Kategori :Markedsføring

Case-studier Innsikt Markedsføring

Epost-markedsføring: Når tall blir klartekst

Som dialogmarkedsførere er vi godt vant med å ha god kontroll på hvor god effekt hver utsendelse har. Vi måler kvaliteten på listen, åpnede e-poster og klikk på lenker. Videre kan vi spore aktiviteten til alle besøkende vi sender til en landingsside.

For kunden Norges Kreative Fagskole satset vi på flitrering av innhold til ulike typer mottakere og vi hadde fokus på redaksjonelt stoff. På denne måten vil hver enkelt mottaker føle seg forstått, og innholdet vil skape verdi. Av statistikken kunne vi lese oss frem til at dette virket; både åpningsratene og klikkratene var svært høye og jevne.

Nå som Norges Kreative Fagskole har gjennomført en undersøkelse angående fjorårets kampanje, får vi svar på om våre analyser av tall og diagrammer faktisk stemmer. Er gode tall det samme som fornøyde mottakere?

I stor grad ser det sånn ut. Vi er superfornøyd med tallene, og jeg skal prøve å gi små forklaringer på suksessfaktorene.

klartekst10

E-postadresse har vært prioritert datafangst i alle kanaler. Det eneste vi trenger i første omgang er e-posten, det gir oss anledning til å spørre om resten.

klartekst11

Utsendelsene har gått både på relative og absolutte datoer. Relative vil si at en utsendelse kommer med et visst intervall i forhold til den forrige, dette skaper jevn frekvens. Absolutte går ut på bestemte datoer, f eks i forhold til når det er messe eller åpent hus i byen du bor i.

klartekst12

Vi jobbet med 15 filter i denne kampanjen. 10 utdanninger i 5 byer. Hvis du er interessert i grafisk design i Trondheim, så får du informasjon om nettopp det.

klartekst13

Den redaksjonelle vinklingen på stoffet gjør at vi ikke pusher, men gir mottakeren anledning til å bli kjent med skolen, lærere og studenter som går den utdanningen mottaker er interessert i. Det har også hele veien vært tydelig formulert at utsendelsene er noe mottaker har bedt om, spesielt i emnefeltene.

Jeg tror vi kan konkludere med at datafangst, filtrering, frekvens og innhold alle har spilt sentrale roller i å skape denne lojaliteten hos mottakerene. Nå som vi er igang med arbeidet for 2010-kampanjen, skal det bli spennende å se hvordan kampanjen videreutvikles og hvilken effekt dette får, både i statistikk, undersøkelser og antall studenter på skolebenken.

Lars Magnus Øksnes (@larsmagn) er kreatør og tekstforfatter i dialogbyrået Pingbull Dialog (www.pingbulldialog.no og @pingbullno).

Les mer
Innsikt Markedsføring Salg

Hvorfor åpner jeg alltid e-post fra ASOS?

Jeg mottar mange nyhetsbrev, spesielt fra nettbutikker jeg har handlet i. De fleste vil ha meg til å kjøpe mer, og det skjønner jeg godt. Terskelen for å kjøpe fra en avsender du allerede kjenner er som kjent mye lavere.

Å generere salg gjennom e-postmarkedsføring handler mye om timing og relevans. Et tilbud på sydenreise kan være så bra det bare vil, men om jeg ikke er i modus (kan ta fri fra jobb f. eks.) hjelper det fint lite hvor godt tilbudet er. Innhold som er interessant selv om jeg ikke kan kjøpe akkurat nå, skaper en jevn åpningsrate og gir avsenderen kontinuerlig tilstedeværelse i mitt “evoked set”, helt til jeg er klar for å kjøpe.

Dette synes jeg ASOS (en britisk nettbutikk for klær og tilbehør) er veldig flinke til. De blander tilbud med redaksjonelt stoff og er også flinke til å konseptualisere tilbudene sine. Jeg skal prøve å forklare hva jeg mener med noen utdrag fra flere av deres utsendelser:

Vanligvis begynner eDM’en med nye produkter i forhold til sesong, filtrert på om jeg er gutt eller jente, selvfølgelig. Noen produkter er uthevet, for eksempel med “editors choice”. Denne seksjonen er bra den, men som sagt er det ikke sikkert jeg er i kjøpsmodus.

asos_newarrivals2

En fast spalte heter “3 ways to wear”. Plagg som for eksempel hvite skjorter kan bæres på mange forskjellige måter, og kombineres med mange stiler, ASOS viser gjerne eksempler på dette. Hvis jeg blir inspirert eller lærer noe av dette, bygger ASOS lojalitet og øker sannsynligheten for at jeg åpner neste utsendelse også.

asos_whiteshirt

I spalten “the style doctor” kan abonnentene stille spørsmål om mote og klær, for så å få svar av ASOS, selvfølgelig kombinert med relevante produkter.

asos_styledoctor

“Wear this weekend” er ferdig samensatte antrekk. Ikke noen revolusjon i seg selv, men tipsene er gode og den grafiske utformingen er blant det bedre jeg har sett innen eDM.

asos_weekend

“How to”-seksjonene gir enkelt illustrerte løsninger på hvordan man knytter slipsknute, finner solbriller i forhold til ansiktsform eller, som vist over, kler seg for bryllup.

asos_howtowedding

Brukerne får også mulighet til å bli eksponert gjennom “street style”-seksjonen. Her sender man inn et bilde av seg selv med en gitt type plagg, og man får muligheten til å bli tatt med i neste utsendelse.

asos_ugc

Gjennom å levere mer verdi enn bare “løp og kjøp”-budskap har ASOS bygd en solid lojalitet til meg. Jeg vet at jeg kan lære noe og bli inspirert ved å lese deres utsendelser. Og gjett hvor jeg går når lønna er på konto og høstgarderoben skal fornyes?

Et eksempel til etterfølgelse?

Lars Magnus Øksnes (@larsmagn) er kreatør og tekstforfatter i dialogbyrået Pingbull Dialog (www.pingbulldialog.no og @pingbullno).

Jeg har plassert min blogg i <a href=”http://bloggurat.net/kart/registrere/9623/sarpsborg”>Sarpsborg</a> på <a href=”http://bloggurat.net/kart/”>norske bloggkart</a>!

Les mer
Innsikt Markedsføring

Slik får du henne til å søke på din skole

Vi har i Pingbull en del kompetanse på enrollment marketing (EM). Det er et fint ord på markedsføring av skoler og har som mål å øke søkermassen til et bestemt studie eller til en bestemt skole. Det som er spesielt med å drive 1:1-enrollment marketing for skoler er fokuset på den avgrensede tidsperioden på våren, hvor 95% av søknadene kommer inn 14. april. Ellers er skolebransjen som alle andre bransjer – marketing hele året!

I denne artikkelen vil vi ta for oss 5 byggesteiner vi tror er essensielle for at du skal lykkes med denne formen for markedsføring: 1. Du må ha et nettsted. 2. Du bør delta i sosiale medier. 3. Du bør bygge en liste over potensielle søkere. 4. Du bør etablere dialog med disse menneskene. 4. Du bør kombinere nettsatsingen din med offline aktiviteter.

La oss ta for oss punktene ett for ett:

1. Vær på nett!

Hjemmesiden er skolens virtuelle hovedkvarter. Førsteinntrykket av skolen får man gjerne her. Da er det viktig at skolens pedagogiske kompetanse reflekteres på nettstedet, så besøkeren på få sekunder vet hvor hun skal klikke for å få den informasjonen hun leter etter.

En god bok om brukervennlighet er Don’t Make Me Think! av Steve Krug – den får deg til å tenke. Eller se denne 5-minutters videoen om brukervennlighet (engelsk).

Bortsett fra å være et nettsted som gir besøkeren det han eller hun trenger bør hjemmesiden også være en innhøster av navn og kontaktinformasjon. Vi følger opp den tråden i punkt 3.

Tips: Når du har en hjemmeside som er i stand til å levere resultater er neste steg å gjøre den synlig. Løft sidens ranking på Google ved å produsere innhold regelmessig og hyppig. Google elsker nettsteder som gjør det.

2. Få grepet om sosiale medier

Du kommer ikke utenom sosiale medier. Ja, det er et vidt begrep, men den beste definisjonen vi har hørt hittil er denne:

Sosiale medier er en samtale som støttes av nettbaserte verktøy.

Men før du etablerer deg med videokanal på YouTube, podcast på iTunes, profil på Twitter og Facebook er det viktig å sette ned på papiret en strategi for sosiale medier. Sosiale medier handler ikke om å kringkaste meldinger, men om å lytte til samtaler som vedrører din merkevare, produkt, tjeneste eller bransje for deretter å delta i samtalen.

Stormberg er et skoleeksempel på et firma som lytter og samtaler i sosiale medier, og som også tar forretningsmessige beslutninger på grunnlag av disse samtalene. Nettopp fordi dette er en helt ny måte å tenke på havnet de i “trøbbel” med SF Norge denne uken på grunn av en melding Stormberg-sjef Steinar Olsen sendte ut på Twitter.

Så uansett om du velger å ta i bruk sosiale medier for din skole eller ikke… så vær beredt på at det vil snakkes om deg der.

Her er en kort innføring i fenomenet sosiale medier:

Til slutt et lite NB: Sosiale medier som Twitter og Facebook skal ikke trakteres av byrået ditt, men av deg. Vi anbefaler at designet gjøres av en proff designer, og du kan helt klart få god veiledning når det gjelder strategisk bruk av sosiale medier, men i bunn og grunn bør innholdet generes av skolen og dialogen må være ekte, mellom skolen og den potensielle studenten.

Tips: Utnevn ambassadører blant skolens aktive studenter og la dem twitre under skolens flagg. Engasjer dem også på skolens Facebook-side. Potensielle studenter er opptatt av hvordan det er å studere på skolen din og hvem er mer naturlig å spørre enn dine nåværende studenter?

3. Bygg en liste

Hjemmelaget er oftest bedre enn kjøpt. Også når det gjelder prospect-lister. En liste over kvalifiserte, potensielle søkere er verdt sin vekt i gull! Og den bør bygges fra bunnen av med hver persons tillatelse.

Vi anbefaler boken Permission Marketing av Seth Godin hvis du vil lese om dette konseptet. Kort sagt går permission marketing ut på å gjøre fremmede til venner, og venner til kunder (studenter) ved at du får mottakers samtykke før du sender relevante marketing-budskap til vedkommende. Effekten av dette blir som Dan Kennedy sier:

It will take you from Unwelcome Pest to Welcome Guest!

En slik tillatelsesbasert liste kan du bygge ved å hente inn navn og kontaktinformasjon fra de ulike kommunikasjonskanalene dine; hjemmesiden, YouTube-kanalen, Twitter-kontoen, annonsering, kampanjer, postkort osv.

Bruk gjerne et agn for å få de mest skeptiske til å gi fra seg navn og nummer (eller e-post adresse). Et agn kan være en gratis mappe med skolens navn på, et kurs, en minnepenn, ja hva som helst. Kanskje en halvtimes gratis studie- og karrièreveiledning på skolen.

Men husk… kvaliteten på listen vil bli dårlig dersom agnet er eneste motivasjon for å gi fra seg kontaktinformasjonen. Når du har bygget en liste over flere hundre, kanskje flere tusen personer, har du en database med personer du kan begynne å bearbeide med SMS, e-post og brev.

Tips: Alle navn som havner på listen bør være kvalifiserte. Det vil si at det faktisk er serøise, potensielle søkere der, og ikke bare folk som syntes det var kult å få en gratis gave. Kvalifisering kan skje i form av at det stilles kontrollspørsmål i skjemaet som mottakeren må fylle ut for å bli registrert. Eller, det gjøres ved at agnet eller gaven kun vil være relevant eller interessant for målgruppen din. For eksempel en bok om fotografering hvis du markedsfører et fotostudie.

4. Kom i dialog

Vel, du har en liste med navn, nå handler det om 1-til-1-kommunikasjon! I motsetning til propaganda eller tradisjonell reklame, som handler om å proklamere et budskap, handler dialog om toveis-kommunikasjon.

Vanligvis anbefaler vi våre kunder å ta i bruk både epost og SMS som er ypperlige til dette formålet. Det er en kombinasjon vi har god erfaring med. I kampanjen vi gjorde for Norges Kreative Fagskole, som bidro til en økning på 22% i søkermassen, brukte vi automatisk trigget kommunikasjon via mobiltelefon og epost (se hvordan vi gjorde det her).

Ved hjelp av moderne teknologi kan man i dag sette opp individuelle forhåndsprogrammerte dialogløp som går på autopilot. Når alle triggerbaserte hendelser (f.eks. studiekatalog går ut når sms sendes inn) er satt opp, vil du kunne lene deg tilbake og måle resultatene.

Tips: Hvis du markedsfører flere studier til ulike målgrupper samtidig er det smart å bygge separate dialogløp. Jo mer du spisser innholdet, jo bedre resultat vil du få. Til og med innenfor egne studier finnes det ulike målgrupper, og det kan være smart å lage et løp for dagstudenter og et for kveldsstudenter. Så lenge du er relevant og interessant for mottakeren er du på den trygge siden. Med en gang du blir uinteressant og irrelevant kan slike dialogløp gjøre mer skade enn godt.

5. Kombiner offline med online for maks effekt

Nettet er skapt for umiddelbar og ubegrenset tilgang til informasjon, og det er lett og for så vidt rimelig å kommunisere via nettet. Derfor er det også mange useriøse aktører der, også innen akademia, selv om de fleste av denne sorten befinner seg over dammen.

Derfor kan det være smart å ha et fysisk bevis på at din skole er en ordentlig, etablert skole, noe du kan vise gjennom en trykksak. Det trenger ikke å være en dyr trykksak på 50 sider. Sender du et postkort i tillegg til dialogløpet på e-post vil du treffe mottakeren i både den virkelige verden og i den virtuelle verden. Det gir en synergieffekt som er verdifull å ta med seg når man konkurrerer om unge, lovende hoder.

Les mer
Innsikt Kommunikasjon og PR Markedsføring

Frister folk til fjells med Facebook

Som skikjører og kommunikasjonsrådgiver, med sosiale medier som spesialfelt, er det med stor glede at jeg ser at flere av de store skisentrene har begynt å kommunisere med kundene sine på Facebook via Fanpage.

Jeg mener at denne typen tilstedeværelse kan trekke kunder. For oss med skiabstinenser er det viktig å få info om snøforhold, sesongåpninger, arrangementer, tilbud og andre ting som skjer. Det handler om å inspirere til skiopplevelser og legge informasjon til rette i de kommunikasjonskanalene som folk flest bruker.

facebook-markedsfc3b8ring-1

Det er meldinger som dette som gjør at jeg får lyst til å skulke jobben og hive meg i bilen.

Det er ikke bare Hemsedal (4703 fans) som er flinke. Trysil (18532 fans), Kvitfjell (583 fans), Nesbyen (399 fans) og Hovden (1303fans) har også skjønt hvordan man girer opp folk til å komme på besøk. Noen eksempler ser du under:

facebook-markedsfc3b8ring-2

Trysil har i skrivende stund 18532 fans som de kan nå ut til med sine gla´meldinger. Med 249 “like” ser de ikke ut til å gå i spam-fella heller.

facebook-markedsfc3b8ring-3

Er det snø i Kvitfjell allerede? Det hadde jeg neppe merket meg om jeg ikke hadde fulgt dem på Facebook.

facebook-markedsfc3b8ring-4

Greit å vite fra Nesbyen Alpinsenter.

facebook-markedsfc3b8ring-5

Ligger an til tidlig sesongstart hvis du er fra det glade sørland!

Ovennevnte eksempler viser hvordan man kan nå ut til kunder effektivt, enkelt og billig. Genialiteten til Facebook Fanpage gjelder ikke bare for skianlegg, disse eksemplene har overføringsverdi til andre bransjer også. Alle som retter seg mot forbrukere bør ha et bevisst forhold til Facebook.

Nå gleder jeg meg bare til å komme meg på ski og vil takke ovennevnte for inspirasjonen. Samtidig oppfordrer jeg Hafjell, Norefjell, Tryvann, Voss, Narvik, Ål, Varingskollen og Geilo til å opprette Fanpage og si i fra til oss skikjørere om når snøen laver ned!

Henrik Mühlbradt er medgründer og kommunikasjonsrådgiver i PR-byrået Colt Kommunikasjon (www.coltpr.no), som har spesialisert seg på PR i sosiale medier.

Les mer
Case-studier Innsikt Kommunikasjon og PR Markedsføring

Spennende marketing fra klesbransjen

Hvordan 3 amerikanske kleskjeder bruker sosiale medier.

Det er mange spennende casestudier på nettet som kan gi inspirasjon til oss markedsførere når vi jobber med å få fremmet våre egne produkter og tjenester.

Jeg skal nå se på hvordan kleskjedene bruker nye plattformer og medier for å løfte salget på kort sikt og hvordan de på lang sikt klarer å bygge relasjoner til sine kunder.

The Gap

Den amerikanske kleskjeden The Gap kjørte i august en kampanje med tittelen «Born to Fit» for sin nye kolleksjon med jeans.

Facebook var kampanjens «hot spot» og all kommunikasjon både off- og online skulle drive folk dit. De droppet TV-reklame til fordel for webannonsering, printannonser, boards, kinoreklame og sosiale medier.

the-gap

Den nye kolleksjonen med jeans ble kalt «1969» og Gap ønsket å møte moteinteresserte på et sted der de allerede snakket om mote. På Facebook treffer du Gap sin «fit-ingeniør» som i en video forteller om hvordan Gap har bygget kolleksjonen opp fra bunnen og gir deg en feel for hvilket fit som passer for deg.

gap-born-to-fit-iphone-appFB-siden lot lesere laste opp egne bilder og videoer med sine egne «born to» budskap. «Born to Fit» er også temaet i annonser som har blitt plassert på bloggpartnere som Glam.com, PopSugar, Mashable, Thrillist og Idolator. Med punchline’n «Born to…» spilte man på hva hver enkel bloggpartner var født til å gjøre.

For iPhone ble det laget en app som heter StyleMixer. Den lar brukeren mikse og matche klær og connecte med venner på Facebook-siden til Gap. App’en vil også gi brukerne overraskelser hver gang de nærmer seg en Gap-butikk.

Gap vil måle ROI etter hvor mye forbrukerne interagerer med merkevaren. Forhåpentligvis vil kampanjen hjelpe Gap som har opplevd en nedgang i salget de siste to årene og gi payback for kjedens prioritering av produktutvikling nå på bekostning av reklame.

Polo Ralph Lauren

Ralph Lauren lanserte nettopp en iPhone-app de kaller Rugby. Last opp et bilde av deg selv og prøv jakker, overdeler og bukser mens du kan justere hudfarge, hår og bakgrunn.

Når du har oppnådd et «look» du er fornøyd med kan du dele det med vennene dine eller kjøpe antrekket. Innen 72 timer ringes du opp av en hyggelig person fra Ralph Lauren som spør deg om ditt kredittkortnummer.

ralph-lauren-app

Applikasjonen er også integrert med touch-screen-vinduer i butikkene, på merkevarens egen hjemmeside og mobilsite.

Man kan også stemme på andres «look» og Ralp Lauren presenterer daglig «the look of the day» på tvers av sine kanaler.

Klesprodusenten sparket i gang kampanjen med en e-post sendt ut til sin kontaktdatabase. Det var allerede online buzz i gang da mailen var ute, for kvelden før hadde de arrangert en happening i en Ralph Lauren butikk i New York for utvalgte bloggere.

I følge klesgiganten er det første gang at en Ralph Lauren kampanje produserer brukergenerert innhold i fire kanaler: mobil, web, terminaler i butikkene og interaktive vindusutstillinger.

Bonobos

Den to år gamle 100 % webbaserte klesprodusenten Bonobos bruker Facebook, Twitter og en dynamisk blogg til å kommunisere med sin kundebase. De har ingen butikker eller prøverom. Alt skjer foran skjermen.

Bonobos tar kundefeedback dødsseriøst og bruker input fra kundene til å avgjøre hvilke klær de skal produsere, hvordan de skal selge dem og hvorvidt klær de allerede selger passer og føles for kundene.

I sin nye kampanje «Tweet4Trunks» gir de daglig ut en badebukse via Twitter. For å være med i trekningen må du svare på spørsmål som Bonobos bruker i utviklingen av selskapet.

bonobos-twitter

Kampanjen økte antall followers på Twitter med 300 prosent. Herfra ble trafikken ledet til en blogg med daglige tilbud og kampanjer som lar leserne få gavekort og gratis klær.

Nøkkelordet for Bonobos sin satsning på sosiale medier er input, ikke output (les: reklame!). De er på nettet for å lytte, for så å levere.

Sin første suksess hadde selskapet med en Facebook-kampanje hvor de solgte bukser i fargene til baseballlaget Chicago Cubs. Målgruppen var menn i alderen 18-40 år som bodde i Chicago og nevnte Cubs i profilen sin.

Kundeservice er hjørnesteinen i Bonobos sin suksess, og på dette området har de rappet både inspirasjon og ansatte fra Zappos.com. Kunder blir oppfordret til å bestille flere størrelser av et produkt og returnere dem som ikke passer helt gratis.

Bonobos har altså nådeløst knust en stor barriere for netthandel, nemlig ulempen med at du ikke kan prøve klærne på. Hvorfor må du det? Bestill alle størrelsene heller?

P.S.

Mens jeg skrev denne artikkelen ramlet det inn en mail fra marketingguru Bill Glazer. Er du interessert i å høre CEO i Zappos.com fortelle om deres fantastiske suksess grunnet ydmyk kundeservice kan du gå til denne linken. Ved å gi fra deg e-post adressen din får du tilgang til videoen fra et seminar folk betalte tusenvis av kroner for å delta på.

Kilder:
Clickz.com – The Gap Steps Up to Social Media in New Denim Campaign
Clickz.com – Ralph Lauren Targets iPhone Users And Store Patrons
Clickz.com – Bonobos Takes DIY Approach to Social Media Marketin

 

Les mer
Innsikt Markedsføring

Dialog-markedsføring vs. spam

– Hva driver du med a? – Jeg driver et reklamebyrå med hovedfokus på e-post- og nettmarkedsføring. – Å ja. Du driver med spam altså… – ……. NEEEEEI!

I mange forskjellige sammenhenger blir man spurt om hva man driver med, hvor man bor og hva man gjør sånn ellers. Nå sist var det i et bryllup. Jeg svarer som vanlig på spørsmålet om hva jeg jobber med og får det vanlige svaret; Å ja, du driver med spam altså. Det skjer så ofte at jeg nesten ikke orker å argumentere i mot, men overgir meg til å la vedkommende tro at jeg er med på å forgifte din, og resten av verdens innbokser.

Volvo-katalogen du bestilte.

Spørsmålet om vi driver med spam er faktisk så vanlig i LOK at vi har et innøvd svar. Et svar vi kan utenat med henda på ryggen, strisekk over hodet og sola i øya; Nei, vi driver med det motsatte. Vi gir deg informasjon du har bedt om. Tenk deg at du har bestilt en katalog fra Volvo om årets modeller. Du går i postkassa, og du kaster all reklamen som ligger der (spam), bortsett fra katalogen du har bestilt fra Volvo. Den tar du med deg inn og leser! Det er nemlig informasjon de har bedt om.

Mange har helt tydelig problemer med å skille på spam-aktører og seriøse aktører i markedet. Selv om de som får min, og resten av LOK-guttas innøvde svar, enkelt lar seg overbevise om vikigheten av det vi gjør og at det ikke er spam. Det er helt sikkert mange fler der ute som deler oppfatningen om at e-postmarkedsføring er spam. Undersøkelser viser til og med at de som faktisk jobber med spam omtaler seg selv som e-postmarkedsførere. De også har problemer med å skjelne mellom hva de gjør og hva de seriøse aktørene gjør. Da er det kanskje ikke så rart at den berømte mannen i gata har samme problemet?

Wikipedia om spam:

”Spam brukes som betegnelse på uønsket reklame og annen masseutsendt informasjon som ikke er godkjent av mottakeren.”

Allerede der har vi avlivet påstanden om at vi i LOK, og andre seriøse aktører innenfor e-postmarkedsføringsbransjen jobber med spam.  Vi gjør ikke uvilkårlige masseutsendelser men sender ut på lister hvor mottaker har sagt seg villig til å motta e-post –altså godkjent av mottakeren.

Mens spammail har som best en åpningsrate på 0.0075%, (sett bort i fra utsendelser med pornografisk innhold som oppnår ca 280 ganger dette tallet) viser statistikk at seriøse utsendelser med mottakere som har bedt om informasjonen har en åpningsrate på ca 25%. Om vi tar en titt til vårt prisvinnende case for Norges Kreative Fagskole kan vi vise til en åpningsrate på hele 45%. Egentlig er det ganske enkelt; mottakeren har bedt om informasjonen, og i tillegg fått være med å bestemme hva slags informasjon de skal få.

Mindre spam i årene som kommer?

I kampen mot spam, kommer det stadig bedre filtre og systemer som blokkerer utsendelsene. Dessverre hender det ofte at seriøse aktørers utsendelser også blir fanget i samme fella, da systemet ofte filtrerer for mye. Dette gjør igjen at seriøse aktører må ta forhåndsregler i forhold til design, hva de skriver osv.

Visse land tar også problemet mer seriøst enn andre. Australia blant annet har forbudt all utsendelse av spam og du vil umiddelbart havne i retten om du blir avslørt som spammer. Dessverre unngås dette enkelt ved at utsendelsene sendes fra servere i andre land som ikke har de samme forbudene.

Det er spådd at e-postmarkedsføring når en omsetning på 1.1 billioner dollar i løpet av 2010. Samtidig er det spådd at spam-utsendelser vil synke med 13 % samme år. Kanskje tyder det på at utviklingen går den rette veien. Det kan kanskje tyde på at problemet med spam er avtagende. Kanskje jeg om noen år kan fortelle hva jeg jobber med uten at jeg må trykke på playknappen på det ferdig innspilte svaret på opptakeren i knotten min.

Hvor mye ikke-spam, er i aktivitet nå?

Her kan du laste ned et spam-o-meter til widget på din MAC, som viser kontinuerlig hvor mye spam-aktivitet det er på nettet til enhver tid. Akkurat når jeg skriver dette er 85.7 % av all mailaktivitet spam. Det utgjør 172 325 millioner utsendelser. Det vil igjen si at det akkurat nå sendes 28 745 millioner e-poster som IKKE er spam. Blant denne typen e-postutsendelser, finner du dialogmarkedsføring og et er det vi i LOK jobber med.

Kilder:
Spam – Open Rate
Definisjon på spam
Forbud mot spam
ROI og mindre spam

Kjell-Vidar Åman Teig (@Kjella) er medeier og kreatør i dialogbyrået i reklamebyrået LOK kommunikasjon AS (www.lokdialog.no) og leder av byråets svenske avdeling.

Les mer
Innsikt Markedsføring

Hvordan bør nyhetsbrevet se ut?

Foto: Flickr / simonkoležnik

Det finnes mange fallgruver når man skal lage design til nyhetsbrev. Bruk av bilder og tekstdisposisjon kan være helt avgjørende for om mottakerne leser din e-postutsendelse eller ikke.

E-postutsendelser skal være enkle og lette å forstå. De skal ikke være en nettside sendt pr e-post, men snarere en konsentrert utgave av stoffet du ønsker å spre. Tenk på at de som skal lese brevet skanner det først for å se om dette er noe de ønsker å bruke tid på.

Hvordan skal du disponere?

Det første som møter deg når du åpner et nyhetsbrev er toppbanneret. Dropp unødvendig informasjon og vær tydelig. Hvem er du og hva vil du? Du trenger eksempelvis ikke fortelle noen at dette er et nyhetsbrev/en kvittering osv i toppbanneret. Dette forstår man av emnefelt og avsender.

Det er viktig å ha en tydelig mulighet til å melde seg av nyhetsbrevet. En åpenhet rundt dette er både ryddig for mottakeren, samtidig som det er en naturlig følge av kravet til samtykke hos mottakeren. Under toppbanner bør du ha en tydelig heading som forteller leseren tydelig hva dette nyhetsbrevet inneholder. Deretter er det å anbefale at du bruker én spalte i nyhetsbrevet. På denne måten styrer du leseren til å lese sakene i prioritert rekkefølge fra toppen og nedover. Om du har blogg eller mindre viktige nyheter kan man ha to spalter. Bruk venstrespalten til de viktigste nyhetene og høyre til blogg og mindre viktige saker. Bruk da ¾ av bredden til venstrespalten.

Bilder som ikke nødvendigvis sier tusen ord

En undersøkelse gjennomført av Apsis viser at 63% av de som mottar nyhetsbrev ikke laster ned bilder automatisk, de øvrige prosentene har selv aktivt valgt å endre innstillingene slik at alle bilder lastes. På spørsmål på hva som trigger de som ikke laster automatisk til å laste ned bilder, svarer 75 % at en kjent avsender er avgjørende. Mao er det svært viktig å ta høyde for at nyhetsbrevet også skal kunne leses uten at det lastes ned bilder, i tillegg til at avsender kommer tidlig og tydelig fram. Dette er svært viktig å ha i bakhodet når du designer ditt nyhetsbrev. Vi ønsker alle å lage kreative og visuelt flotte nyhetsbrev. Og det skal vi gjøre, men sjekk også hvordan utsendelsen fungerer uten aktiverte bilder.

Svært mange går i fellen hvor de legger all informasjonen de skal formidle på bilder, uten å tenke på hvordan dette ser ut om man ikke laster ned bildene. Legger du all informasjonen på bilder og man ikke velger å laste ned, så formidler du heller ingen informasjon.

For å unngå å gå i fellen med helt blanke nyhetsbrev, kan man bruke bilder, som man legger inn som bakgrunn. Deretter legger du inn tekst som vanlig i nyhetsbrevet. Om noen da velger å ikke laste ned bildene, vil teksten og ditt budskap allikevel stå igjen, da det ikke er en del av bildet.

Et annet problem man kan støte på om man bare velger å bruke bilder er at nettlesere ofte mistenker slike mail for å være spam. Når det gjelder formater på bildene så bruk GIF eller Jpeg. Mange vil bruke PNG i brevene for å oppnå eksempelvis en transparent effekt, men formatet blir ofte feiltolket da e-postleseren ikke kjenner det igjen. Bildet erstattes da med hvit firkant, og vises ikke til tross for at man velger å laste det ned.

Kan man streame film direkte i e-posten?

Tenk på hvor flott det ville være å streame en videofilm direkte i webleseren når de åpner e-posten. Vi får stadig raskere bredbånd og flere markedsfører seg med film, takket være tjenester som Youtube. Og ja, det er mulig. Men, dessverre ikke på mer en ca 10% av nettlesernes om benyttes. Outlook som står for ca 40% av alle nettlesere har ikke støtte for streaming av film i nettleseren. Samme problemet gjelder også flash-animasjoner. Et alternativ som ofte fungerer er å bruke animated GIFs. I de tilfellene hvor det ikke fungerer vil kun det første bildet vises.

… og fargestifter til

Det kan være fristende å bruke masse farger og store bokstaver. Dette anbefales ikke. I e-postens verden handler det om å være tydelig. Vær forsiktig med bakgrunner i skarpe farger og rammer rundt tekst og bilder som stjeler oppmerksomhet fra budskapet. Man bør også unngå negativ tekst, da det gjør det vanskelig å lese.

Punktstørrelse og store bokstaver

Noen punkter å tenke på når du skriver et nyhetsbrev:

  • Fontstørrelsen skal ikke være mindre enn 10px. Alt under dette kan være vanskelig å lese.
  • Skriv ikke ord i store bokstaver. Ofte skanner leseren brevet og ord i store bokstaver er vanskeligere å oppfatte. Du skriver ord i store bokstaver for å få oppmerksomhet, men det virker ofte mot sin hensikt.
  • Bruk ikke rødfarge, og helst ikke andre farger i teksten. Dette oppfattes fort som en link. I tillegg plukker mange spamfiltere opp ord som er skrevet i farger.
  • Aldri bruk strek under ord eller setninger. Dette kan forveksles med linker.
  • Lag alltid en tekstversjon av nyhetsbrevet.
  • Ikke bruk bildetitler. Med tanke på at mange ikke laster ned bilder, vil en bildetittel kunne vært helt meningsløs.
  • Bruk kun 3 eller færre typer typografi.
  • Tekstlinjer bør ikke være mer en ca 55 tegn brede.

Hvor leser din målgruppe e-post?

Din utsendelse leser på mange forskjellige plattformer. Stadig flere leser e-post på mobilen, altså mindre skjermer. Bredden på et nyhetsbrev bør ikke være med enn 600 pixler. I og med at svært mange leser nyhetsbrev i forhåndsvisningsvinduet så er kanskje 500 pixler mer optimalt. Vær forsiktig med tekstflyt rundt bilder, figurer eller annet. Forsøk å la teksten være venstrejustert. Evt. venstrejustert mot et bilde.

Begrensinger skaper kreativitet

Man tenker kanskje at det ligger veldig store begrensninger i dagens e-postdesign, og at det er tilnærmet umulig å lage noe som virkelig er bra. Det er det ikke, det handler kun om å tenke kreativt innenfor de rammene man har. Du må være bevisst de begrensningene som finnes og gå rundt dem. Og du må nok regne med prøve og feile noen ganger før du skaper det optimale oppsettet for en e-postutsendelse. La innholdet engasjere!

Kilder:

Campaign Monitor – Email design guidelines
Apsis- Hvordan skal mitt nyhetsbrev se ut?
Apsis – bilder i e-postdesign
Apsis – design som fungerer
Email marketing reports

Kjell-Vidar Åman Teig (@Kjella) er medeier og kreatør i dialogbyrået i reklamebyrået LOK kommunikasjon AS (www.lokdialog.no) og leder av byråets svenske avdeling.

Les mer
Innsikt Kommunikasjon og PR Markedsføring

Er din bedrift klar for sosiale medier?

Noen ting å tenke over før du setter i gang med sosiale medier.

Noen par begynner planleggingen av en baby ved å skaffe seg en plante eller en hund for å se om de er klare for et større ansvar. Det å ta ned bedriftens ‘firewalls’ for å snakke direkte med brukerne via sosial mediekanaler er et stort ansvar. Kanskje kan det være lurt å gjøre et forprosjekt foran denne store satsingen før du hopper inn i ukjent farvann.

Toveis-kommunikasjon

En av de viktigste grunnene til å bruke sosiale medier er å menneskeliggjøre merkevaren din for å få personlig tillit med kundene dine. Undersøk kommunikasjonskanaler du bruker i dag: e-post, telefon, mobil? Bruker du disse som toveis-kommunikasjonsverktøy?

For eksempel, hvis du skal sende et nyhetsbrev til eksisterende kunder, dediker et team som vil bli personlig ansvarlig for eventuell dialog. Ikke send “No-reply” – e-post. Send personalifiserte meldinger til kundene dine og signer med navn til den personen som skal svare på meldingen.

Markedsføring med personlig oppfølging

Hvis du bruker mobil markedsføring, ikke bare henvis brukerne til en mobil portal. Hvis du har en opt-in kampanje som foregår – ring dem som har bedt om mer informasjon.

Ikke vær desperat – bare spør hvorfor de gjorde det, og hvordan du kan være til hjelp. De vil muligens bli overrasket med det samme, men de vil bli imponert over oppmerksomheten.

Individuell kundebehandling

Tren dine kundeserviceteam i å behandle hver kunde individuelt. I dag høres nesten alle kundeservice- medarbeidere i litt større organisasjoner ut som automatiske telefonsvarere: de svarer på et spørsmål, aldri på en kontekst.

Jeg skjønner at alle spørsmål ikke alltid kan behandles individuelt, og at visse regler er nødvendig. Men det er akkurat dette som ofte får bedriftene i trøbbel: de behandler rett og slett ikke sine kunder som mennesker; de mangler en ‘menneskelige faktor’ i likningen.

Det å vise litt sympati og medfølelse er ofte nok til å gjøre kunden fornøyd – selv om du ikke kan løse hans problem.

I krigføring oppfordres soldater til ikke å adlyde umoralske kommandoer. Ansatte bør likeledes bli oppmuntret til å bruke sunn fornuft til å gjøre unntak fra reglene – men samtidig være rettferdig konsekvent.

Hvis du ikke stoler på de ansatte å gjøre det rette – er du ikke klar for sosiale medier (og sannsynligvis har du ansatt feile folk).

Det ovenforstående handler ikke om sosiale medier, det handler bare om det sosiale, menneskelige og ekte. Det er det sosiale medier egentlig dreier seg om.

Helena Makhotlova er kommunikasjonsrådgiver i PR-byrået Colt Kommunikasjon (www.coltpr.no), som har spesialisert seg på PR i sosiale medier.

Les mer
Innsikt Markedsføring

Skap resultater tross kutt i markeds-budsjettet

Hvordan kutte i markedsførings budsjettet og oppnå bedre resultater?

ROI- Return on investment

Vi er inne i en tid med store nedskjæringer og kostnadsbesparinger. Finanskrisen er over oss, bedrifter går konkurs, ansatte mister jobben og avisene minner oss stadig om hvor ille det står til. Når spørsmålet om hva man skal skjære ned på dukker opp, er det ofte markedsføringsbudsjettet som får gjennomgå, i tillegg til nedskjæringer på personell.

Er det mulig å effektivisere markedskommunikasjonen og skape bedre resultater, samtidig som man kutter i budsjettene?

Ja, det er fullt mulig. Det handler i stor grad om å flytte kroner i budsjettet og satse på mer sikre og målbare kort. Digital direktemarkedsføring som e-post markedsføring gjør det lettere å måle effekt. Du kan filtrere relevant informasjon til dine mottakere, se hvem som har åpnet brevet, hvor lenge hver enkelt har vært inne og lest og hva de har klikket på. På denne måten kan du kartlegge den enkeltes behov og ønsker, og tilby dem akkurat det de faktisk ønsker informasjon om.

Kostnadseffektivt

En undersøkelse gjort av Forrester i 2008 viser at kun 48% av små og mellomstore bedrifter har benyttet seg av e-post markedsføring de fire siste årene. Et lavt antall, hvis man ser på hva man gjennomsnittlig kan forvente seg å få ut av en slik investering. En amerikansk undersøkelse gjort av Direct Marketing Association viser e-post markedsføring har svært høy ROI (Return of investment), hele 45 dollar pr dollar investert.

Ta bedre vare på kunden din

Det er en kjensgjerning at det er billigere å ta vare på en kunde enn å skaffe en ny. Svært mange fokuserer for mye på hvordan man kan få nye kunder, istedenfor å faktisk ta vare på de man allerede har. Mange tar sine kunder for gitt og tenker ikke på å følge de opp i forhold til gjenkjøp, fornyelse av medlemskap, lojalitet og styring av lengre kjøpsprosesser. En effekt i tillegg til at dine eksisterende kunder handler mer, er at mange blir gode ambassadører for dit produkt. Disse vil hjelpe deg med å spre ditt budskap uten at det koster deg nevneverdig.

Nest best resultater

Nettredaktor.no gjennomførte i 2008 en undersøkelse hvor de spurte 361 nettredaktører på forskjellige bedrifter i landet om hvilke kanaler som hadde gitt de best respons og resultater.

Les mer om undersøkelsen her.

For de som allerede har oppdaget fordelene med e-postmarkedsføring er det ofte store muligheter for å utnytte systemet bedre. Når sender du ut dine e-postnyhetsbrev? Tidspunkt kan være avgjørende. Er informasjonen relevant for mottaker? Hvilke nettsider skal e-posten drive trafikk til? Hvordan segmenterer du? Er informasjonen du sender ut relevant? Kan du skape en dialog ved hjelp av konkurranser, spørreskjemaer, quiz eller annet?

En del av et større bilde.

Det er ikke slik at e-postmarkedsføring kan bære en kampanje alene. Dog er det i dag et lite vektlagt satsningsområde i mange store kampanjer og blir ofte overlatt til tilfeldighetene. Det beste vil være en sunn kombinasjon av tradisjonell annonsering og godt gjennomført e-post markedsføring. Ved å flytte noen kroner, og om nødvendig; kutte kostnader fra hyllen med ”slik-har-vi-alltid-gjort-det-kroner” til e-postmarkedsføring, vil man raskt kunne bedre sine resultater uten å øke investeringen en krone.

Et banalt, men beskrivende eksempel.

La oss si at en annonsør tradisjonelt bruker 90% av et kampanjebudsjett på massemedier, og 10% på oppfølging av respondenter. Om man fordeler 85% – 15% i stedet vil man naturligvis få litt fære respondenter, men bedre midler til å pleie de man får inn. Man flytter bare 5%, men de er avgjørende for den kvalitative pleien av respondenter. Både egen erfaring og sunn fornuft tilsier at man får høyere ROI av 85/15-fordelingen. Og totalt har man brukt akkurat like mye penger.

Kjell-Vidar Åman Teig (@Kjella) er medeier og kreatør i dialogbyrået i reklamebyrået LOK kommunikasjon AS (www.lokdialog.no) og leder av byråets svenske avdeling.

Les mer
Innsikt Markedsføring

Visste du dette om e-post markedsføring?

Foto: Flickr/ CarbonNYC

– 9+1 mer eller mindre interessante fakta om e-postmarkedsføring.

Kan man si at Open Rate-statistikk alltid er helt nøyaktig? Kunne man sende e-post i 1971? Hvem åpner mest e-post av religiøse sekter eller bankfolk? Her følger 9+1 mer eller mindre nyttige fakta om e-post og e-postmarkedsføring.

Fakta 1

Å måle en nøyaktig Open Rate på en e-postutsendelse er umulig fordi du ikke alltid velger å laste inn bildene.
For å kunne måle Open Rate på en e-postutsendelse legges det inn en 1*1 pixel som et usynlig bilde i e-posten. Flere e-post klienter som eksempelvis gmail og hotmail har bildeblokkering og du må selv velge om du ønsker å laste ned bildene eller ikke. Om du lar være å laste ned bildene blir heller ikke e-posten registrert som åpnet, og dermed skapes det en unøyaktighet i statistikken.

! Tenk på hvordan du bruker bilder i utsendelsene.  Hvordan ser mailen din ut om bildene ikke vises? Husk å alltid lage en tekstversjon av utsendelsen også.

Fakta 2

Statistisk sett har Open Rate falt sakte men sikkert siden 2004.
I siste halvdel av 2008 ble det registrert et fall i OR på 0.7%. Det kan være mange grunner til at Open Rate faller, men undersøkelser viser at Click Rate holder seg stabil. Derfor er det mye som tyder på at også Open Rate er mer eller mindre stabil, men at flere velger å ikke laste ned bildene, men kun leser tekstvarianten av utsendelsen.

! Din Open Rate kan være høyere enn det statistikken gir uttrykk for.

Fakta 3

Utsendelser med religiøst eller spirituelt innhold har høyest åpningsrate. Statistikken over Open Rate segmentert på bransje holder seg forholdsvis stabilt. Og man ser at topp 4 er gjengangere på toppen, selv om de bytter plass litt seg i mellom.

Topp 4

Religious/Spiritual 25.75%
Telecommunications 22.63%
Transportation/Travel 20.75%
Banking/Finance 20.35%

Bunn 3

Computer/Internet 9.53%
Entertainment 8.75%
Medical 7.11%

Fakta 4

Mandag er den beste dagen å sende e-post på. Generelt sett ser man at jo tidligere i uken man sender ut en e-post, jo høyere er Open Rate. Fra mandag synker kurven ut uken, søndag har lavest Open Rate. Når det gjelder Click Rate så ser man en liten prosentvis økning mot slutten av uken, noe som kan tyde på at de som åpner senere i uken har bedre tid til å lese mer utfyllende ved å klikke på linker.

! Vær bevisst på hvilke dager du sender ut din e-post. Ha også et bevisst forhold til hvilke tider på døgnet du sender ut. Når åpner din målgruppe sin e-post?

Fakta 5

Jo flere linker jo flere klikk – selv om innholdet er det samme.
Statistikk viser at du får flere klikk i et nyhetsbrev når du legger til flere linker, selv om det gjelder akkurat samme saker.

! I tillegg til en ”les mer”-link, bør du også legge linker på nøkkel- ord/setninger i tekst og på bilder. Utsendelser med 20+ linker er de som får flest klikk.

Fakta 6

E-post markedsføring har en ROI (Return On Investment) på hele 57.25 dollar pr dollar brukt.
Dette viser en undersøkelse utført av  DMA i 2006. Til sammenligning ble printkataloger målt til 7.09 dollar og øvrig nettmarkedsføring til 22.52.

! Tilnærmet gratis distribusjon og lav produksjonskostnad. Hvordan kan du rokkere om på ditt markedsbudsjett for å legge vekt på medier med høyest mulig ROI?

Fakta 7

30 % av de som åpner utsendelsen din, gjør det innenfor 2 timer.
84.3 % av alle utsendelser som åpnes vil være åpnet i løpet av 48 timer.

! E-postmarkedsføring gjør det mulig med øyeblikkelig respons. Bare et par timer etter utsendelse kan du danne et bilde av hvorvidt du har lyktes med en kampanje eller ikke.

Fakta 8

60% av alle ansatte innrømmer at de sjekker personlig e-post på jobb i snitt tre ganger pr dag.
E-mail har 147 millioner brukere i USA hver dag.

! Med e-post er målgruppen nesten alltid tilgjengelig.

Fakta 9

Den første e-posten ble sendt i 1971
I 1971 ble en beskjed sendt i mellom to maskiner som stod side ved side. Beskjeden ble sendt via ARPANET (Advanced Research Projects Agency Network – utviklet i USA i forbindelse med den kalde krigen, som var den eneste forbindelsen mellom maskinene.

Fakta 9+1

Dette får du om du googler…

Engelsk:

“E-mail marketing” får du ca 239,000,000 treff
“Email marketing” får du ca 151,000,000 treff
“E mail marketing” får du ca 158,000,000 treff

Norsk:

“Epost markedsføring” får du ca 566,000 treff
“E-post markedsføring” får du ca 423,000 treff
“E post markedsføring” får du ca 422,000 treff

_______

Kilder:

Thatsbiz

Wikipedia – email

Click – Bill Tancer, 2008

HelpNetSecurity

TheFirstNetworkEmail

E-mail tops in ROI

Kjell-Vidar Åman Teig (@Kjella) er medeier og kreatør i dialogbyrået i reklamebyrået LOK kommunikasjon AS (www.lokdialog.no) og leder av byråets svenske avdeling.

Les mer
1 2 3 4 5 6