I sin juni-briefing lanserte Trendwatching.com begrepet “Mass mingling” og beskriver et paradigmeskifte som lenge har pågått, og som markedsførere bør være klar over for å kunne tilby nye og bedre produkter og tjenester til sine kunder. Slik definerer de begrepet:

MASSEMINGLING: Takket være online-revolusjonen er det nå hundrevis av millioner som aktivt søker etter, finner, kontakter og holder kontaken med likesinnede sjeler i den virtuelle verden. Stadige oppdateringer, GPS og mobil nettilgang bringer nå denne eksplosjonen av dating, nettverking, sosialisering og mingling over til den virkelige verdens arena.

Med andre ord er det å være online ikke lenger synonymt med isolasjon og ensomhet. Tvert imot, teknologien driver nå folk til å “connecte” og møtes med andre i den virkelige verden.

Hva driver denne trenden?

Trendwatching.com fortsetter å forklare hva det er som driver denne trenden, og oppsummerer det i tre punkter:

1. Folk elsker å ‘connecte’
   I det sosiale, digitale landskapet får mennesker utløp for vårt iboende trang til å være sosiale. Vi gjør det ved å “like” ting, ramse opp interesser, dele meninger og tilhørigheter. På denne måten kan vi utvide vår digitale omgangskrets (og fysiske) på en tidligere umulig måte. De tre mest kjente plattformene i Norge har snart 700 millioner brukere: Twitter (100 mill), Facebook (500 mill) og LinkedIn (65 mill). 7 av 10 tenåringer og unge voksne bruker sosiale nettsteder viser en undersøkelse av Pew (2010).
2. Folk elsker den ‘virkelige verden’
   Det har vi alltid gjort, men nå kan vi være online der vi før var offline og møte mennesker av kjøtt og blod i stedet for aliaser og avatarer. Det er enklere, billigere og behageligere å reise enn før, og med nettet på over alt er det enklere å komme i kontakt med likesinnede.
3. Et info-lag over hverdagslivet
   Gjennom mobile enheter har vi muligheten til å være online døgnet rundt og når vi beveger oss. Info-laget, info-infrastrukturen som lar oss få tilgang på innhold som har blitt bygd opp over mange år, har “skapt et område hvor det å følge, finne, spore, komme i kontakt med, og til sist (spontant) treffes i den virkelige verden med interessante kjente og ukjente mennesker vil være enkelt, automatisk, instinktivt, bekvemmelig og til og med naturlig.”

Eksempler på tjenester som utnytter denne trenden:

Trendwatch nevner en drøss, men noen av de mer interessante kan vi oppsummere her:

• Loopt Mix lar deg finne og chatte med folk i nærheten. Du har din egen profil, du kan like o “tagge” innhold og legge til favorittkontakter.
• Twitter Places lar deg “tagge” dine tweets med konkrete lokasjoner som for eksempel restauranter, sportsarenaer eller landemerker.
• StreetSpark lar deg connecte med folk i nærheten som deler dine interesser ut fra profilen din. Når en matchende person kommer i nærheten vil du se foto og litt grunnleggende informasjon. Hvis begge klikker ‘ignite’ kan dere se mer info om hverandre og chatte.
• Dopplr hjelper reisende med å dele sine personlige og forretningsmessige reiseplaner med andre de stoler på, noe som gir dem muligheten til å se når planene deres overlapper hverandre, og planlegge å treffes.

Klar for å ta neste steg?

Forretningsmulighetene er mange og omtrent kun begrenset av fantasien og lovverket. Hvordan kan du utnytte teknologien til å få folk til å massemingle omkring ditt konsept eller noe som binder dem sammen? Les gjerne hele rapporten til Trendwatch, for den er spekket med detaljer.

Driver du med ren online-business gir Trendwatch følgende råd:

…omfavne den virkelige verden, ved å bygge et midlertidig eller permanent virkelig, fysisk nærvær. Når alt kommer til alt ønsker enhver bedrift å være der kundene (fysisk) er.

Erlend Førsund (@forsund) er nordisk markedssjef i Kaimann Nordic AS (www.kaimann.no) og redaktør i Markedsheltene.no.

(1 stemmer, gjennomsnitt: 4.00 av 5)

 Loading ...

Tidsressurser som kreves for å kommunisere i sosiale medier er en av de største utfordringene og bekymringene til organisasjoner, både store og små.  Er en time om dagen nok? Forventer brukerne at vi skal være tilgjengelig døgnet rundt? Mangel på ressurser, eller frykt for det, er også en av de viktigste grunnene til at bedrifter nøler med å sette i gang arbeid med sosiale medier.

Utfordringen blir ikke lettere da mange ikke vet hva de kan få ut av sine investeringer i sosiale medier, og hvordan de skal evaluere suksess. For å få innsikt i blant annet disse spørsmålene har Michael Stelzner (Social Media Examiner) gjennomført en undersøkelse, som jeg summerer og kommenterer nedfor.

I følge undersøkelsen som heter 2010 Social Media Marketing Industry Report, er gjennomsnittstid brukt på markedskommunikasjon i sosiale medier 1 til 5 timer per uke. 76% av markedsførere bruker minst 4 timer hver uke på markedsaktiviteter i sosiale medier. Over halvparten av markedsførere sa at de brukte 6 eller flere timer inne på sosiale medier og 30% brukte 11 eller flere timer. 12,5% av respondentene hevdet å bruke over 20 timer på sosial mediemarkedsføring ukentlig.

Undersøkelsen har også påvist en merkverdig sammenheng mellom bedriftenes erfaring med sosiale medier og hvor mye tid som var brukt på sosiale medieaktiviteter. Bedrifter med minst erfaring med sosiale medier brukte betraktelig mindre tid enn bedrifter med mest erfaring. Ukentlige tidsbruk for nybegynnere var en time mot 10 timer for dem som har holdt på med sosiale medier et par måneder eller lenger.

Dette indikerer flere ting. Organisasjoner som har ingen eller lite erfaring med sosiale medier som oftest starter med testing, opplæring og planlegging.  De kan oppleve en økning i kjennskap til merkevaren samt økning i trafikken til deres nettsider, men ikke noe særlig dialog. Når brukerne først begynner aktivt å engasjere seg på bedriftens sosiale mediekanaler, er det et behov for økte tidsressurser for å besvare henvendelser og forbedre/forlenge merkevareopplevelsen.

Ifølge undersøkelsen, er den fremste fordelen med markedsføring i sosiale medier større eksponering og økt merkevarekjennskap (85%). Økning i trafikk og bygging av nettverk følger etter. Mer enn halvparten av markedsførerne sier at en økning i søkemotorrangeringer var en fordel med tiltak i sosiale medier og at det bidro til å tiltrekke potensielle kunder. Det var interessant å lese at B2B virksomheter rapporterte noe bedre resultater enn B2C. De var mer sannsynlig å skaffe flere kunder og nye partneravtaler. ROI, som målt i omsetning, er ikke omtalt.

Det kan resonneres at mange organisasjoner velger å ikke bruke sosiale medier for direkte økning av salg, med unntak av annonsering. De fleste satser på bygging av langsiktige relasjoner med interessentene. En annen ting er at mange foretrekker å trå forsiktig frem pga mangel på en klar strategi og/eller entusiasme. En viktig faktor er også mangel på konkrete og reelle mål for markedsføring i sosiale medier.  Å oppnå en økning i trafikk til en nettside er ikke et mål, det er kun et delmål til å forvandle et prospekt til en kunde. Man hører ofte om viktigheten om engasjement i sosiale medier, men hører sjeldent svaret på ’engasjement for hva?’

Den største kostnaden av engasjement i sosiale medier er den tiden det tar for å lykkes. Samtidig rapporterte mange markedsførere at de totale markedsføringskostnadene senkes betraktelig når strategi i sosiale medier blir implementert.

I følge rapporten pleier kun 14% av respondentene å overføre ansvaret for sosiale medieaktiviter til eksterne leverandører. Det er hovedsakelig større bedrifter som outsourcer kommunikasjon i sosiale medier. Å få eksterne til å representere deg i sosiale medier er en kontroversiell problemstilling full av etiske dilemmaer. Outsourcing av dialog er generelt betraktet som uheldig praksis. Dette blir muligens ikke et tilfelle om noen år fra nå. Her er en nyansert diskusjon om dette emnet.

Fortell oss gjerne om dine erfaringer! Hvordan bruker din organisasjon sosiale medier? Hvor mye tid brukes det på sosiale medier og hvilke verktøy er foretrukket? Hvilke fordeler med sosiale medier er viktigst for din virksomhet?

Helena Makhotlova (@helenanm) er kommunikasjonsrådgiver i PR-byrået Colt Kommunikasjon (www.coltpr.no), som har spesialisert seg på PR i sosiale medier.

(2 stemmer, gjennomsnitt: 4.50 av 5)

 Loading ...

Aller ydmykst har jeg skrevet noen punkter, basert på akkumulert lesing i 2009, som sannsynligvis vil prege bedrifter/ merkevarer jeg tror vil gjøre det uvanlig bra i 2010. Egentlig er det ikke trender. Det er bare råd for å trives med jobben du gjør og gjøre det uvanlig godt i den.

De fleste tankene her kommer altså fra andre. Kopiering er forøvrig en dyd du kan ha stor glede av i år. Det kommer forøvrig lesetips fra andre på slutten.

Tenk smått. Small is the new Big som Seth Godin sier. Forandringer skjer i stadig høyere tempo. Det sosiale nettet synliggjør krav til endring i produkter. Uten evnen til å snu seg/ gjøre forandringer i et tempo som småbedrifter klarer vil de store lide. Dette er litt som piratene sin lek med store skip (uten sammenligning forøvrig). Kan du ikke gjøre stadige og raske endringer basert på krav/ tilbakemeldinger fra verden rundt deg vil kjøperne finne andre og/ eller bedre.

Tør å feile, Go Beta. Tiden er over for å satse alt på et kort. Det er på tide å begynne å feile, og lære av feilene. Start lovin that Beta stage. Å feile og ikke minst forsiktig teste produkter gjennom f.eks Crowdsourcing vil være avgjørende for å vinne nye kunder. Konkret eksempel? Hva med Google Wave (beta)?

Vedtatte sannheter er løgn. Hvis alt var som før og gårsdagen var fasit, er det knapt noe poeng å stå opp i dag. Det finnes ikke noe ved det du gjør som ikke kan forandres eller dramatisk forbedres. Det virkelig smertefulle er at noen yngre og mer sulten enn deg vedtar sannheter i et tempo man knapt kan følge. Rengjøringsprodukter uten kjemikalier? Sjekk Method. Å si noe andre har interesse av på 140 tegn…

Jobb mindre. Dette høres vel deilig ut? Dessverre er du nødt til å forske og studere mer. Mye mer. Jag är nyfiken. Ved å sette av tid til å utforske nye perspektiver vil ideene og mulighetene blomstre. Hver gang vi låser oss i tradisjonelle plikter (e-post m..m) legger vi ennå en stein på muren som hindrer oss i å fornye oss. Har du noen gang vært på en session på hotell eller konferanserom som har medført radikale forandringer i arbeidet eller produktene du jobber med? Neppe. Sett av daglig tid til å se nye muligheter.

Vær brutalt ærlig (og åpen). Det finnes ingen hemmeligheter i et nettverksamfunn for å referere The Cluetrain Manifesto. Gjør du feil må du ta et offentlig ansvar for disse. Det er ikke så vanskelig. Det som krever mer er at denne ærligheten og åpenheten må gjennomsyre en organisasjon. Åpenhet betyr rett og slett og ønske å ha en dialog på godt og vondt med både venner og uvenner.

Føles det som om du har lest noe lignende før? Det er nok riktig, men det gjør ikke ovenstående punkter mindre viktige, snarere tvert i mot. Dette er mer avgjørende for suksess enn noensinne. Mange mener at det er uproblematisk å fortsette som før, med noen mindre overfladiske forandringer. Å bremse sakte opp når bilen nærmer seg stupet er ikke gunstig. Dramatiske endringer krever dramatiske handlinger.

Nuvel. Allerede i 1998 skrev Bruce Mau Design The Incomplete Manifesto For Growth. Sjokkerende å se at dette har forblitt en hemmelighet for så mange.

På slutten av 2009 samlet Seth Godin essays fra en rekke dyktige folk i presentasjonen What Matters Now. Skulle ikke være så vanskelig å finne likhetstrekk med Bruce Mau sitt manifest. Har du ennå ikke lest What Matters Now kan du ta en titt under.
Og lykke til med dette tiåret.

Aimar Niedzwiedzki er kreativ produsent for digitale media hos MediaCom (mediacom.no). Han har bakgrunn blant annet som markedsdirektør for verdens største interaktive underholdningsselskap EA og er en aktiv skribent på sin egen blogg, Norvegiasyndromet (norvegiasyndromet.blogspot.com).

Foto: Jesus Solana (Flickr/Creative Commons)

(Ingen stemmer ennå - stem nå!)

 Loading ...

Alle som har kjøpt briller vet at det kan være en utfordring å finne noen som du synes passer. Du kan se deg selv i speilet, men det er jo ikke det samme som å se brillene fra noen andres perspektiv. Mange får med seg en hjelper, eller låner meg seg utallige par for å finne det perfekte par. Men hva hvis du kunne se seg selv i 3D med ulike briller på? Tenk å kunne å velge ut en brille som passer og som du liker, ved hjelp av pc og webkamera eller din mobil når du vil og hvor du vil? Og du kan få tilbakemelding fra dine venner samtidig?

Augmented Reality – det neste store innen sosiale medier og markedsføring

For meg er det ingen tvil om at den neste store tingen innenfor sosiale medier og markedsføring er “Augmented Reality”, også kalt utvidet virkelighet på norsk. Altså kombinerer du din fysiske verden med en virtuell verden.

Den seneste tiden har det skjedd utrolig mye innenfor kombinasjonen kart og lokalisering. Her kan man legge informasjon oppå kart i ulike applikasjoner for mobil. Du kan for eksempel stå foran Riksdagen i Berlin og få opp et bilde av hvordan det så ut ulike år tilbake. De som reiser mye kommer til å få nytte av slike applikasjoner for informasjon og navigasjon.

Det er utrolig mange bruksområder for denne teknologien og utviklingen skjer nå raskt. “Utvidet “teknologien er hjelper deg å visualisere ting, rom eller verden i 3D. Dette er fremdeles en kostbar teknologi, men mange har nå fått øynene opp for å benytte denne teknikken i salgs og markedsføringsaktiviteter, også dele opplevelser via sosiale medier. Det har begynt å dukke opp en rekke reklameannonser, men også produkter med denne teknologien. Dette er en ny måte å presentere nye produkter på, men også å presentere reklamebudskap på.

Potensialet

Jeg er helt enig at denne teknologien ikke er særlig imponerende enda og det kanskje ikke ser ut som det helt store. Men det gjelder å se potensialet! Hva hvis du kunne ”prøve” ut hvordan skalljakka som du ønsker deg hjemme i din egen stue, og se hvordan produktet vil se ut på deg? Dette kan spille en stor rolle for de som driver med netthandel.

Mange store foretak benytter allerede Augmented Reality i bruk i sin markedsføring via ulike prøveprosjekter. Senest i rekken er IKEA som ser for seg å tilby kundene et hjelpemiddel for å planlegge og møblere ulike rom i huset. Du kan bli din egen ”interiørarkitekt” og leke deg frem til et resultat du ønsker. Du kan skrive ut hva de ulike alternativene og få umiddelbar oversikt hva det vil koste.

LEGO viser kundene hvordan det ferdige produktet i esken ser ut etter det er bygd. Slik markedsføring kan bidra til positive interaktive brukeropplevelser på nettet, og du trenger ikke oppsøke produktet rent fysisk for å gjøre deg opp et bilde hvordan det ser ut.

Nytteverdien og underholdningsverdien innenfor denne teknologien er enorm. Mennesket har til alle tider vært glad i å leke og utforske nye ting.

Anbefaler også TED foredraget av Blaise Aguera y Arcas: Augmented Reality Mapping.

Sølvi E. Suongir blogger om markedsføring, sosiale medier og kommunikasjon på suongir.blogspot.com. Du kan følge henne på Twitter hvor hun tvitrer under navnet @Suongir

(3 stemmer, gjennomsnitt: 4.67 av 5)

 Loading ...

Min lærer og mentor Peter Drucker pleide å si at de eneste funksjonene i en bedrift er markedsføring og innovasjon – alt annet er overhead. Mine venner i produksjon vil debattere dette i det endeløse men jeg tror poenget er at markedsføring ofte er en bedrifts mest essensielle funksjon. Å velge noen til å lede det teamet vil kunne være bedriftslederens mest viktige – og mest risikofylte – avgjørelse.

Før en person vurderes til å bli satt inn i en stilling som markedsdirektør (CMO), bør vedkommende ha demonstrert visse trekk som utgjør en vellykket markedsdirektør:

• Erfaring som kan beskrives i form av økonomiske resultater
• Bevist evne til å lede og bygge opp et team
• Evne til å tenke strategisk
• Lidenskapelig talsmann for kunden
• Overlegne kommunikasjonsferdigheter

Men hva er de spesielle kvalitetene en markedsdirektør bør ha i denne tiden med sanntids-, toveis-, global, sosial markedsføring? Hva er kvalitetene som ikke synes i en jobbsøknad men som likevel er svært viktige for den “nye markedsdirektøren?”

Skarp analytisk sans

Javisst, å velge ut kreative, nye reklamer er tøft det, men markedsføringens hjerte er informasjon og research. De beste markedsdirektørene kan hjelpe et firma med å bruke data for å skille ut kundesignalene fra alt støyet i markedet. Markedsdirektører burde være eksperter på metodologi innen markedsundersøkelser og statistiske analyseteknikker.

En lang rullebane

Dette er et begrep Jack Welch pleide å bruke på lederkandidater med potensiale til å gå langt utover deres nåværende stilling. Det å ansette en markedsdirektør er en av de viktigste investeringene for bedriftens fremtid. Hvis den du ansetter ikke potensielt sett kan erstatte deg som administrerende direktør, så hvorfor slå deg til ro med ham? Finn noen som har kjennskap til økonomi, produksjon, HR … enhver del av verdikjeden og som kan bli en ekte leder og talsmann på tvers av organisasjonen.

Evne til å tilegne seg kunnskap

Markedet forandrer seg med høy hastighet. Som toppleder kan du ikke være ekspert i all den nyeste teknologien og alle nye ideer, men du må være i stand til å følge med nok til at du kan stille de riktige spørsmålene. En annen nøkkelferdighet er å vite HVORDAN du kan tilegne deg kunnskap i ditt miljø.

Need for speed

En av de største endringene i hvordan vi markedsfører i dag er behovet for å skape en organisasjon som kan reagere raskt. Da det alltid vil være plass for tradisjonell research og langsiktig planlegging, gir Internettets sanntids-karakter en helt ny mulighet til å avdekke og agere på små skifter i meninger, kundebehov, konkurrenters aktiviteter og nye muligheter for produkter og tjenester. Det å skape en bedriftskultur med høy reaksjonsevne er en av de største utfordringene som møter markedsdirektører i dag.

Vel, det er mitt perspektiv på saken. Hva glemte jeg å ta med? Hva kreves det av en markedsdirektør i den sosiale webens tidsalder?

Mark Schaefer er foredragsholder og daglig leder i Schaefer Marketing Solutions. Han twitrer som @markwschaefer og blogger daglig om marketing-relaterte emner på www.businessesGROW.com/blog.

Foto: star5112 (Flickr, CC)

(3 stemmer, gjennomsnitt: 4.67 av 5)

 Loading ...

Hvis det hadde funnes 10 bud for kommunikasjon og PR i sosiale medier, har ”vær ærlig” vært bud nr.1. For et par dager siden lanserte Forsvaret Futurebook som fikk stor oppmerksomhet, nettopp fordi de ikke var ærlig i måten å gjøre ting på.

Vær ekte og troverdig

Jeg har tidligere snakket om TET – teorien: ”For å oppnå langsiktige relasjoner kreves det tillit, og det oppnår man ved å bruke tid, vise ekthet og være troverdig. TET-teorien som jeg kaller den.”

Stikkord for kommunikasjon og PR i sosiale medier er tid, relevans, ekthet, troverdighet og personlighet. Skal du nå din målgruppe er du avhengig av å være ærlig. Det å bli tatt i bløffing for et bedre produkt eller merkevare, er alvorlig for omdømmet. Men like ille er om du blir tatt i ufine og uærlige kommunikasjonsmetoder. Innarbeid en åpenhetskultur og si ting sånn som de er. Blir du tatt for å være uærlig, kan skaden på omdømmet bli meget stort, og du må jobbe lenge og hardt for å oppnå troverdighet igjen.

Gi merkevaren en personlighet

Hvis jeg skal sammenligne merkevarens kommunikasjon med emballasje på varer i butikken, handler det om å finne den mest effektive og smakfulle, samtidig som man benytter seg av den mest nødvendig mengde emballasje. Er det et lavkvalitetsprodukt, hjelper det ikke å pakke det inn i en stor og fancy eske med masse farger for å gi det bedre kvalitet.

Det er på dette området foretak og byråer kan gjøre de største feilene, derfor er det meget viktig å snakke om merkevarens personlighet og hva den skal stå for. Samtidig er det viktig at ansatte også får vise sin personlighet. Mange merkevarer oppnår troverdighet gjennom merkevarens personlige representanter, altså de som jobber i foretaket.

Tror vi må hente “Ikke mere snikk-snakk, …”* fra glemselen!

Her er to filmer hentet fra Skapa.se din blogg. Her lykkes de å kommunisere ærlighet på en fin måte:

Se også “Ikke noe snikk-snakk, Bjellands hermetikk, takk!” fra NRK.

Forsidefoto: Ribena Wrath (Flickr, CC)

Sølvi E. Suongir blogger om markedsføring, sosiale medier og kommunikasjon på suongir.blogspot.com. Du kan følge henne på Twitter hvor hun tvitrer under navnet @Suongir

(2 stemmer, gjennomsnitt: 5.00 av 5)

 Loading ...

Forsidefoto: vk-red (CC, Flickr)

Vi har i Pingbull en del kompetanse på enrollment marketing (EM). Det er et fint ord på markedsføring av skoler og har som mål å øke søkermassen til et bestemt studie eller til en bestemt skole. Det som er spesielt med å drive 1:1-enrollment marketing for skoler er fokuset på den avgrensede tidsperioden på våren, hvor 95% av søknadene kommer inn 14. april. Ellers er skolebransjen som alle andre bransjer – marketing hele året!

I denne artikkelen vil vi ta for oss 5 byggesteiner vi tror er essensielle for at du skal lykkes med denne formen for markedsføring: 1. Du må ha et nettsted. 2. Du bør delta i sosiale medier. 3. Du bør bygge en liste over potensielle søkere. 4. Du bør etablere dialog med disse menneskene. 4. Du bør kombinere nettsatsingen din med offline aktiviteter.

La oss ta for oss punktene ett for ett:

1. Vær på nett!

Hjemmesiden er skolens virtuelle hovedkvarter. Førsteinntrykket av skolen får man gjerne her. Da er det viktig at skolens pedagogiske kompetanse reflekteres på nettstedet, så besøkeren på få sekunder vet hvor hun skal klikke for å få den informasjonen hun leter etter.

En god bok om brukervennlighet er Don’t Make Me Think! av Steve Krug – den får deg til å tenke. Eller se denne 5-minutters videoen om brukervennlighet (engelsk).

Bortsett fra å være et nettsted som gir besøkeren det han eller hun trenger bør hjemmesiden også være en innhøster av navn og kontaktinformasjon. Vi følger opp den tråden i punkt 3.

Tips: Når du har en hjemmeside som er i stand til å levere resultater er neste steg å gjøre den synlig. Løft sidens ranking på Google ved å produsere innhold regelmessig og hyppig. Google elsker nettsteder som gjør det.

2. Få grepet om sosiale medier

Du kommer ikke utenom sosiale medier. Ja, det er et vidt begrep, men den beste definisjonen vi har hørt hittil er denne:

Sosiale medier er en samtale som støttes av nettbaserte verktøy.

Men før du etablerer deg med videokanal på YouTube, podcast på iTunes, profil på Twitter og Facebook er det viktig å sette ned på papiret en strategi for sosiale medier. Sosiale medier handler ikke om å kringkaste meldinger, men om å lytte til samtaler som vedrører din merkevare, produkt, tjeneste eller bransje for deretter å delta i samtalen.

Stormberg er et skoleeksempel på et firma som lytter og samtaler i sosiale medier, og som også tar forretningsmessige beslutninger på grunnlag av disse samtalene. Nettopp fordi dette er en helt ny måte å tenke på havnet de i “trøbbel” med SF Norge denne uken på grunn av en melding Stormberg-sjef Steinar Olsen sendte ut på Twitter.

Så uansett om du velger å ta i bruk sosiale medier for din skole eller ikke… så vær beredt på at det vil snakkes om deg der.

Her er en kort innføring i fenomenet sosiale medier:

Til slutt et lite NB: Sosiale medier som Twitter og Facebook skal ikke trakteres av byrået ditt, men av deg. Vi anbefaler at designet gjøres av en proff designer, og du kan helt klart få god veiledning når det gjelder strategisk bruk av sosiale medier, men i bunn og grunn bør innholdet generes av skolen og dialogen må være ekte, mellom skolen og den potensielle studenten.

Tips: Utnevn ambassadører blant skolens aktive studenter og la dem twitre under skolens flagg. Engasjer dem også på skolens Facebook-side. Potensielle studenter er opptatt av hvordan det er å studere på skolen din og hvem er mer naturlig å spørre enn dine nåværende studenter?

3. Bygg en liste

Hjemmelaget er oftest bedre enn kjøpt. Også når det gjelder prospect-lister. En liste over kvalifiserte, potensielle søkere er verdt sin vekt i gull! Og den bør bygges fra bunnen av med hver persons tillatelse.

Vi anbefaler boken Permission Marketing av Seth Godin hvis du vil lese om dette konseptet. Kort sagt går permission marketing ut på å gjøre fremmede til venner, og venner til kunder (studenter) ved at du får mottakers samtykke før du sender relevante marketing-budskap til vedkommende. Effekten av dette blir som Dan Kennedy sier:

It will take you from Unwelcome Pest to Welcome Guest!

En slik tillatelsesbasert liste kan du bygge ved å hente inn navn og kontaktinformasjon fra de ulike kommunikasjonskanalene dine; hjemmesiden, YouTube-kanalen, Twitter-kontoen, annonsering, kampanjer, postkort osv.

Bruk gjerne et agn for å få de mest skeptiske til å gi fra seg navn og nummer (eller e-post adresse). Et agn kan være en gratis mappe med skolens navn på, et kurs, en minnepenn, ja hva som helst. Kanskje en halvtimes gratis studie- og karrièreveiledning på skolen.

Men husk… kvaliteten på listen vil bli dårlig dersom agnet er eneste motivasjon for å gi fra seg kontaktinformasjonen. Når du har bygget en liste over flere hundre, kanskje flere tusen personer, har du en database med personer du kan begynne å bearbeide med SMS, e-post og brev.

Tips: Alle navn som havner på listen bør være kvalifiserte. Det vil si at det faktisk er serøise, potensielle søkere der, og ikke bare folk som syntes det var kult å få en gratis gave. Kvalifisering kan skje i form av at det stilles kontrollspørsmål i skjemaet som mottakeren må fylle ut for å bli registrert. Eller, det gjøres ved at agnet eller gaven kun vil være relevant eller interessant for målgruppen din. For eksempel en bok om fotografering hvis du markedsfører et fotostudie.

4. Kom i dialog

Vel, du har en liste med navn, nå handler det om 1-til-1-kommunikasjon! I motsetning til propaganda eller tradisjonell reklame, som handler om å proklamere et budskap, handler dialog om toveis-kommunikasjon.

Vanligvis anbefaler vi våre kunder å ta i bruk både epost og SMS som er ypperlige til dette formålet. Det er en kombinasjon vi har god erfaring med. I kampanjen vi gjorde for Norges Kreative Fagskole, som bidro til en økning på 22% i søkermassen, brukte vi automatisk trigget kommunikasjon via mobiltelefon og epost (se hvordan vi gjorde det her).

Ved hjelp av moderne teknologi kan man i dag sette opp individuelle forhåndsprogrammerte dialogløp som går på autopilot. Når alle triggerbaserte hendelser (f.eks. studiekatalog går ut når sms sendes inn) er satt opp, vil du kunne lene deg tilbake og måle resultatene.

Tips: Hvis du markedsfører flere studier til ulike målgrupper samtidig er det smart å bygge separate dialogløp. Jo mer du spisser innholdet, jo bedre resultat vil du få. Til og med innenfor egne studier finnes det ulike målgrupper, og det kan være smart å lage et løp for dagstudenter og et for kveldsstudenter. Så lenge du er relevant og interessant for mottakeren er du på den trygge siden. Med en gang du blir uinteressant og irrelevant kan slike dialogløp gjøre mer skade enn godt.

5. Kombiner offline med online for maks effekt

Nettet er skapt for umiddelbar og ubegrenset tilgang til informasjon, og det er lett og for så vidt rimelig å kommunisere via nettet. Derfor er det også mange useriøse aktører der, også innen akademia, selv om de fleste av denne sorten befinner seg over dammen.

Derfor kan det være smart å ha et fysisk bevis på at din skole er en ordentlig, etablert skole, noe du kan vise gjennom en trykksak. Det trenger ikke å være en dyr trykksak på 50 sider. Sender du et postkort i tillegg til dialogløpet på e-post vil du treffe mottakeren i både den virkelige verden og i den virtuelle verden. Det gir en synergieffekt som er verdifull å ta med seg når man konkurrerer om unge, lovende hoder.

Pingbull Dialog er et kreativt, prisbelønt dialogbyrå (pingbulldialog.no) som hjelper bedrifter med relevant, kreativ og lønnsom én-til-én markedsføring.

(1 stemmer, gjennomsnitt: 4.00 av 5)

 Loading ...

Forsidefoto: Dylan Walters (CC, Flickr)

Som skikjører og kommunikasjonsrådgiver, med sosiale medier som spesialfelt, er det med stor glede at jeg ser at flere av de store skisentrene har begynt å kommunisere med kundene sine på Facebook via Fanpage.

Jeg mener at denne typen tilstedeværelse kan trekke kunder. For oss med skiabstinenser er det viktig å få info om snøforhold, sesongåpninger, arrangementer, tilbud og andre ting som skjer. Det handler om å inspirere til skiopplevelser og legge informasjon til rette i de kommunikasjonskanalene som folk flest bruker.

Det er meldinger som dette som gjør at jeg får lyst til å skulke jobben og hive meg i bilen.

Det er ikke bare Hemsedal (4703 fans) som er flinke. Trysil (18532 fans), Kvitfjell (583 fans), Nesbyen (399 fans) og Hovden (1303fans) har også skjønt hvordan man girer opp folk til å komme på besøk. Noen eksempler ser du under:

Trysil har i skrivende stund 18532 fans som de kan nå ut til med sine gla´meldinger. Med 249 “like” ser de ikke ut til å gå i spam-fella heller.

Er det snø i Kvitfjell allerede? Det hadde jeg neppe merket meg om jeg ikke hadde fulgt dem på Facebook.

Greit å vite fra Nesbyen Alpinsenter.

Ligger an til tidlig sesongstart hvis du er fra det glade sørland!

Ovennevnte eksempler viser hvordan man kan nå ut til kunder effektivt, enkelt og billig. Genialiteten til Facebook Fanpage gjelder ikke bare for skianlegg, disse eksemplene har overføringsverdi til andre bransjer også. Alle som retter seg mot forbrukere bør ha et bevisst forhold til Facebook.

Nå gleder jeg meg bare til å komme meg på ski og vil takke ovennevnte for inspirasjonen. Samtidig oppfordrer jeg Hafjell, Norefjell, Tryvann, Voss, Narvik, Ål, Varingskollen og Geilo til å opprette Fanpage og si i fra til oss skikjørere om når snøen laver ned!

Henrik Mühlbradt er medgründer og kommunikasjonsrådgiver i PR-byrået Colt Kommunikasjon (www.coltpr.no), som har spesialisert seg på PR i sosiale medier.

(1 stemmer, gjennomsnitt: 4.00 av 5)

 Loading ...

En ting er å bruke det sosiale nettet på riktig måte, men hva kan du oppnå? Det kommer selvfølgelig an på hva du er ute etter. Men noen effekter er ganske universelle og kan være verdifulle for de aller fleste.

Her er noe av det vi har oppnådd ved hjelp av NRKbeta og bruk av sosiale tjenester som for eksempel Twitter, Facebook og Flickr.

1. Publikum og klikk

For et mediehus er det viktig å nå ut til folk. På TV og radio teller vi lyttere og seere. På nett teller vi klikk og unike brukersesjoner. Ved å bruke sosiale tjenester på riktig måte kan du drive trafikk til nettsiden din.

For NRKbeta er det spesielt Twitter som har drevet trafikk direkte til siden vår. Det handler nok mye om vårt publikum og det faktum at nettop Twitter er en tjeneste de bruker mye. På Twitter sørger vi for å poste en kort ingress og link til alle våre artikler. Det er automatisert og i utgangspunktet veldig enkelt.

Det fungerer spesielt bra for NRKbeta fordi vi ikke poster så mange artikler. Skal du benytte en slik funksjonalitet når du har høy publiseringstakt bør du kanskje lage et system som samler opp flere artikler eller en oppsummering. Alt for mange artikler i en twitterstrøm er en effektiv måte å bli kvitt folk som følger deg.

Men det er ikke nok å bare sette opp en automatisk posting av artikler. Vi bruker også Twitter som en kanal for å kunne kommunisere med leserne våre. Vi prøver så godt vi kan å svare når folk spør og bruker også twitter til å dele informasjon og spørsmål som ikke finnes på NRKbeta.

For ikke lenge siden ga vi dere et innblikk i våre trafikktall. Tar jeg ut tall for NRKbeta siste året ligger Twitter på fjerdeplass og Facebook på tiendeplass i listen over nettsteder som sender oss trafikk. Siste året har vi fått 50 000 besøk fra Twitter og 13 000 besøk fra Facebook.

2. Markedsføring

Vi bruker ikke NRKbeta i stor grad til markedsføring. Selv om vi ser at vi etter hvert kan drive trafikk og skape blest om NRKs produkter også her. Når det gjelder markedsføringseffekten av sosiale medier er det andre som bruker det bedre og mer aktivt enn oss. Og det er ingen tvil om at brukt på riktig måte kan sosiale tjenester på nettet gi stor markedsføringsverdi. Gjennom innhold som spres i stor skala på nettet eller gjennom å la publikum være med å anbefale produkter og tjenester.

3. Kunnskap

NRKbeta ble ikke laget hovedsaklig for å skaffe trafikk. Vi hadde et ønske om å komme bedre i kontakt med publikum. Fordi det alltid er noen der ute som kan mer enn deg kan dette lønne seg. Gjennom erfaring med egne blogger så vi at ved å dele kunnskap og spisskompetanse var det mulig å få folk til å dele av sin kunnskap tilbake.

Og nettop det har fungert veldig bra med NRKbeta. Kommentarene og diskusjonene holder et svært høyt nivå og tilfører så og si alle artiklene verdifull informasjon. Både for oss som skrev artikkelen og for de andre leserne.

Senest i går skrev Anders Hofseth om hvordan han fikk hjelp til å modellere skyer i værmeldingene på yr.no. Tidligere har vi fått innspill og hjelp til å sette opp egen torrent-tracker, forbedre nettsidene til NRK Super, få innspill til forsiden og gode refleksjoner rundt fildeling. Og det er bare en mikroskopisk del av all informasjonen og kunnskapen vi har fått av våre lesere.

4. Rekruttering

Ved å skrive om hva vi jobber med og hvordan vi har det treffer vi folk som er interessert i å arbeide med noe av det samme. Vi får jevnlig forespørsler om hva som må til for å kunne jobbe med nett i NRK. Vi har klart å vise sider ved det vi holder på med som man ikke får vist i stillingsannonser eller daglig kommunikasjon ellers.

Å gi folk et innblikk i hva du eller din bedrift holder på med kan tiltrekke seg veldig gode folk.

5. Faglig autoritet

Dette er en effekt som vi ikke tenkte på da vi startet. Men ved å dele spisskompetanse utover bedriftens grenser får dere vist hva dere kan på en helt annen måte enn gjennom skryt i pressemeldinger og tradisjonell markedsføring.

For vår del har dette ført til at vi blir invitert med for å komme med innspill og råd i fora der vi ellers ikke ville fått innpass. Steder der vi kan være med å tilrettelegge og forme både politikk, strategier og fokus i vår egen bransje.

Men bunnlinjen da?

Av de fem nevnte effektene er det bare klikktall og markedsføring som kan måles mer eller mindre direkte på bunnlinjen. Det er vanskeligere å bevise verdien av kunnskap, rekruttering og faglig autoritet. Dette gjør det nok ofte vanskelig for bedrifter å legge inn det som kreves av innsats og tålmodighet for å bygge opp verdi innen sosiale medier.

Om ikke annet er dere nå klar over at det finnes flere effekter enn klikk og reklame. Og noen av dem kan ha meget høy verdi selv om den ikke er så lett å måle.

Har dere andre erfaringer? Andre viktige effekter? Eller gode eksempler på hvordan noen av dem som er beskrevet her fungerer for dere?

Eirik Solheim er prosjektleder og medieutvikler i NRK Beta. Eirik twitrer som @eirikso og blogger på eirikso.com – denne artikkelen ble først publisert på NRK Beta.

(2 stemmer, gjennomsnitt: 4.00 av 5)
 Loading ...

Hva skjer med politikken når den markedsføres?

Vi går inn i en aktiv valgkampperiode. Partiene har i lang tid tenkt på hvordan de skal overtale velgerne. Markedsføring av politikk er nå som markedsføring av produkter og tjenester. Er dette gode eller dårlige nyheter? Jeg mener at dette leder til en ytterligere forflating av politikken. La meg utdype.

Sommerens store agurkdebatt var Høyre-debatten i Dagens Næringsliv. Den viste med all tydelighet hvor uprofilert Høyre er. En tilsvarende debatt i andre aviser hadde avslørt det samme for andre partier. Politikken har beveget seg mot sentrum – kompromissenes ødeland. Skillene går ikke lengre ved sosialisme eller konservatisme og heldigvis ikke langs religion. Vi har fått en form for konservativt sosialdemokrati hvor lite eller ingenting radikalt skjer.

Denne klumpingen i sentrum skaper store problemer for partiene og velgerne. Ingen partier fremstår som genuint forskjellig fra de andre. Valgene er ikke åpenbare. I dette ligger kimen til en forflating av politikken. Når produktet som selges ikke fremstår som vesentlig forskjellig fra de andre, er det vanskelig å kommunisere det unike salgspoenget. Hva er forskjellen på Tine melk og Q-melk eller Tines skivet ost kontra Synnøve Finden?

Fremfor å arbeide med produktinnovasjon – nye saker som unikt knyttes til partiet – har partistrategene løftet det kreative og det kommunikasjonsmessig ut til et profesjonelt miljø – reklame og PR-byråer. Dette er mennesker som ofte har gått på de samme skolene, lest de samme bøkene eller deltatt på de samme kunnskaps-seminarene. Grunnlaget for lik tenking er åpenbar. Alle vil benytte Facebook, emails, Twitter, Youtube, blogger, mediareklame, TV-intervjuer, etc. Det var jo det Obama gjorde!

Men ved å engasjere de profesjonelle, trer partiene inn i markedsføringens og merkevaretenkingens verden hvor deodoranter likestilles tankemessig med politisk budskap. Suksess måles på en måte: kapre kunder/stemmer for å få størst mulig omsetning/velgere og markedsandel/oppslutning. Her ligger en stor utfordring: er virkelig politkkk det samme som produkter og tjenester?? Er politikk et økonomisk gode på linje med flassprodukter, deodoranter eller en sydentur?

En anne forflatingsfaktor ligger i at merkevaretenking i politikk gir økt personfokus. Velgerne skal like partiet ved at de liker front-personen: Jens, Siv, Erna, osv. I dette bildet må frontfiguren ha medietekke, ha karisma, være folkelig og omgjengelig. Utenriksminister Gahr Støhre ble beskyldt for å være for smart. Hans forgjenger, Wollebekk, ble rådet til ikke å smile så mye. Mange mener at Solberg ikke har medietekke og derfor taper markedsandeler. Kurs i medieomgang er obligatorisk– ofte tilbudt av kjente mennesker fra TV-miljøene. Det disse lærer bort er svært likt – noe som leder til lik omgang med media og en ytterligere forflating av politikken.

En tredje forflating av politikken er utvikling av såkalte ”sound bites”: enkle metaforiske ord og uttrykk som gir rike assosiasjoner for velgerne. ”Jens kontra Jensen” er uttrykk for dette! Sommerens store ”sound bite” er Stoltenbergs ”spleiselag” når skatter og avgifter skal diskuteres. Når kompliserte sammenhenger reduseres til metaforer og raske punch lines mister vi alle noe. Sound bites gir medieuttelling, men man skulle tro at når om lag 25 prosent av arbeidsstyrken har høyere utdanning at velgerne skulle klare en tankerekke over flere punktum.

Hva er moralen i dette? Når politikerne svikter i å innovere i produktet er ikke løsningen å polere det gamle med hjelp av profesjonelle markedsførere. Forskning viser at grunnlaget for langsiktig vekst går gjennom innovasjon og kvalitet i hva som tilbys. Gjennom jeans produsenten Levi Strauss lærte vi at kvalitet aldri går av motet. Det samme gjelder innen politikk. Dessverre er det ingen vei tilbake med mindre noen virkelig ønsker å fokusere politikk. Heri ligger muligheten for å være annerledes.

Artikkelen er tidligere publisert på Tor W. Andreassens blogg: http://twa-marketing.blogspot.com

Tor Wallin Andreassen er professor i markedsføring og leder av Institutt for markedsføring ved Handelshøyskolen BI (www.bi.no). Hen er grunnlegger av Norsk Kundebarometer og har skrevet flere bøker.

(1 stemmer, gjennomsnitt: 4.00 av 5)

 Loading ...