte, for så å levere.
Sin første suksess hadde selskapet med en Facebook-kampanje hvor de solgte bukser i fargene til baseballlaget Chicago Cubs. Målgruppen var menn i alderen 18-40 år som bodde i Chicago og nevnte Cubs i profilen sin.
Kundeservice er hjørnesteinen i Bonobos sin suksess, og på dette området har de rappet både inspirasjon og ansatte fra Zappos.com. Kunder blir oppfordret til å bestille flere størrelser av et produkt og returnere dem som ikke passer helt gratis.
Bonobos har altså nådeløst knust en stor barriere for netthandel, nemlig ulempen med at du ikke kan prøve klærne på. Hvorfor må du det? Bestill alle størrelsene heller?
P.S.
Mens jeg skrev denne artikkelen ramlet det inn en mail fra marketingguru Bill Glazer. Er du interessert i å høre CEO i Zappos.com fortelle om deres fantastiske suksess grunnet ydmyk kundeservice kan du gå til denne linken. Ved å gi fra deg e-post adressen din får du tilgang til videoen fra et seminar folk betalte tusenvis av kroner for å delta på.
Hvordan markedsførere bør tenke PR i forhold til sosiale medier.
Da Malcolm Gladwell anvendte Pareto’s 20/80 prinsipp til kommunikasjon for å identifisere enkelte trekk ved de få mennesketypene som kan påvirke andre, og til og med kan starte sosiale epidemier, ble det en vekker for mange markedsførere. Det burde det i det minste ha vært. I sosiale medier er hvem du er koblet til viktigere enn hvor mange.
Målinger av digital kommunikasjon burde nå ha blitt rent kvalitative, og ikke minst, håndgripelige. Men vi kan ikke se at det skjer i dag. Innflytelsen måles fremdeles med de store tall: Facebook må være den mest optimale arena for å annonsere på, tross alt er det den største plattformen for sosiale nettverk. De som har tusenvis av tilhengere på Twitter anses som de beste ambassadørene, blogger med mest trafikk er plutselig på alles VIP-lister, og blir bombardert med kommersielle tilbud.
Markedsførere prøver tilsynelatende å nå ut til de “vital few”, men da gjelder de samme gamle prinsippene som alltid: Jo mer eksponering – desto bedre. Men i virkeligheten er ikke det bare det sosiale nettet som er svært fragmentert – det er også nivåene av personlig innflytelse.
Det er opinionsledere i alle mulige nisjer, og noen av disse har kanskje ikke tusenvis av lesere, men kan likevel være viktige i en markedsføringssammenheng. Muligheten ligger i andre typer relasjoner disse små påvirkerne har med sine nettverk. De påvirker sine lesere på et mye mer intimt og personlig nivå, fordi de har en sjanse til å engasjere seg med hver eneste av dem. Og på den annen side, som Shirky sier det: ‘the larger the group, the more significant [the] asymmetry [of communication] and disconnection will become‘.
Dernest er sjansen for at bra innhold blir spredt videre ganske høy; det er et stort ego-boost å være en av de få som oppdager kvalitetsinnhold, i motsetning til bare å være en av hundrevis av retweets. For det tredje er disse småskala påvirkere sannsynligvis mye mer mottakelig for kommersielle meldinger, enn de mest etterspurte toppbloggerne.
Og til slutt, ved å nå ut til disse nisje-påvirkerne er det mer sannsynlig at du treffer spikeren på hodet når det gjelder målgruppen din.
Så i stedet for å bruke den gamle listen over toppbloggere å sende din melding til, bruk litt ekstra tid på å utforske din lokale bloggosfære. Du vil bli overrasket over å se hvor mye mer kreativ, målrettet og skreddersydd din bloggerkampanje kan være.
Helena Makhotlova er kommunikasjonsrådgiver i PR-byrået Colt Kommunikasjon (www.coltpr.no), som har spesialisert seg på PR i sosiale medier.
Nordmenn bygger merkevare på Facebook. Det er konklusjonen i en undersøkelse gjort av de største gruppene i nettsamfunnet.
For Markedsheltene: Marius Myhrvold
Vis meg hvilke Facebook-grupper du er medlem av, og jeg skal si deg hvem du er. En undersøkelse gjennomført av Colt Kommunikasjon viser at nordmenn melder seg inn i grupper de vil forbindes med.
Skal vi tro de fire største gruppene på Facebook, så er nordmenn opptatt av politikk, redde liv og økonomi. Alle gruppene har et medlemstall over 100.000. Monstergruppene har det til felles at de spiller på nordmenns ego, til tross for at temaene er svært forkjellige.
Protesterer i flokk
Den største gruppen på Facebook har 184.000 medlemmer. Dette er en protestgruppe mot NRK sin TV-lisens. Ikke uventet skapte prisoppjusteringer på TV-lisensen i høst rabalder og sinne. Et opprørsk folk mot styringsmakta, og grasrotbevegelsen satte fort sine digitale spor.
Professor Frank Aarebrot har tidligere slaktet betydningen av slike protestgrupper i NA24. Men hva sier 200.000 Facebook-medlemmer om holdningene til resten av folket? Er medlemmene på Facebook mer opprørske enn nordmenn for øvrig?
Vi har uten tvil et behov for å signalisere noe til omverden. Vi er opprørere som vil rokke ved systemet. Vi vil utfordre det etablerte. Vi vil kunne si at vi heiet på David da han møtte Goliat. Gruppementalitet spiller en vesentlig rolle når slike grupper oppnår virale effekter. Vi vil være en del av et fellesskap – og vi vil stå sterkt med sammen med andre. Er ikke dette bare en form for sosial posisjonering?
Vil redde liv
Både Bruk bilbelte. Noen er glad i deg og Organdonasjon redder liv er opprettet av privatpersoner, og ikke på oppdrag fra Statens Vegvesen eller Stiftelsen Organdonasjon. Begge gruppene er i 100.000-klubben, og handler om å redde liv.
Etter at statsråd Sylvia Brustad satte organdonasjon på dagsorden og samtidig ønsket å bruke Facebook-gruppen i en informasjonskampanje fikk gruppen 84 medieoppslag i nettavisene.
Det er mindre aktivitet i livredningsgruppene enn i protestgruppene. Dessverre er nok veien lang fra Facebook til å informere sine nærmeste og fylle ut et donorkort. Vil bilbelteoppslutning på Facebook påvirke holdninger og føre til ønsket handling?
Organdonasjon og bruk bilbelte har samme budskap: Du kan redde flere liv ved å bli medlem her. Hvem vil ikke redde liv? Med enkle tastetrykk uttrykker man samfunnsengasjement og nestekjærlighet. Heller ikke dumt at slike aktiviteter vises til alle dine Facebook-venner. Gode gjerninger deler vi gjerne med andre på Facebook. Hvorfor? Jo, for å fortelle omverden hvordan du vil oppfattes som menneske.
Er ikke dette bare en form for sosial merkevarebygging?
Marius Myhrvold er kommunikasjonsrådgiver i PR-byrået Colt Kommunikasjon (www.coltpr.no), som har spesialisert seg på PR i sosiale medier.
(3 stemmer, gjennomsnitt: 4.00 av 5)
Loading ...
(2 stemmer, gjennomsnitt: 4.50 av 5)
FB-siden lot lesere laste opp egne bilder og videoer med sine egne «born to» budskap. «Born to Fit» er også temaet i annonser som har blitt plassert på bloggpartnere som 
