Arkiv over etiketter: markedsføring

Innsikt Karriere Markedsføring

Hvilke egenskaper bør din neste markedsdirektør ha?

Min lærer og mentor Peter Drucker pleide å si at de eneste funksjonene i en bedrift er markedsføring og innovasjon – alt annet er overhead. Mine venner i produksjon vil debattere dette i det endeløse men jeg tror poenget er at markedsføring ofte er en bedrifts mest essensielle funksjon. Å velge noen til å lede det teamet vil kunne være bedriftslederens mest viktige – og mest risikofylte – avgjørelse.

Les mer
Innsikt Markedsføring

Slik får du henne til å søke på din skole

Vi har i Pingbull en del kompetanse på enrollment marketing (EM). Det er et fint ord på markedsføring av skoler og har som mål å øke søkermassen til et bestemt studie eller til en bestemt skole. Det som er spesielt med å drive 1:1-enrollment marketing for skoler er fokuset på den avgrensede tidsperioden på våren, hvor 95% av søknadene kommer inn 14. april. Ellers er skolebransjen som alle andre bransjer – marketing hele året!

I denne artikkelen vil vi ta for oss 5 byggesteiner vi tror er essensielle for at du skal lykkes med denne formen for markedsføring: 1. Du må ha et nettsted. 2. Du bør delta i sosiale medier. 3. Du bør bygge en liste over potensielle søkere. 4. Du bør etablere dialog med disse menneskene. 4. Du bør kombinere nettsatsingen din med offline aktiviteter.

La oss ta for oss punktene ett for ett:

1. Vær på nett!

Hjemmesiden er skolens virtuelle hovedkvarter. Førsteinntrykket av skolen får man gjerne her. Da er det viktig at skolens pedagogiske kompetanse reflekteres på nettstedet, så besøkeren på få sekunder vet hvor hun skal klikke for å få den informasjonen hun leter etter.

En god bok om brukervennlighet er Don’t Make Me Think! av Steve Krug – den får deg til å tenke. Eller se denne 5-minutters videoen om brukervennlighet (engelsk).

Bortsett fra å være et nettsted som gir besøkeren det han eller hun trenger bør hjemmesiden også være en innhøster av navn og kontaktinformasjon. Vi følger opp den tråden i punkt 3.

Tips: Når du har en hjemmeside som er i stand til å levere resultater er neste steg å gjøre den synlig. Løft sidens ranking på Google ved å produsere innhold regelmessig og hyppig. Google elsker nettsteder som gjør det.

2. Få grepet om sosiale medier

Du kommer ikke utenom sosiale medier. Ja, det er et vidt begrep, men den beste definisjonen vi har hørt hittil er denne:

Sosiale medier er en samtale som støttes av nettbaserte verktøy.

Men før du etablerer deg med videokanal på YouTube, podcast på iTunes, profil på Twitter og Facebook er det viktig å sette ned på papiret en strategi for sosiale medier. Sosiale medier handler ikke om å kringkaste meldinger, men om å lytte til samtaler som vedrører din merkevare, produkt, tjeneste eller bransje for deretter å delta i samtalen.

Stormberg er et skoleeksempel på et firma som lytter og samtaler i sosiale medier, og som også tar forretningsmessige beslutninger på grunnlag av disse samtalene. Nettopp fordi dette er en helt ny måte å tenke på havnet de i “trøbbel” med SF Norge denne uken på grunn av en melding Stormberg-sjef Steinar Olsen sendte ut på Twitter.

Så uansett om du velger å ta i bruk sosiale medier for din skole eller ikke… så vær beredt på at det vil snakkes om deg der.

Her er en kort innføring i fenomenet sosiale medier:

Til slutt et lite NB: Sosiale medier som Twitter og Facebook skal ikke trakteres av byrået ditt, men av deg. Vi anbefaler at designet gjøres av en proff designer, og du kan helt klart få god veiledning når det gjelder strategisk bruk av sosiale medier, men i bunn og grunn bør innholdet generes av skolen og dialogen må være ekte, mellom skolen og den potensielle studenten.

Tips: Utnevn ambassadører blant skolens aktive studenter og la dem twitre under skolens flagg. Engasjer dem også på skolens Facebook-side. Potensielle studenter er opptatt av hvordan det er å studere på skolen din og hvem er mer naturlig å spørre enn dine nåværende studenter?

3. Bygg en liste

Hjemmelaget er oftest bedre enn kjøpt. Også når det gjelder prospect-lister. En liste over kvalifiserte, potensielle søkere er verdt sin vekt i gull! Og den bør bygges fra bunnen av med hver persons tillatelse.

Vi anbefaler boken Permission Marketing av Seth Godin hvis du vil lese om dette konseptet. Kort sagt går permission marketing ut på å gjøre fremmede til venner, og venner til kunder (studenter) ved at du får mottakers samtykke før du sender relevante marketing-budskap til vedkommende. Effekten av dette blir som Dan Kennedy sier:

It will take you from Unwelcome Pest to Welcome Guest!

En slik tillatelsesbasert liste kan du bygge ved å hente inn navn og kontaktinformasjon fra de ulike kommunikasjonskanalene dine; hjemmesiden, YouTube-kanalen, Twitter-kontoen, annonsering, kampanjer, postkort osv.

Bruk gjerne et agn for å få de mest skeptiske til å gi fra seg navn og nummer (eller e-post adresse). Et agn kan være en gratis mappe med skolens navn på, et kurs, en minnepenn, ja hva som helst. Kanskje en halvtimes gratis studie- og karrièreveiledning på skolen.

Men husk… kvaliteten på listen vil bli dårlig dersom agnet er eneste motivasjon for å gi fra seg kontaktinformasjonen. Når du har bygget en liste over flere hundre, kanskje flere tusen personer, har du en database med personer du kan begynne å bearbeide med SMS, e-post og brev.

Tips: Alle navn som havner på listen bør være kvalifiserte. Det vil si at det faktisk er serøise, potensielle søkere der, og ikke bare folk som syntes det var kult å få en gratis gave. Kvalifisering kan skje i form av at det stilles kontrollspørsmål i skjemaet som mottakeren må fylle ut for å bli registrert. Eller, det gjøres ved at agnet eller gaven kun vil være relevant eller interessant for målgruppen din. For eksempel en bok om fotografering hvis du markedsfører et fotostudie.

4. Kom i dialog

Vel, du har en liste med navn, nå handler det om 1-til-1-kommunikasjon! I motsetning til propaganda eller tradisjonell reklame, som handler om å proklamere et budskap, handler dialog om toveis-kommunikasjon.

Vanligvis anbefaler vi våre kunder å ta i bruk både epost og SMS som er ypperlige til dette formålet. Det er en kombinasjon vi har god erfaring med. I kampanjen vi gjorde for Norges Kreative Fagskole, som bidro til en økning på 22% i søkermassen, brukte vi automatisk trigget kommunikasjon via mobiltelefon og epost (se hvordan vi gjorde det her).

Ved hjelp av moderne teknologi kan man i dag sette opp individuelle forhåndsprogrammerte dialogløp som går på autopilot. Når alle triggerbaserte hendelser (f.eks. studiekatalog går ut når sms sendes inn) er satt opp, vil du kunne lene deg tilbake og måle resultatene.

Tips: Hvis du markedsfører flere studier til ulike målgrupper samtidig er det smart å bygge separate dialogløp. Jo mer du spisser innholdet, jo bedre resultat vil du få. Til og med innenfor egne studier finnes det ulike målgrupper, og det kan være smart å lage et løp for dagstudenter og et for kveldsstudenter. Så lenge du er relevant og interessant for mottakeren er du på den trygge siden. Med en gang du blir uinteressant og irrelevant kan slike dialogløp gjøre mer skade enn godt.

5. Kombiner offline med online for maks effekt

Nettet er skapt for umiddelbar og ubegrenset tilgang til informasjon, og det er lett og for så vidt rimelig å kommunisere via nettet. Derfor er det også mange useriøse aktører der, også innen akademia, selv om de fleste av denne sorten befinner seg over dammen.

Derfor kan det være smart å ha et fysisk bevis på at din skole er en ordentlig, etablert skole, noe du kan vise gjennom en trykksak. Det trenger ikke å være en dyr trykksak på 50 sider. Sender du et postkort i tillegg til dialogløpet på e-post vil du treffe mottakeren i både den virkelige verden og i den virtuelle verden. Det gir en synergieffekt som er verdifull å ta med seg når man konkurrerer om unge, lovende hoder.

Les mer
Innsikt Kommunikasjon og PR Markedsføring

Frister folk til fjells med Facebook

Som skikjører og kommunikasjonsrådgiver, med sosiale medier som spesialfelt, er det med stor glede at jeg ser at flere av de store skisentrene har begynt å kommunisere med kundene sine på Facebook via Fanpage.

Jeg mener at denne typen tilstedeværelse kan trekke kunder. For oss med skiabstinenser er det viktig å få info om snøforhold, sesongåpninger, arrangementer, tilbud og andre ting som skjer. Det handler om å inspirere til skiopplevelser og legge informasjon til rette i de kommunikasjonskanalene som folk flest bruker.

facebook-markedsfc3b8ring-1

Det er meldinger som dette som gjør at jeg får lyst til å skulke jobben og hive meg i bilen.

Det er ikke bare Hemsedal (4703 fans) som er flinke. Trysil (18532 fans), Kvitfjell (583 fans), Nesbyen (399 fans) og Hovden (1303fans) har også skjønt hvordan man girer opp folk til å komme på besøk. Noen eksempler ser du under:

facebook-markedsfc3b8ring-2

Trysil har i skrivende stund 18532 fans som de kan nå ut til med sine gla´meldinger. Med 249 “like” ser de ikke ut til å gå i spam-fella heller.

facebook-markedsfc3b8ring-3

Er det snø i Kvitfjell allerede? Det hadde jeg neppe merket meg om jeg ikke hadde fulgt dem på Facebook.

facebook-markedsfc3b8ring-4

Greit å vite fra Nesbyen Alpinsenter.

facebook-markedsfc3b8ring-5

Ligger an til tidlig sesongstart hvis du er fra det glade sørland!

Ovennevnte eksempler viser hvordan man kan nå ut til kunder effektivt, enkelt og billig. Genialiteten til Facebook Fanpage gjelder ikke bare for skianlegg, disse eksemplene har overføringsverdi til andre bransjer også. Alle som retter seg mot forbrukere bør ha et bevisst forhold til Facebook.

Nå gleder jeg meg bare til å komme meg på ski og vil takke ovennevnte for inspirasjonen. Samtidig oppfordrer jeg Hafjell, Norefjell, Tryvann, Voss, Narvik, Ål, Varingskollen og Geilo til å opprette Fanpage og si i fra til oss skikjørere om når snøen laver ned!

Henrik Mühlbradt er medgründer og kommunikasjonsrådgiver i PR-byrået Colt Kommunikasjon (www.coltpr.no), som har spesialisert seg på PR i sosiale medier.

Les mer
Case-studier Innsikt Kommunikasjon og PR

Effekten av sosiale medier

En ting er å bruke det sosiale nettet på riktig måte, men hva kan du oppnå? Det kommer selvfølgelig an på hva du er ute etter. Men noen effekter er ganske universelle og kan være verdifulle for de aller fleste.

Her er noe av det vi har oppnådd ved hjelp av NRKbeta og bruk av sosiale tjenester som for eksempel Twitter, Facebook og Flickr.

1. Publikum og klikk

For et mediehus er det viktig å nå ut til folk. På TV og radio teller vi lyttere og seere. På nett teller vi klikk og unike brukersesjoner. Ved å bruke sosiale tjenester på riktig måte kan du drive trafikk til nettsiden din.

For NRKbeta er det spesielt Twitter som har drevet trafikk direkte til siden vår. Det handler nok mye om vårt publikum og det faktum at nettop Twitter er en tjeneste de bruker mye. På Twitter sørger vi for å poste en kort ingress og link til alle våre artikler. Det er automatisert og i utgangspunktet veldig enkelt.

Det fungerer spesielt bra for NRKbeta fordi vi ikke poster så mange artikler. Skal du benytte en slik funksjonalitet når du har høy publiseringstakt bør du kanskje lage et system som samler opp flere artikler eller en oppsummering. Alt for mange artikler i en twitterstrøm er en effektiv måte å bli kvitt folk som følger deg.

Men det er ikke nok å bare sette opp en automatisk posting av artikler. Vi bruker også Twitter som en kanal for å kunne kommunisere med leserne våre. Vi prøver så godt vi kan å svare når folk spør og bruker også twitter til å dele informasjon og spørsmål som ikke finnes på NRKbeta.

For ikke lenge siden ga vi dere et innblikk i våre trafikktall. Tar jeg ut tall for NRKbeta siste året ligger Twitter på fjerdeplass og Facebook på tiendeplass i listen over nettsteder som sender oss trafikk. Siste året har vi fått 50 000 besøk fra Twitter og 13 000 besøk fra Facebook.

2. Markedsføring

Vi bruker ikke NRKbeta i stor grad til markedsføring. Selv om vi ser at vi etter hvert kan drive trafikk og skape blest om NRKs produkter også her. Når det gjelder markedsføringseffekten av sosiale medier er det andre som bruker det bedre og mer aktivt enn oss. Og det er ingen tvil om at brukt på riktig måte kan sosiale tjenester på nettet gi stor markedsføringsverdi. Gjennom innhold som spres i stor skala på nettet eller gjennom å la publikum være med å anbefale produkter og tjenester.

3. Kunnskap

NRKbeta ble ikke laget hovedsaklig for å skaffe trafikk. Vi hadde et ønske om å komme bedre i kontakt med publikum. Fordi det alltid er noen der ute som kan mer enn deg kan dette lønne seg. Gjennom erfaring med egne blogger så vi at ved å dele kunnskap og spisskompetanse var det mulig å få folk til å dele av sin kunnskap tilbake.

Og nettop det har fungert veldig bra med NRKbeta. Kommentarene og diskusjonene holder et svært høyt nivå og tilfører så og si alle artiklene verdifull informasjon. Både for oss som skrev artikkelen og for de andre leserne.

Senest i går skrev Anders Hofseth om hvordan han fikk hjelp til å modellere skyer i værmeldingeneyr.no. Tidligere har vi fått innspill og hjelp til å sette opp egen torrent-tracker, forbedre nettsidene til NRK Super, få innspill til forsiden og gode refleksjoner rundt fildeling. Og det er bare en mikroskopisk del av all informasjonen og kunnskapen vi har fått av våre lesere.

4. Rekruttering

Ved å skrive om hva vi jobber med og hvordan vi har det treffer vi folk som er interessert i å arbeide med noe av det samme. Vi får jevnlig forespørsler om hva som må til for å kunne jobbe med nett i NRK. Vi har klart å vise sider ved det vi holder på med som man ikke får vist i stillingsannonser eller daglig kommunikasjon ellers.

Å gi folk et innblikk i hva du eller din bedrift holder på med kan tiltrekke seg veldig gode folk.

5. Faglig autoritet

Dette er en effekt som vi ikke tenkte på da vi startet. Men ved å dele spisskompetanse utover bedriftens grenser får dere vist hva dere kan på en helt annen måte enn gjennom skryt i pressemeldinger og tradisjonell markedsføring.

For vår del har dette ført til at vi blir invitert med for å komme med innspill og råd i fora der vi ellers ikke ville fått innpass. Steder der vi kan være med å tilrettelegge og forme både politikk, strategier og fokus i vår egen bransje.

Men bunnlinjen da?

Av de fem nevnte effektene er det bare klikktall og markedsføring som kan måles mer eller mindre direkte på bunnlinjen. Det er vanskeligere å bevise verdien av kunnskap, rekruttering og faglig autoritet. Dette gjør det nok ofte vanskelig for bedrifter å legge inn det som kreves av innsats og tålmodighet for å bygge opp verdi innen sosiale medier.

Om ikke annet er dere nå klar over at det finnes flere effekter enn klikk og reklame. Og noen av dem kan ha meget høy verdi selv om den ikke er så lett å måle.

Har dere andre erfaringer? Andre viktige effekter? Eller gode eksempler på hvordan noen av dem som er beskrevet her fungerer for dere?

Eirik Solheim er prosjektleder og medieutvikler i NRK Beta. Eirik twitrer som @eirikso og blogger på eirikso.comdenne artikkelen ble først publisert på NRK Beta.

Les mer
Innsikt Kommunikasjon og PR

PR og Sosiale medier: Sats på nisjebloggeren

Foto: Flickr.com / In Veritas Lux

Hvordan markedsførere bør tenke PR i forhold til sosiale medier.

Da Malcolm Gladwell anvendte Pareto’s 20/80 prinsipp til kommunikasjon for å identifisere enkelte trekk ved de få mennesketypene som kan påvirke andre, og til og med kan starte sosiale epidemier, ble det en vekker for mange markedsførere. Det burde det i det minste ha vært. I sosiale medier er hvem du er koblet til viktigere enn hvor mange.

Målinger av digital kommunikasjon burde nå ha blitt rent kvalitative, og ikke minst, håndgripelige. Men vi kan ikke se at det skjer i dag. Innflytelsen måles fremdeles med de store tall: Facebook må være den mest optimale arena for å annonsere på, tross alt er det den største plattformen for sosiale nettverk. De som har tusenvis av tilhengere på Twitter anses som de beste ambassadørene, blogger med mest trafikk er plutselig på alles VIP-lister, og blir bombardert med kommersielle tilbud.

Markedsførere prøver tilsynelatende å nå ut til de “vital few”, men da gjelder de samme gamle prinsippene som alltid: Jo mer eksponering – desto bedre. Men i virkeligheten er ikke det bare det sosiale nettet som er svært fragmentert – det er også nivåene av personlig innflytelse.

Det er opinionsledere i alle mulige nisjer, og noen av disse har kanskje ikke tusenvis av lesere, men kan likevel være viktige i en markedsføringssammenheng. Muligheten ligger i andre typer relasjoner disse små påvirkerne har med sine nettverk. De påvirker sine lesere på et mye mer intimt og personlig nivå, fordi de har en sjanse til å engasjere seg med hver eneste av dem. Og på den annen side, som Shirky sier det: ‘the larger the group, the more significant [the] asymmetry [of communication] and disconnection will become‘.

Dernest er sjansen for at bra innhold blir spredt videre ganske høy; det er et stort ego-boost å være en av de få som oppdager kvalitetsinnhold, i motsetning til bare å være en av hundrevis av retweets. For det tredje er disse småskala påvirkere sannsynligvis mye mer mottakelig for kommersielle meldinger, enn de mest etterspurte toppbloggerne.

Og til slutt, ved å nå ut til disse nisje-påvirkerne er det mer sannsynlig at du treffer spikeren på hodet når det gjelder målgruppen din.

Så i stedet for å bruke den gamle listen over toppbloggere å sende din melding til, bruk litt ekstra tid på å utforske din lokale bloggosfære. Du vil bli overrasket over å se hvor mye mer kreativ, målrettet og skreddersydd din bloggerkampanje kan være.

Helena Makhotlova er kommunikasjonsrådgiver i PR-byrået Colt Kommunikasjon (www.coltpr.no), som har spesialisert seg på PR i sosiale medier.

Les mer
Innsikt Kommunikasjon og PR Markedsføring

Er din bedrift klar for sosiale medier?

Noen ting å tenke over før du setter i gang med sosiale medier.

Noen par begynner planleggingen av en baby ved å skaffe seg en plante eller en hund for å se om de er klare for et større ansvar. Det å ta ned bedriftens ‘firewalls’ for å snakke direkte med brukerne via sosial mediekanaler er et stort ansvar. Kanskje kan det være lurt å gjøre et forprosjekt foran denne store satsingen før du hopper inn i ukjent farvann.

Toveis-kommunikasjon

En av de viktigste grunnene til å bruke sosiale medier er å menneskeliggjøre merkevaren din for å få personlig tillit med kundene dine. Undersøk kommunikasjonskanaler du bruker i dag: e-post, telefon, mobil? Bruker du disse som toveis-kommunikasjonsverktøy?

For eksempel, hvis du skal sende et nyhetsbrev til eksisterende kunder, dediker et team som vil bli personlig ansvarlig for eventuell dialog. Ikke send “No-reply” – e-post. Send personalifiserte meldinger til kundene dine og signer med navn til den personen som skal svare på meldingen.

Markedsføring med personlig oppfølging

Hvis du bruker mobil markedsføring, ikke bare henvis brukerne til en mobil portal. Hvis du har en opt-in kampanje som foregår – ring dem som har bedt om mer informasjon.

Ikke vær desperat – bare spør hvorfor de gjorde det, og hvordan du kan være til hjelp. De vil muligens bli overrasket med det samme, men de vil bli imponert over oppmerksomheten.

Individuell kundebehandling

Tren dine kundeserviceteam i å behandle hver kunde individuelt. I dag høres nesten alle kundeservice- medarbeidere i litt større organisasjoner ut som automatiske telefonsvarere: de svarer på et spørsmål, aldri på en kontekst.

Jeg skjønner at alle spørsmål ikke alltid kan behandles individuelt, og at visse regler er nødvendig. Men det er akkurat dette som ofte får bedriftene i trøbbel: de behandler rett og slett ikke sine kunder som mennesker; de mangler en ‘menneskelige faktor’ i likningen.

Det å vise litt sympati og medfølelse er ofte nok til å gjøre kunden fornøyd – selv om du ikke kan løse hans problem.

I krigføring oppfordres soldater til ikke å adlyde umoralske kommandoer. Ansatte bør likeledes bli oppmuntret til å bruke sunn fornuft til å gjøre unntak fra reglene – men samtidig være rettferdig konsekvent.

Hvis du ikke stoler på de ansatte å gjøre det rette – er du ikke klar for sosiale medier (og sannsynligvis har du ansatt feile folk).

Det ovenforstående handler ikke om sosiale medier, det handler bare om det sosiale, menneskelige og ekte. Det er det sosiale medier egentlig dreier seg om.

Helena Makhotlova er kommunikasjonsrådgiver i PR-byrået Colt Kommunikasjon (www.coltpr.no), som har spesialisert seg på PR i sosiale medier.

Les mer
Innsikt Markedsføring

Skap resultater tross kutt i markeds-budsjettet

Hvordan kutte i markedsførings budsjettet og oppnå bedre resultater?

ROI- Return on investment

Vi er inne i en tid med store nedskjæringer og kostnadsbesparinger. Finanskrisen er over oss, bedrifter går konkurs, ansatte mister jobben og avisene minner oss stadig om hvor ille det står til. Når spørsmålet om hva man skal skjære ned på dukker opp, er det ofte markedsføringsbudsjettet som får gjennomgå, i tillegg til nedskjæringer på personell.

Er det mulig å effektivisere markedskommunikasjonen og skape bedre resultater, samtidig som man kutter i budsjettene?

Ja, det er fullt mulig. Det handler i stor grad om å flytte kroner i budsjettet og satse på mer sikre og målbare kort. Digital direktemarkedsføring som e-post markedsføring gjør det lettere å måle effekt. Du kan filtrere relevant informasjon til dine mottakere, se hvem som har åpnet brevet, hvor lenge hver enkelt har vært inne og lest og hva de har klikket på. På denne måten kan du kartlegge den enkeltes behov og ønsker, og tilby dem akkurat det de faktisk ønsker informasjon om.

Kostnadseffektivt

En undersøkelse gjort av Forrester i 2008 viser at kun 48% av små og mellomstore bedrifter har benyttet seg av e-post markedsføring de fire siste årene. Et lavt antall, hvis man ser på hva man gjennomsnittlig kan forvente seg å få ut av en slik investering. En amerikansk undersøkelse gjort av Direct Marketing Association viser e-post markedsføring har svært høy ROI (Return of investment), hele 45 dollar pr dollar investert.

Ta bedre vare på kunden din

Det er en kjensgjerning at det er billigere å ta vare på en kunde enn å skaffe en ny. Svært mange fokuserer for mye på hvordan man kan få nye kunder, istedenfor å faktisk ta vare på de man allerede har. Mange tar sine kunder for gitt og tenker ikke på å følge de opp i forhold til gjenkjøp, fornyelse av medlemskap, lojalitet og styring av lengre kjøpsprosesser. En effekt i tillegg til at dine eksisterende kunder handler mer, er at mange blir gode ambassadører for dit produkt. Disse vil hjelpe deg med å spre ditt budskap uten at det koster deg nevneverdig.

Nest best resultater

Nettredaktor.no gjennomførte i 2008 en undersøkelse hvor de spurte 361 nettredaktører på forskjellige bedrifter i landet om hvilke kanaler som hadde gitt de best respons og resultater.

Les mer om undersøkelsen her.

For de som allerede har oppdaget fordelene med e-postmarkedsføring er det ofte store muligheter for å utnytte systemet bedre. Når sender du ut dine e-postnyhetsbrev? Tidspunkt kan være avgjørende. Er informasjonen relevant for mottaker? Hvilke nettsider skal e-posten drive trafikk til? Hvordan segmenterer du? Er informasjonen du sender ut relevant? Kan du skape en dialog ved hjelp av konkurranser, spørreskjemaer, quiz eller annet?

En del av et større bilde.

Det er ikke slik at e-postmarkedsføring kan bære en kampanje alene. Dog er det i dag et lite vektlagt satsningsområde i mange store kampanjer og blir ofte overlatt til tilfeldighetene. Det beste vil være en sunn kombinasjon av tradisjonell annonsering og godt gjennomført e-post markedsføring. Ved å flytte noen kroner, og om nødvendig; kutte kostnader fra hyllen med ”slik-har-vi-alltid-gjort-det-kroner” til e-postmarkedsføring, vil man raskt kunne bedre sine resultater uten å øke investeringen en krone.

Et banalt, men beskrivende eksempel.

La oss si at en annonsør tradisjonelt bruker 90% av et kampanjebudsjett på massemedier, og 10% på oppfølging av respondenter. Om man fordeler 85% – 15% i stedet vil man naturligvis få litt fære respondenter, men bedre midler til å pleie de man får inn. Man flytter bare 5%, men de er avgjørende for den kvalitative pleien av respondenter. Både egen erfaring og sunn fornuft tilsier at man får høyere ROI av 85/15-fordelingen. Og totalt har man brukt akkurat like mye penger.

Kjell-Vidar Åman Teig (@Kjella) er medeier og kreatør i dialogbyrået i reklamebyrået LOK kommunikasjon AS (www.lokdialog.no) og leder av byråets svenske avdeling.

Les mer
Innsikt Markedsføring

Formelen som selger på problemer

Foto: Jason Hickey (Flickr)

En av de mest effektive teknikkene for å skrive selgende tekster er PFL-formelen: Problem > Forsterk > Løs.

1. Problem:

Du begynner med å introdusere et kjent problem for kunden. En situasjon leseren kjenner seg igjen i, eller frykter skal skje. Forsikringsbransjen er flinke til å spille på frykt på en “fin” måte, så la oss bruke dem som eksempel. Her er en fiktiv tekst rettet mot en person i alderen 20-45 som har ektefelle/samboer og som er i arbeid:

Problem: Du vet aldri når du kommer til å forlate dette livet. Hva vil da skje med dine nærmeste?

2. Forsterk

Når du har fått leseren inn i riktig modus finner du ytterligere knapper å trykke på for å forsterke problemet. Dette skal føre til at leseren føler at han eller hun må gjøre noe for å løse eller unngå problemet nå. Beskriv i større detalj problemet for leseren:

Forsterk: Dere har et hus. Hva om du faller bort? Vil din kjære kunne fortsette å bo der og opprettholde en god levestandard om han/hun blir alene og slippe smerten med å bytte bolig midt i sorgprosessen?

3. Løs

Leseren er nå forhåpentligvis klar over at han eller hun har (eller vil kunne få) et problem. Du har avdekket et hull i livet. Et hull som må tettes. Det du nå har å gjøre er å la ditt produkt eller tjeneste segle inn som løsningen på dette problemet.

Men, husk at reklame har et medfødt handicap: mangel på troverdighet. Du må derfor spe på med troverdighet i form av f.eks. kundeutsagn, dokumentasjon, statistikk, omtaler eller garantier for å vinne kunden.

Løs: Vi kan tilby en livsforsikring som gir din etterlatte kjære 1 million kroner hvis du faller bort… uansett årsak!

4. Handling!

For å hjelpe kunden til å handle nå bør du oppfordre til det. La det gå klart fram hva neste steg for kunden er. Hvis du vil kan du bruke en datofrist. Det kan hindre at du blir lagt til side mens kunden “tenker på det”, noe som ofte betyr at han eller hun glemmer deg.

Handling: Kjøp livsforsikring innen utgangen av juni måned og vi gir deg 5 ekstra prosent rabatt på skadeforsiking hos oss.

Legg gjerne igjen en kommentar dersom du har noe å legge til eller erfaringer med denne teknikken.

Les mer
Innsikt Markedsføring

Øk prisene og gi kunden mer verdi

5 prinsipper for strategisk prissetting.

Hvis du føler deg mer komfortabel med tanken å heve prisene dine så la oss ta ett steg videre og se på praktiske måter du kan gjøre dette på og samtidig føle det bra.

Tvilen din

Dypt inne i deg lurer du på om det å øke prisene dine er det rette å gjøre. Du vil gjerne, men du tror at kundene dine ikke vil betale de nye prisene dine. Kunder kan klage på dem. De følgende prinsippene og teknikkene vil hjelpe deg til å bli mer komfortabel og selvsikker.

Tenk deg for et lite øyeblikk at du allerede har økt prisene dine og at du nå ser resultatene; mer overskudd. Hvordan føles det?

Prinsipper for strategisk prissetting

Tusenvis av småbedriftseiere har testet disse prinsippene og sett at de er ekstremt vellykkede.

  1. Hensikten med en bedrift er å skape profitt. Forretningsavgjørelser gjort på andre faktorer enn profitt viser seg som regel å være dårlige avgjørelser. Hvis du ikke er en statlig etat så ikke driv forretningen din som en.
  2. Det å ha den laveste prisen er ikke en vinnerstrategi. Hvis du da ikke er så stor som Wal-Mart så vil noen andre ganske snart finne en måte å selge produktet ditt til en lavere pris. Sears ble erstattet av K-Mart, som ble erstattet av Wal-Mart som lavprislederen. Dette er loven i forretningsverdenen!
  3. Når etterspørselen er større enn tilbudet går prisene opp. Alt du klarer å gjøre for å bidra til denne økonomiske loven vil støtte opp om prisøkningen din.
  4. Tenk verdi (hvordan kundens liv vil bli bedre.) I stedet for å fokusere på pris bør du fokusere på å øke verdien for kunden din – og deretter øke prisene dine.
  5. Folk betaler for ekspertise. På hvilke måter kan du øke lønnsomheten på dine kunder? Hvordan kan du utdanne dem til å legge merke til din kompetanse? Verdi er ikke alltid innlysende for kundene dine. Du er nødt til å utdanne dem.

Strategier for prisøking

Det er flere måter å ompakke dine tilbud og øke prisene dine på.

  • Gjør tjenestene dine mer eksklusive – de er for alle. Ved å være mer selektiv skaper du knapphet.
  • Ikke kall produktene dine enkle eller vanlige. Det forminsker deres verdi.
  • Tallfest fordelene for kundene dine. Hvis produktet ditt vil spare kunden for penger, hvor mye? Hvis produkter ditt er raskere, hvor mye raskere?
  • Forhandle om omfanget av et prosjekt, ikke prisen. Når du senere blir spurt om å slå av på prisen vil du på denne måten kunne tilby å ta bort et element fra prosjektet. Helt uten å ha ofret profitten din.
  • Legg til bonuser eller belønninger for å øke verdien av tilbudet ditt. Det koster deg som regel lite, men bidrar til å øke den oppfattede verdien av ditt produkt eller tjeneste, og kunden vil være villig til å betale mer.
  • Selg større kvanta av produktet. Forskning viser at kundelojalitet er sterkere når kunden kjøper større kvanta enn om han kjøper oftere.
  • Forbedre bunnlinjen ved å foreslå en lengre kontrakt
  • Ikke gi røffe prisoverslag – kundene husker disse og det er vanskelig å gå utenfor estimatene senere.
  • For hvert prisavslag du gir, be om å få noe tilbake.
  • Ikke selg på fremtidige håp. Du tror kanskje at hvis du får foten innenfor døren ved å senke prisene, så vil du få mer i fremtiden. Du er i konkurranse og du vil være det i fremtiden. Å gamble på fremtiden er en risikabel måte å drive business på.
  • Omgjør tilbudet ditt med nytt innhold og et nytt navn. (“Ny og forbedret vaskemiddel.” “Nå med fordoblet rengjøringsevne!”)
  • Vær den beste i bransjen din.
  • Finn et markedsføringsbudskap som gir resonans hos kundene dine. Budskapet du nå kommuniserer trykker kanskje ikke på de rette knappene hos kundene dine. Ved å si det på en annen måte kan du skape et helt nytt produkt.
  • Kundeutsagn (testimonials) hjelper, spesielt når de kommer fra folk som har brukt produktet ditt under den nye prisstrukturen. Det ideelle er å få kunden til å si at “prisen var høy, men belønningen var verdt det!”
  • Yt en høyere grad av service eller mer sofistikert service som et ledd i prisøkningen. Kanskje du kunne legge til kundesupport eller oppfølging som en del av din nye prisøkning.
  • Forandre garantien din. Folk vil betale for en sterkere garanti. Statistikk viser at bare 2-3 prosent av kunder tar i bruk garantien.
  • Gi kunden en personlig kontaktperson. Folk liker å få personell som er dedikert til deres prosjekter. Denne typen relasjoner trenger ikke å gi store utslag på bunnlinjen din.
  • Vær raskere – alt du klarer å gjøre for å få produktet eller tjenesten din til kunden raskere med raskere resultater er en sikker vinner. Vi lever i en tidsutsultet verden, så folk er villige til å betale for ting som kan spare dem for tid.
  • Gi dem inside-informasjon som en del av prisøkningen. Folk setter pris på å føle seg spesielle. Du kan ta mer for dette privilegiet.

Velg en eller flere av disse metodene for å gi produktet eller tjenesten din ny giv og for å gi deg selv den selvtilliten du trenger for å øke prisene dine.

Noen råd til slutt

Etter at du har tatt i bruk noen av strategiene over har jeg her to siste ting som kan gjøre prisøkningen din en suksess.

  • Gå omkring og si høyt: “Jeg tar 1990 i timen.” Når du faktisk gir kunden et tilbud på 990 kroner i timen vil du smile godt.
  • Øv deg foran et speil på å fortelle om prisøkningen. Kontroller ansiktsutrrykket ditt. Tren til du kan gi prisen med et selvsikkert ansikt.

Du fortjener mer profitt!

Al Hanzal er markedsføringsrådgiver for små bedrifter og selvstendig næringdrivende og forfatter av flere bøker (www.successfulmarketingtools.com).

Les mer
Case-studier Innsikt

Kampanje for Norges Kreative Fagskole gav 22% flere søkere

Slik økte Norges Kreative Fagskole antall søkere til skolen med hele 22% etter en kampanje som nå har vunnet en pris i Valencia.

Kilde: creamglobal.com

Det følgende caset gikk til topps i The Festival of Media Awards som gikk av stabelen i Valencia i år. Kampanjen vant pris for “best use of digital landscape“. Samme kampanje vant også Mediestrategiprisen 2008.

Situasjon og mål

Norges Kreative Fagskole opplevde hard konkurranse fra andre høyskoler og universiteter når det gjaldt å rekruttere studenter. NKF ønsket å opprettholde søkertallet fra 2007 i 2008 ved å øke oppmerksomheten blant potensielle søkere i alderen 18-24 år og løfte trafikken til hjemmesiden, spesielt i perioden januar-april før søknadsfristen til skolen.

Fremgangsmåte

NKF var bevisste over at de fleste skoler ikke snakket unge menneskers språk, men at de i stedet snakket til ungdommen slik foreldrene deres gjorde. Skolen ønsket derfor å få unge mennesker til å se på skolen som en troverdig venn i stedet for en kjedelig, voksen, eller for å si det på en annen måte; at de ble sett på som “Mac’en” blant alle PC’ene i bransjen.

NKF besluttet å bruke sine studenter som merkevareambassadører og startet med en webside med en online art board. Siden ble bygget av studenter i samarbeid med et byrå. En Mac Book ble annonsert som premie for det beste kunstneriske bidraget.

Dette ble støttet av events hvor studentene kunne tagge kampanjens budskap i grafitti live mens de snakket med potensielle studenter og delte ut brosjyrer.

Det var også en innendørs event hvor besøkende kunne stå foran en blå skjerm og få bildet av seg selv preget på en illustrasjon laget av studentene.

NKF linket også til nisje-kreative sider for å oppmuntre til en fotokonkurranse og tok også i bruk SMS-markedsføring.

Resultat

Resultatet av kampanjen var en økning på 22% i søknader til skolen sammenlignet med året før. Trafikken til hjemmesiden økte med 69% i forhold til 2007 og hele 1,800 tegninger ble laget på det webbaserte kunstlerretet.

I snitt brukte hver besøker 13 minutter på siden og innen søknadsfristen var ute var kjennskapen til kampanjen på hele 33% av alle i alderen 19-24 år, på linje med noen av de større, generelle universitetene.

Involverte

Kunde: Norges Kreative Fagskole

Byrå: LOK

Web-byrå: Apt

Mediebyrå: Starcom


Norges Kreative Fagskole – Recruitement Campaign – Showcase from Lars Magnus Øksnes on Vimeo.

Les mer
1 2 3 4