Forfatter-arkiv: Erlend Førsund

Erlend Førsund
Erlend er Chief Marketing Officer og senior forretningsrådgiver i Spring, et konsulentselskap som hjelper SaaS- og tech-selskaper med å vokse raskere 🚀. Han er utdannet ved BI og NHH og har jobbet med markedsføring siden tusenårsskiftet.
Innsikt Markedsføring

7 grunner til å velge WordPress som CMS

Ja, også vi må innrømme det… vi har falt for WordPress! Over 1% av alle verdens nettsteder er drevet av WordPress , som etter vår mening er en av verdens beste publiseringsplattformer for små og mellomstore webløsninger. Det er det minst 7 grunner til, og her kommer de:

Les mer
Innsikt Karriere Markedsføring

Hvilke egenskaper bør din neste markedsdirektør ha?

Min lærer og mentor Peter Drucker pleide å si at de eneste funksjonene i en bedrift er markedsføring og innovasjon – alt annet er overhead. Mine venner i produksjon vil debattere dette i det endeløse men jeg tror poenget er at markedsføring ofte er en bedrifts mest essensielle funksjon. Å velge noen til å lede det teamet vil kunne være bedriftslederens mest viktige – og mest risikofylte – avgjørelse.

Les mer
Innsikt Markedsføring

E-post gir mest for pengene

E-post gir mest igjen for pengene. For hver dollar amerikanske markedsførere investerte i e-post markedsføring i 2009 fikk de 43,62 dollars tilbake!

Til tross for et fall på 1,31 dollars fra 2008 er e-post fremdeles markedsføringskanalen med desidert høyest ROI (Return on Investment). Det viser tall fra Direct Marketing Association.

Fra markedsføring via e-post er spranget i dollars stort til neste markedsføringskanal på lista: Søkemotormarkedsføring. Betalte oppføringer i søkemotorer gav markedsførerne 21,85 dollars per dollar brukt.

Statistikken under viser den relative verdien på de ulike markedsføringskanalene:

RelativeValueROI_Word

Markedsførere må fokusere på relevans i 2010

Samtidig som at marketing via e-post har en rimelig inngangskostnad er det en svært krevende disiplin. Som teknologien blir mer tilgjengelig blir også antallet kommersielle e-poster sendt større og større.

Dette vil i 2010 kreve mer av markedsførere i form av relevans. Skal du lykkes med e-post som markedsføringskanal må du være i stand til å skreddersy relevant innhold til individer og levere budskap som gir konverteringer.

For å være relevant må man segmentere. Jo bedre segmenteringen din er, jo bedre vil du treffe med budskapet og jo bedre vil ROI’en være.

Vårt tips for 2010

Mitt tips for det kommende året er derfor at du fortsetter å foredle e-postmarkedsføringen din: segmenter listen din, skap selgende budskap til hvert enkelt segment, glem ikke å oppfordre mottakeren til handling (ring oss, mail oss, bestill, kjøp, klikk osv.) og bevar merkevarens egenart i både språk og grafisk design.

Sjokkerende 42% prosent av e-post markedsførere vet ikke hvilken ROI deres e-post markedsføring genererer i følge Email Census 2009. Ikke vær en av dem, men kom inn i den gode sirkelen hvor du måler resultatene av dine marketing aktiviteter. Da vil du bygge suksess på suksess!

Lykke til!

Les mer
Innsikt Markedsføring

Mobilreklame del 1: Historikk og miks

I England skrev jeg min Bachelor oppgave om mobiltelefon som reklamekanal. Jeg syntes det var interessant å lære mer om denne digitale boksen som mer og mer fanger oppmerksomheten til markedsførere verden over. Det har tatt sin tid, men det ser ut til at denne lille boksen har, kan og vil bidra til en aldri så liten reklamerevolusjon.

Reklamebransjen er jo som kjent ganske så konservative i sin bruk av medier og virkemidler. Det tok mange år før internett ble integrert i markedsføringsbudsjettene og det samme har hendt med mobiltelefonen. Den har vært til stede i godt over et tiår, men har først nå for alvor blitt en seriøs reklamekanal. Hvorfor denne trege adopsjonen og hva må reklamebyråer gjøre for å utnytte mobilen på en god måte?

I en liten serie med blogginnlegg skal jeg skrive litt om hva jeg fant ut gjennom mine studier, og til slutt vise den kreative reklamekampanjen som jeg leverte sammen med mine studier.

Littebittegrann historie

Short Message Service (SMS) ble lansert for første gang i Storbritannia i 1995. Det tok ikke ordentlig av før 1998 da nettleverandørene åpnet opp for at brukerne kunne sende meldinger til brukere av andre nettleverandører. Innen desember 2002 ble en milliard globale tekstmeldinger sendt.
Den første røffe markedsføringen på mobil kom i 1998 i form av piksellogoer fra nettleverandørene, men det var først da Jippii gruppen i Finland utviklet ringetoner at markedsføringen på og om nedlasting av mobilinnhold startet. I dag er det estimert at inntekter fra musikk og ringetoner på mobil vil overstige 32 milliarder dollar i 2010. Jeg for min del klarer bare ikke å takke forløperen til Crazy Frog for at vi i dag har et nytt reklamemedium.

Sent 90 tallet og tidlig millennium begynte mobilen å bli flittig angrepet av telefonselgere og massive sms kampanjer, i tillegg til dette drev Jamba! og andre ringetonefirmaer så aggressiv markedsføring om nedlasting av mobilinnhold at British Advertising Standards Authority så seg nødt til å forby visning av slik reklame før klokken 21:00. Dette var mest for å unngå at disse firmaene kunne reklamere til ungdommer.

Det har vært en del missbruk og lite innsikt i hvordan bruke mobil som reklamekanal og derfor er mobilreklame noe som veldig mange forbrukere allerede har fått et negativt forhold til. Hovedgrunnen til dette har vært en manglende forståelse og erkjennelse av at mobilen er et ekstremt personlig medium. Det er den ultimate 1 til 1 kommunikasjonen, og det må bli behandlet annerledes enn massekommunikasjon. I et senere innlegg skal jeg skrive om det personlige og relasjonsbyggende aspektet ved mobiltelefonen.

Littebittegranne mer kommunikasjonsmiks

I dag er det mange flere medieplattformer og reklamemuligheter enn noen gang før. Det er ikke altfor mange år siden at Internett, mobiltelefonen, sosiale medier og interaktiv TV joinet kommunikasjonsmiksen radio, TV, print og utendørs som har regjert i flere årtier. Det har eksistert en type samarbeid mellom disse kanalene. En kampanje har strukket seg over mange kanaler, men mottakeren har som regel blitt eksponert for reklamen på forskjellige steder og med forskjellige uttrykk. Internett er det første mediet som begynte å samle disse sammen til et samlingspunkt hvorav alle andre kanaler sendte forbrukeren til et felles nettsted.

Mobiltelefonen derimot er veldig dyktig til å konvergere flere medier inn i en liten digital boks. Med mobilen kan du lese om produktet, se video, høre på radio, laste ned programvare, kjøpe produktet, ringe til en venn og dele det du har funnet. Og alt dette kan du gjøre hvor enn du befinner deg.

‘The mobile phone is the media equivalent to a swiss army knife for the twenty first century’
(Internet Advertising Bureau, 2008)

Men først og fremst har mobilen gjort andre tradisjonelle medier interaktive. Det tok ikke lang tid før reklamen ba deg om å tekste inn en kode for å være med i trekningen på en TV eller en sykkel. Mobilen gjorde det mulig for folk å svare direkte på annonser, utendørsreklame, radio og tv spotter. Etter hvert kunne folk ta bilde av eller laste ned rabattkuponger fra avisannonser, få tips om tilbud fra en butikk via blåtann og surfe trådløst på nett inne i en matbutikk for så å få oppskriftstips opp på skjermen. Mobilen åpnet opp for et mye mer interaktivt forhold mellom forbruker og produkt som ingen medier noen gang tidligere har greid å få til.

Det har aldri tidligere vært noe bevis for at nye medier tar over for gamle medier. Kino drepte ikke Teateret og TV drepte ikke radio, men i stedet måtte de modifisere og lære seg måter å fungere sammen. Det samme tror jeg er med mobil. Den vil ikke ta over for de tradisjonelle mediene, men den har mulighet til å forsterke de.

Neste blogginnlegg vil handle om de tekniske utfordringene, og de mange mulighetene mobilen bringer med seg. Inntil da kan du jo kose deg med å se en video av hva som er mulig med mobil:

Anbefalt lesestoff:

SHARMA, C., HERSZOG, J. and V. MELFI. 2008. Mobile advertising: Supercharge your brand in the exploding wireless market. United States of America: Wiley
IAB, 2008. Mobile Advertising: The emerging UK market. [pdf] Tilgjengelig på: http://www.iabuk.net/en/1/mobileadvertising.html

Morten Jacobsen (Mokie) er strategisk kreatør / CW i det kreative teamet Aich & Mokie (www.aichogmokie.no). Du kan følge dem på twitter under kallenavnet @aichandmokie.

Les mer
Innsikt Markedsføring

7 ideer til dialog-markedsføringen din i 2010

74,1 % av SMB-bedrifter i Amerika vil bruke mer penger på e-post markedsføring i 2010. Over 96 prosent av bedriftene vil gjøre minst én kampanje på e-post i løpet av 2010. Over halvparten dropper å bruke penger på bannere dette året. Det viser en undersøkelse gjort av VerticalResponse Inc.

Det forventes en stor økning i antall bedrifter som vil investere mer penger i dialogmarkedsføring via e-post og SMS i 2010. Er du i blant dem som ønsker å satse seriøst? Her er i så fall 7 ting (kall det gjerne en arbeidsliste) å fokusere på for neste års innsats… rett fra skrivebordet:

1. Profesjonelt og effektivt nærvær på nettet

En hjemmeside eller en blogg er i 2010 et must. Vær bevisst på hva du ønsker å oppnå med nettstedet: Sett et tall-mål for websiden, f.eks. antall salg, påmeldinger, leads osv.

Fokuser så på brukeren. Brukervennlighet og relevans er viktige nøkkelord. Sørg for at brukeren får løst sitt problem så kjapt som mulig når hun klikker seg inn på siden din. Husk, det er brukerne, ikke virksomheten din, som skal forstå innholdet på siden din.

Hva er unødvendig? Fjern menypunkter, bilder og tekst som tar oppmerksomheten bort fra det som er viktig. Fremhev det viktige. Er det påmeldingsboksen til nyhetsbrevet? Kjøpsknappen? Fremhev de elementene som fremkaller handlingene du ønsker skal skje – det vil øke resultatet.

2. System for innhøsting av e-post adresser

Alle potensielle kunder (sannsynligvis) har et navn og en e-post adresse. Gjør det til din misjon å etablere systemer som samler inn kontaktinformasjon til potensielle kunder. En liste over prospekter med navn og e-post er en potensiell gullgruve og er verdt sine kilobytes i gull!

Man kan bruke såkalte autorespondere for å automatisere disse oppgavene. Med en autoresponder kan du via e-post, nettsider og sosiale medier bygge en liste over potensielle kjøpere og kunder som du kan påvirke over tid med ulike, relevante budskap.

3. Sylskarp segmentering

For at mottaker skal føle at budskapet du sender er relevant bør du ha segmentert listen din. Wikipedia definerer segmentering slik:

Segmentering er prosessen som omhandler å dele markedet i delmarkeder, for å øke markedsføringens effekt ved å treffe så nøyaktig som mulig. Et markedssegment består av en kundegruppe der kundene har omtrent de samme behovene.

Segmenteringen kan gjerne skje i det personen melder seg på ditt nyhetsbrev, din kampanje eller for den slags skyld senere i dialogløpet (se punkt 5). Ofte er det bedre å kartlegge mottakerne litt og litt i stedet for å skremme dem vekk med et stort registreringsskjema med én gang.

Det er ikke sikkert at du trenger så mange segmenter. En typisk segmentering i mange bedrifter er privatkunder og bedriftskunder.

I markedsføringsfaget snakker vi om ulike kriterier i segmenteringen: geografiske kriterier (hvor bor kundene?), demografiske kriterier (alder, kjønn, sivilstatus, inntekt osv.), psykografiske kriterier (personlighet, livsstil, holdninger, verdier) og atferdskriterier (merkevarelojalitet, bruk av produktet/tjenesten osv.).

Hvis du har mange produkter og tjenester du informerer om, og det ikke er hensiktsmessig å sende alt til alle, så hvorfor ikke gjøre det enkelt? Spør mottakeren rett ut hva som er av interesse for ham eller henne. Da treffer du bedre og du blir oppfattet som hjelpsom og informasjonen som nyttig.

4. Konsistens i brandingen

Ta temperaturen på merkevaren (brandet) din. Hvordan presenterer du deg i ulike kanaler og hvordan oppfattes du? Samsvarer kommunikasjonen din med merkevaren? En forenklet brand audit kan du enkelt gjøre ved å samle sammen all markedskommunikasjon og se om den samsvarer med merkevaren din.

Er språket bedriften din «snakker» likt i alle kanaler? Med språk tenker vi på skrivestil (tone of voice), ikke på om det er norsk eller engelsk. Er den grafiske profilen konsistent? Sammenlign brevark, konvolutter, visittkort, fakturaark, transaksjonsdokumenter, e-poster, nettsteder osv.

Du vil bare skape en sterk merkevareopplevelse hos kunden når alle kontaktpunktene mellom kunden og merkevaren formidler et enhetlig budskap både i design, språk og innhold.

5. Skreddersydde dialogløp

Siden begrepet dialogløp kanskje er litt ukjent for de fleste vil jeg forklare litt:

Et e-postbasert dialogløp er en forhåndsprogrammert serie med e-poster som aktiveres ved en definert handling og som sendes i et gitt antall og i gitte intervaller til en bestemt mottaker.

Et eksempel på bruk er kurs på e-post. La oss si at du selger videoutstyr. Du lager så et kurs om hvordan man kan lage proffe filmer selv, som du deler opp i 7 kapitler, som du igjen legger i 7 separate e-post i autoresponderen din. Du setter så opp en påmeldingsboks på hjemmesiden din og kobler den mot autoresponderen.

Når noen melder seg på vil de (om du har definert det slik) motta første kapittel på dag 1. Neste kapittel på dag 2, osv. Et par dager etter at mottakeren har fått e-post nummer 7, kan du kanskje komme med et salgsfremstøt; et tilbud på videoutstyr, ytterligere kurs osv.

Undersøkelser viser at et prospekt trenger mellom 7 til 12 oppfølginger før han / hun er klar til å gjøre et kjøp. Med et automatisert dialogløp har du en selger som jobber døgnet rundt gratis.

6. Sosiale medier

Vær bevisst på sosiale mediers makt. Om du deltar eller ikke, så er sjansen stor for at noen snakker om deg der ute. I alle fall hvis du er et velkjent foretak.

Dersom det er tilfelle, eller hvis din(e) målgruppe(r) er aktive på sosiale plattformer som Twitter, Facebook og YouTube, bør du vurdere å opprette kontoer på disse stedene og delta i dialogen.

Det har blitt mer og mer vanlig for mange bedrifter å bruke for eksempel Twitter som kundeservice, YouTube som deres egen TV-stasjon og Facebook som stedet hvor de kommuniserer med fansen sin.

Vi er midt i et paradigmeskifte hvor disiplinene PR og marketing smelter mer og mer sammen. Sosiale medier er samtaler som støttes av nettbaserte verktøy, og det er en spennende arena som kan gi sterke synergier til din e-postbaserte dialogmarkedsføring.

7. Måling

Bare når du måler resultatene av din markedsføringsinnsats kan du vite hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Da vet du også hva du bør gjøre mer av og hva du bør gjøre mindre av. Nettbaserte aktiviteter er såpass enkle å måle, for eksempel ved hjelp av Google Analaytics eller Online Services sin Xtractor.

Få på plass målingen og kom inn i den gode sirkelen som gir deg bedre beslutningsgrunnlag, bedre resultater og bedre selvtillit som markedsfører i et usikkert men spennende 2010.

P.S. Sørger du for å få på plass disse 7 punktene har du et solid utgangspunkt for suksess! 

 

Les mer
Case-studier Innsikt Markedsføring

Epost-markedsføring: Når tall blir klartekst

Som dialogmarkedsførere er vi godt vant med å ha god kontroll på hvor god effekt hver utsendelse har. Vi måler kvaliteten på listen, åpnede e-poster og klikk på lenker. Videre kan vi spore aktiviteten til alle besøkende vi sender til en landingsside.

For kunden Norges Kreative Fagskole satset vi på flitrering av innhold til ulike typer mottakere og vi hadde fokus på redaksjonelt stoff. På denne måten vil hver enkelt mottaker føle seg forstått, og innholdet vil skape verdi. Av statistikken kunne vi lese oss frem til at dette virket; både åpningsratene og klikkratene var svært høye og jevne.

Nå som Norges Kreative Fagskole har gjennomført en undersøkelse angående fjorårets kampanje, får vi svar på om våre analyser av tall og diagrammer faktisk stemmer. Er gode tall det samme som fornøyde mottakere?

I stor grad ser det sånn ut. Vi er superfornøyd med tallene, og jeg skal prøve å gi små forklaringer på suksessfaktorene.

klartekst10

E-postadresse har vært prioritert datafangst i alle kanaler. Det eneste vi trenger i første omgang er e-posten, det gir oss anledning til å spørre om resten.

klartekst11

Utsendelsene har gått både på relative og absolutte datoer. Relative vil si at en utsendelse kommer med et visst intervall i forhold til den forrige, dette skaper jevn frekvens. Absolutte går ut på bestemte datoer, f eks i forhold til når det er messe eller åpent hus i byen du bor i.

klartekst12

Vi jobbet med 15 filter i denne kampanjen. 10 utdanninger i 5 byer. Hvis du er interessert i grafisk design i Trondheim, så får du informasjon om nettopp det.

klartekst13

Den redaksjonelle vinklingen på stoffet gjør at vi ikke pusher, men gir mottakeren anledning til å bli kjent med skolen, lærere og studenter som går den utdanningen mottaker er interessert i. Det har også hele veien vært tydelig formulert at utsendelsene er noe mottaker har bedt om, spesielt i emnefeltene.

Jeg tror vi kan konkludere med at datafangst, filtrering, frekvens og innhold alle har spilt sentrale roller i å skape denne lojaliteten hos mottakerene. Nå som vi er igang med arbeidet for 2010-kampanjen, skal det bli spennende å se hvordan kampanjen videreutvikles og hvilken effekt dette får, både i statistikk, undersøkelser og antall studenter på skolebenken.

Lars Magnus Øksnes (@larsmagn) er kreatør og tekstforfatter i dialogbyrået Pingbull Dialog (www.pingbulldialog.no og @pingbullno).

Les mer
Innsikt Markedsføring Salg

Hvorfor åpner jeg alltid e-post fra ASOS?

Jeg mottar mange nyhetsbrev, spesielt fra nettbutikker jeg har handlet i. De fleste vil ha meg til å kjøpe mer, og det skjønner jeg godt. Terskelen for å kjøpe fra en avsender du allerede kjenner er som kjent mye lavere.

Å generere salg gjennom e-postmarkedsføring handler mye om timing og relevans. Et tilbud på sydenreise kan være så bra det bare vil, men om jeg ikke er i modus (kan ta fri fra jobb f. eks.) hjelper det fint lite hvor godt tilbudet er. Innhold som er interessant selv om jeg ikke kan kjøpe akkurat nå, skaper en jevn åpningsrate og gir avsenderen kontinuerlig tilstedeværelse i mitt “evoked set”, helt til jeg er klar for å kjøpe.

Dette synes jeg ASOS (en britisk nettbutikk for klær og tilbehør) er veldig flinke til. De blander tilbud med redaksjonelt stoff og er også flinke til å konseptualisere tilbudene sine. Jeg skal prøve å forklare hva jeg mener med noen utdrag fra flere av deres utsendelser:

Vanligvis begynner eDM’en med nye produkter i forhold til sesong, filtrert på om jeg er gutt eller jente, selvfølgelig. Noen produkter er uthevet, for eksempel med “editors choice”. Denne seksjonen er bra den, men som sagt er det ikke sikkert jeg er i kjøpsmodus.

asos_newarrivals2

En fast spalte heter “3 ways to wear”. Plagg som for eksempel hvite skjorter kan bæres på mange forskjellige måter, og kombineres med mange stiler, ASOS viser gjerne eksempler på dette. Hvis jeg blir inspirert eller lærer noe av dette, bygger ASOS lojalitet og øker sannsynligheten for at jeg åpner neste utsendelse også.

asos_whiteshirt

I spalten “the style doctor” kan abonnentene stille spørsmål om mote og klær, for så å få svar av ASOS, selvfølgelig kombinert med relevante produkter.

asos_styledoctor

“Wear this weekend” er ferdig samensatte antrekk. Ikke noen revolusjon i seg selv, men tipsene er gode og den grafiske utformingen er blant det bedre jeg har sett innen eDM.

asos_weekend

“How to”-seksjonene gir enkelt illustrerte løsninger på hvordan man knytter slipsknute, finner solbriller i forhold til ansiktsform eller, som vist over, kler seg for bryllup.

asos_howtowedding

Brukerne får også mulighet til å bli eksponert gjennom “street style”-seksjonen. Her sender man inn et bilde av seg selv med en gitt type plagg, og man får muligheten til å bli tatt med i neste utsendelse.

asos_ugc

Gjennom å levere mer verdi enn bare “løp og kjøp”-budskap har ASOS bygd en solid lojalitet til meg. Jeg vet at jeg kan lære noe og bli inspirert ved å lese deres utsendelser. Og gjett hvor jeg går når lønna er på konto og høstgarderoben skal fornyes?

Et eksempel til etterfølgelse?

Lars Magnus Øksnes (@larsmagn) er kreatør og tekstforfatter i dialogbyrået Pingbull Dialog (www.pingbulldialog.no og @pingbullno).

Jeg har plassert min blogg i <a href=»http://bloggurat.net/kart/registrere/9623/sarpsborg»>Sarpsborg</a> på <a href=»http://bloggurat.net/kart/»>norske bloggkart</a>!

Les mer
Innsikt Markedsføring

Slik får du henne til å søke på din skole

Vi har i Pingbull en del kompetanse på enrollment marketing (EM). Det er et fint ord på markedsføring av skoler og har som mål å øke søkermassen til et bestemt studie eller til en bestemt skole. Det som er spesielt med å drive 1:1-enrollment marketing for skoler er fokuset på den avgrensede tidsperioden på våren, hvor 95% av søknadene kommer inn 14. april. Ellers er skolebransjen som alle andre bransjer – marketing hele året!

I denne artikkelen vil vi ta for oss 5 byggesteiner vi tror er essensielle for at du skal lykkes med denne formen for markedsføring: 1. Du må ha et nettsted. 2. Du bør delta i sosiale medier. 3. Du bør bygge en liste over potensielle søkere. 4. Du bør etablere dialog med disse menneskene. 4. Du bør kombinere nettsatsingen din med offline aktiviteter.

La oss ta for oss punktene ett for ett:

1. Vær på nett!

Hjemmesiden er skolens virtuelle hovedkvarter. Førsteinntrykket av skolen får man gjerne her. Da er det viktig at skolens pedagogiske kompetanse reflekteres på nettstedet, så besøkeren på få sekunder vet hvor hun skal klikke for å få den informasjonen hun leter etter.

En god bok om brukervennlighet er Don’t Make Me Think! av Steve Krug – den får deg til å tenke. Eller se denne 5-minutters videoen om brukervennlighet (engelsk).

Bortsett fra å være et nettsted som gir besøkeren det han eller hun trenger bør hjemmesiden også være en innhøster av navn og kontaktinformasjon. Vi følger opp den tråden i punkt 3.

Tips: Når du har en hjemmeside som er i stand til å levere resultater er neste steg å gjøre den synlig. Løft sidens ranking på Google ved å produsere innhold regelmessig og hyppig. Google elsker nettsteder som gjør det.

2. Få grepet om sosiale medier

Du kommer ikke utenom sosiale medier. Ja, det er et vidt begrep, men den beste definisjonen vi har hørt hittil er denne:

Sosiale medier er en samtale som støttes av nettbaserte verktøy.

Men før du etablerer deg med videokanal på YouTube, podcast på iTunes, profil på Twitter og Facebook er det viktig å sette ned på papiret en strategi for sosiale medier. Sosiale medier handler ikke om å kringkaste meldinger, men om å lytte til samtaler som vedrører din merkevare, produkt, tjeneste eller bransje for deretter å delta i samtalen.

Stormberg er et skoleeksempel på et firma som lytter og samtaler i sosiale medier, og som også tar forretningsmessige beslutninger på grunnlag av disse samtalene. Nettopp fordi dette er en helt ny måte å tenke på havnet de i «trøbbel» med SF Norge denne uken på grunn av en melding Stormberg-sjef Steinar Olsen sendte ut på Twitter.

Så uansett om du velger å ta i bruk sosiale medier for din skole eller ikke… så vær beredt på at det vil snakkes om deg der.

Her er en kort innføring i fenomenet sosiale medier:

Til slutt et lite NB: Sosiale medier som Twitter og Facebook skal ikke trakteres av byrået ditt, men av deg. Vi anbefaler at designet gjøres av en proff designer, og du kan helt klart få god veiledning når det gjelder strategisk bruk av sosiale medier, men i bunn og grunn bør innholdet generes av skolen og dialogen må være ekte, mellom skolen og den potensielle studenten.

Tips: Utnevn ambassadører blant skolens aktive studenter og la dem twitre under skolens flagg. Engasjer dem også på skolens Facebook-side. Potensielle studenter er opptatt av hvordan det er å studere på skolen din og hvem er mer naturlig å spørre enn dine nåværende studenter?

3. Bygg en liste

Hjemmelaget er oftest bedre enn kjøpt. Også når det gjelder prospect-lister. En liste over kvalifiserte, potensielle søkere er verdt sin vekt i gull! Og den bør bygges fra bunnen av med hver persons tillatelse.

Vi anbefaler boken Permission Marketing av Seth Godin hvis du vil lese om dette konseptet. Kort sagt går permission marketing ut på å gjøre fremmede til venner, og venner til kunder (studenter) ved at du får mottakers samtykke før du sender relevante marketing-budskap til vedkommende. Effekten av dette blir som Dan Kennedy sier:

It will take you from Unwelcome Pest to Welcome Guest!

En slik tillatelsesbasert liste kan du bygge ved å hente inn navn og kontaktinformasjon fra de ulike kommunikasjonskanalene dine; hjemmesiden, YouTube-kanalen, Twitter-kontoen, annonsering, kampanjer, postkort osv.

Bruk gjerne et agn for å få de mest skeptiske til å gi fra seg navn og nummer (eller e-post adresse). Et agn kan være en gratis mappe med skolens navn på, et kurs, en minnepenn, ja hva som helst. Kanskje en halvtimes gratis studie- og karrièreveiledning på skolen.

Men husk… kvaliteten på listen vil bli dårlig dersom agnet er eneste motivasjon for å gi fra seg kontaktinformasjonen. Når du har bygget en liste over flere hundre, kanskje flere tusen personer, har du en database med personer du kan begynne å bearbeide med SMS, e-post og brev.

Tips: Alle navn som havner på listen bør være kvalifiserte. Det vil si at det faktisk er serøise, potensielle søkere der, og ikke bare folk som syntes det var kult å få en gratis gave. Kvalifisering kan skje i form av at det stilles kontrollspørsmål i skjemaet som mottakeren må fylle ut for å bli registrert. Eller, det gjøres ved at agnet eller gaven kun vil være relevant eller interessant for målgruppen din. For eksempel en bok om fotografering hvis du markedsfører et fotostudie.

4. Kom i dialog

Vel, du har en liste med navn, nå handler det om 1-til-1-kommunikasjon! I motsetning til propaganda eller tradisjonell reklame, som handler om å proklamere et budskap, handler dialog om toveis-kommunikasjon.

Vanligvis anbefaler vi våre kunder å ta i bruk både epost og SMS som er ypperlige til dette formålet. Det er en kombinasjon vi har god erfaring med. I kampanjen vi gjorde for Norges Kreative Fagskole, som bidro til en økning på 22% i søkermassen, brukte vi automatisk trigget kommunikasjon via mobiltelefon og epost (se hvordan vi gjorde det her).

Ved hjelp av moderne teknologi kan man i dag sette opp individuelle forhåndsprogrammerte dialogløp som går på autopilot. Når alle triggerbaserte hendelser (f.eks. studiekatalog går ut når sms sendes inn) er satt opp, vil du kunne lene deg tilbake og måle resultatene.

Tips: Hvis du markedsfører flere studier til ulike målgrupper samtidig er det smart å bygge separate dialogløp. Jo mer du spisser innholdet, jo bedre resultat vil du få. Til og med innenfor egne studier finnes det ulike målgrupper, og det kan være smart å lage et løp for dagstudenter og et for kveldsstudenter. Så lenge du er relevant og interessant for mottakeren er du på den trygge siden. Med en gang du blir uinteressant og irrelevant kan slike dialogløp gjøre mer skade enn godt.

5. Kombiner offline med online for maks effekt

Nettet er skapt for umiddelbar og ubegrenset tilgang til informasjon, og det er lett og for så vidt rimelig å kommunisere via nettet. Derfor er det også mange useriøse aktører der, også innen akademia, selv om de fleste av denne sorten befinner seg over dammen.

Derfor kan det være smart å ha et fysisk bevis på at din skole er en ordentlig, etablert skole, noe du kan vise gjennom en trykksak. Det trenger ikke å være en dyr trykksak på 50 sider. Sender du et postkort i tillegg til dialogløpet på e-post vil du treffe mottakeren i både den virkelige verden og i den virtuelle verden. Det gir en synergieffekt som er verdifull å ta med seg når man konkurrerer om unge, lovende hoder.

Les mer
Innsikt Kommunikasjon og PR Markedsføring

Frister folk til fjells med Facebook

Som skikjører og kommunikasjonsrådgiver, med sosiale medier som spesialfelt, er det med stor glede at jeg ser at flere av de store skisentrene har begynt å kommunisere med kundene sine på Facebook via Fanpage.

Jeg mener at denne typen tilstedeværelse kan trekke kunder. For oss med skiabstinenser er det viktig å få info om snøforhold, sesongåpninger, arrangementer, tilbud og andre ting som skjer. Det handler om å inspirere til skiopplevelser og legge informasjon til rette i de kommunikasjonskanalene som folk flest bruker.

facebook-markedsfc3b8ring-1

Det er meldinger som dette som gjør at jeg får lyst til å skulke jobben og hive meg i bilen.

Det er ikke bare Hemsedal (4703 fans) som er flinke. Trysil (18532 fans), Kvitfjell (583 fans), Nesbyen (399 fans) og Hovden (1303fans) har også skjønt hvordan man girer opp folk til å komme på besøk. Noen eksempler ser du under:

facebook-markedsfc3b8ring-2

Trysil har i skrivende stund 18532 fans som de kan nå ut til med sine gla´meldinger. Med 249 “like” ser de ikke ut til å gå i spam-fella heller.

facebook-markedsfc3b8ring-3

Er det snø i Kvitfjell allerede? Det hadde jeg neppe merket meg om jeg ikke hadde fulgt dem på Facebook.

facebook-markedsfc3b8ring-4

Greit å vite fra Nesbyen Alpinsenter.

facebook-markedsfc3b8ring-5

Ligger an til tidlig sesongstart hvis du er fra det glade sørland!

Ovennevnte eksempler viser hvordan man kan nå ut til kunder effektivt, enkelt og billig. Genialiteten til Facebook Fanpage gjelder ikke bare for skianlegg, disse eksemplene har overføringsverdi til andre bransjer også. Alle som retter seg mot forbrukere bør ha et bevisst forhold til Facebook.

Nå gleder jeg meg bare til å komme meg på ski og vil takke ovennevnte for inspirasjonen. Samtidig oppfordrer jeg Hafjell, Norefjell, Tryvann, Voss, Narvik, Ål, Varingskollen og Geilo til å opprette Fanpage og si i fra til oss skikjørere om når snøen laver ned!

Henrik Mühlbradt er medgründer og kommunikasjonsrådgiver i PR-byrået Colt Kommunikasjon (www.coltpr.no), som har spesialisert seg på PR i sosiale medier.

Les mer
Case-studier Innsikt Kommunikasjon og PR

Effekten av sosiale medier

En ting er å bruke det sosiale nettet på riktig måte, men hva kan du oppnå? Det kommer selvfølgelig an på hva du er ute etter. Men noen effekter er ganske universelle og kan være verdifulle for de aller fleste.

Her er noe av det vi har oppnådd ved hjelp av NRKbeta og bruk av sosiale tjenester som for eksempel Twitter, Facebook og Flickr.

1. Publikum og klikk

For et mediehus er det viktig å nå ut til folk. På TV og radio teller vi lyttere og seere. På nett teller vi klikk og unike brukersesjoner. Ved å bruke sosiale tjenester på riktig måte kan du drive trafikk til nettsiden din.

For NRKbeta er det spesielt Twitter som har drevet trafikk direkte til siden vår. Det handler nok mye om vårt publikum og det faktum at nettop Twitter er en tjeneste de bruker mye. På Twitter sørger vi for å poste en kort ingress og link til alle våre artikler. Det er automatisert og i utgangspunktet veldig enkelt.

Det fungerer spesielt bra for NRKbeta fordi vi ikke poster så mange artikler. Skal du benytte en slik funksjonalitet når du har høy publiseringstakt bør du kanskje lage et system som samler opp flere artikler eller en oppsummering. Alt for mange artikler i en twitterstrøm er en effektiv måte å bli kvitt folk som følger deg.

Men det er ikke nok å bare sette opp en automatisk posting av artikler. Vi bruker også Twitter som en kanal for å kunne kommunisere med leserne våre. Vi prøver så godt vi kan å svare når folk spør og bruker også twitter til å dele informasjon og spørsmål som ikke finnes på NRKbeta.

For ikke lenge siden ga vi dere et innblikk i våre trafikktall. Tar jeg ut tall for NRKbeta siste året ligger Twitter på fjerdeplass og Facebook på tiendeplass i listen over nettsteder som sender oss trafikk. Siste året har vi fått 50 000 besøk fra Twitter og 13 000 besøk fra Facebook.

2. Markedsføring

Vi bruker ikke NRKbeta i stor grad til markedsføring. Selv om vi ser at vi etter hvert kan drive trafikk og skape blest om NRKs produkter også her. Når det gjelder markedsføringseffekten av sosiale medier er det andre som bruker det bedre og mer aktivt enn oss. Og det er ingen tvil om at brukt på riktig måte kan sosiale tjenester på nettet gi stor markedsføringsverdi. Gjennom innhold som spres i stor skala på nettet eller gjennom å la publikum være med å anbefale produkter og tjenester.

3. Kunnskap

NRKbeta ble ikke laget hovedsaklig for å skaffe trafikk. Vi hadde et ønske om å komme bedre i kontakt med publikum. Fordi det alltid er noen der ute som kan mer enn deg kan dette lønne seg. Gjennom erfaring med egne blogger så vi at ved å dele kunnskap og spisskompetanse var det mulig å få folk til å dele av sin kunnskap tilbake.

Og nettop det har fungert veldig bra med NRKbeta. Kommentarene og diskusjonene holder et svært høyt nivå og tilfører så og si alle artiklene verdifull informasjon. Både for oss som skrev artikkelen og for de andre leserne.

Senest i går skrev Anders Hofseth om hvordan han fikk hjelp til å modellere skyer i værmeldingeneyr.no. Tidligere har vi fått innspill og hjelp til å sette opp egen torrent-tracker, forbedre nettsidene til NRK Super, få innspill til forsiden og gode refleksjoner rundt fildeling. Og det er bare en mikroskopisk del av all informasjonen og kunnskapen vi har fått av våre lesere.

4. Rekruttering

Ved å skrive om hva vi jobber med og hvordan vi har det treffer vi folk som er interessert i å arbeide med noe av det samme. Vi får jevnlig forespørsler om hva som må til for å kunne jobbe med nett i NRK. Vi har klart å vise sider ved det vi holder på med som man ikke får vist i stillingsannonser eller daglig kommunikasjon ellers.

Å gi folk et innblikk i hva du eller din bedrift holder på med kan tiltrekke seg veldig gode folk.

5. Faglig autoritet

Dette er en effekt som vi ikke tenkte på da vi startet. Men ved å dele spisskompetanse utover bedriftens grenser får dere vist hva dere kan på en helt annen måte enn gjennom skryt i pressemeldinger og tradisjonell markedsføring.

For vår del har dette ført til at vi blir invitert med for å komme med innspill og råd i fora der vi ellers ikke ville fått innpass. Steder der vi kan være med å tilrettelegge og forme både politikk, strategier og fokus i vår egen bransje.

Men bunnlinjen da?

Av de fem nevnte effektene er det bare klikktall og markedsføring som kan måles mer eller mindre direkte på bunnlinjen. Det er vanskeligere å bevise verdien av kunnskap, rekruttering og faglig autoritet. Dette gjør det nok ofte vanskelig for bedrifter å legge inn det som kreves av innsats og tålmodighet for å bygge opp verdi innen sosiale medier.

Om ikke annet er dere nå klar over at det finnes flere effekter enn klikk og reklame. Og noen av dem kan ha meget høy verdi selv om den ikke er så lett å måle.

Har dere andre erfaringer? Andre viktige effekter? Eller gode eksempler på hvordan noen av dem som er beskrevet her fungerer for dere?

Eirik Solheim er prosjektleder og medieutvikler i NRK Beta. Eirik twitrer som @eirikso og blogger på eirikso.comdenne artikkelen ble først publisert på NRK Beta.

Les mer
1 7 8 9 10 11 13