Arkiv over etiketter: Facebook

Innsikt Markedsføring

Slik setter du opp en Facebook-kampanje på 5 minutter

Markedsføring på Facebook ved hjelp av annonser (Facebook Ads) kan være en svært enkelt og effektiv måte å nå din målgruppe på.

Les mer
Innsikt Kommunikasjon og PR

Verdiskapning i sosiale medier

I sommer presenterte TNS Gallups InterBuss i Aftenposten 9.juli – 09, det første helhetlige tallmaterialet om nordmenns bruk av sosiale medier. Den viste at bruken av sosiale medier har fått et voldsomt omfang i Norge. Litt senere nå i høst presenterte Dataforeningen i samarbeid med bransjeorganet Kampanje den 22.september, en undersøkelse som dokumenterte at kun 15 % av norske virksomheter har implementert strategi for bruk av sosiale medier.

Les mer
Innsikt Markedsføring

Slik får du henne til å søke på din skole

Vi har i Pingbull en del kompetanse på enrollment marketing (EM). Det er et fint ord på markedsføring av skoler og har som mål å øke søkermassen til et bestemt studie eller til en bestemt skole. Det som er spesielt med å drive 1:1-enrollment marketing for skoler er fokuset på den avgrensede tidsperioden på våren, hvor 95% av søknadene kommer inn 14. april. Ellers er skolebransjen som alle andre bransjer – marketing hele året!

I denne artikkelen vil vi ta for oss 5 byggesteiner vi tror er essensielle for at du skal lykkes med denne formen for markedsføring: 1. Du må ha et nettsted. 2. Du bør delta i sosiale medier. 3. Du bør bygge en liste over potensielle søkere. 4. Du bør etablere dialog med disse menneskene. 4. Du bør kombinere nettsatsingen din med offline aktiviteter.

La oss ta for oss punktene ett for ett:

1. Vær på nett!

Hjemmesiden er skolens virtuelle hovedkvarter. Førsteinntrykket av skolen får man gjerne her. Da er det viktig at skolens pedagogiske kompetanse reflekteres på nettstedet, så besøkeren på få sekunder vet hvor hun skal klikke for å få den informasjonen hun leter etter.

En god bok om brukervennlighet er Don’t Make Me Think! av Steve Krug – den får deg til å tenke. Eller se denne 5-minutters videoen om brukervennlighet (engelsk).

Bortsett fra å være et nettsted som gir besøkeren det han eller hun trenger bør hjemmesiden også være en innhøster av navn og kontaktinformasjon. Vi følger opp den tråden i punkt 3.

Tips: Når du har en hjemmeside som er i stand til å levere resultater er neste steg å gjøre den synlig. Løft sidens ranking på Google ved å produsere innhold regelmessig og hyppig. Google elsker nettsteder som gjør det.

2. Få grepet om sosiale medier

Du kommer ikke utenom sosiale medier. Ja, det er et vidt begrep, men den beste definisjonen vi har hørt hittil er denne:

Sosiale medier er en samtale som støttes av nettbaserte verktøy.

Men før du etablerer deg med videokanal på YouTube, podcast på iTunes, profil på Twitter og Facebook er det viktig å sette ned på papiret en strategi for sosiale medier. Sosiale medier handler ikke om å kringkaste meldinger, men om å lytte til samtaler som vedrører din merkevare, produkt, tjeneste eller bransje for deretter å delta i samtalen.

Stormberg er et skoleeksempel på et firma som lytter og samtaler i sosiale medier, og som også tar forretningsmessige beslutninger på grunnlag av disse samtalene. Nettopp fordi dette er en helt ny måte å tenke på havnet de i “trøbbel” med SF Norge denne uken på grunn av en melding Stormberg-sjef Steinar Olsen sendte ut på Twitter.

Så uansett om du velger å ta i bruk sosiale medier for din skole eller ikke… så vær beredt på at det vil snakkes om deg der.

Her er en kort innføring i fenomenet sosiale medier:

Til slutt et lite NB: Sosiale medier som Twitter og Facebook skal ikke trakteres av byrået ditt, men av deg. Vi anbefaler at designet gjøres av en proff designer, og du kan helt klart få god veiledning når det gjelder strategisk bruk av sosiale medier, men i bunn og grunn bør innholdet generes av skolen og dialogen må være ekte, mellom skolen og den potensielle studenten.

Tips: Utnevn ambassadører blant skolens aktive studenter og la dem twitre under skolens flagg. Engasjer dem også på skolens Facebook-side. Potensielle studenter er opptatt av hvordan det er å studere på skolen din og hvem er mer naturlig å spørre enn dine nåværende studenter?

3. Bygg en liste

Hjemmelaget er oftest bedre enn kjøpt. Også når det gjelder prospect-lister. En liste over kvalifiserte, potensielle søkere er verdt sin vekt i gull! Og den bør bygges fra bunnen av med hver persons tillatelse.

Vi anbefaler boken Permission Marketing av Seth Godin hvis du vil lese om dette konseptet. Kort sagt går permission marketing ut på å gjøre fremmede til venner, og venner til kunder (studenter) ved at du får mottakers samtykke før du sender relevante marketing-budskap til vedkommende. Effekten av dette blir som Dan Kennedy sier:

It will take you from Unwelcome Pest to Welcome Guest!

En slik tillatelsesbasert liste kan du bygge ved å hente inn navn og kontaktinformasjon fra de ulike kommunikasjonskanalene dine; hjemmesiden, YouTube-kanalen, Twitter-kontoen, annonsering, kampanjer, postkort osv.

Bruk gjerne et agn for å få de mest skeptiske til å gi fra seg navn og nummer (eller e-post adresse). Et agn kan være en gratis mappe med skolens navn på, et kurs, en minnepenn, ja hva som helst. Kanskje en halvtimes gratis studie- og karrièreveiledning på skolen.

Men husk… kvaliteten på listen vil bli dårlig dersom agnet er eneste motivasjon for å gi fra seg kontaktinformasjonen. Når du har bygget en liste over flere hundre, kanskje flere tusen personer, har du en database med personer du kan begynne å bearbeide med SMS, e-post og brev.

Tips: Alle navn som havner på listen bør være kvalifiserte. Det vil si at det faktisk er serøise, potensielle søkere der, og ikke bare folk som syntes det var kult å få en gratis gave. Kvalifisering kan skje i form av at det stilles kontrollspørsmål i skjemaet som mottakeren må fylle ut for å bli registrert. Eller, det gjøres ved at agnet eller gaven kun vil være relevant eller interessant for målgruppen din. For eksempel en bok om fotografering hvis du markedsfører et fotostudie.

4. Kom i dialog

Vel, du har en liste med navn, nå handler det om 1-til-1-kommunikasjon! I motsetning til propaganda eller tradisjonell reklame, som handler om å proklamere et budskap, handler dialog om toveis-kommunikasjon.

Vanligvis anbefaler vi våre kunder å ta i bruk både epost og SMS som er ypperlige til dette formålet. Det er en kombinasjon vi har god erfaring med. I kampanjen vi gjorde for Norges Kreative Fagskole, som bidro til en økning på 22% i søkermassen, brukte vi automatisk trigget kommunikasjon via mobiltelefon og epost (se hvordan vi gjorde det her).

Ved hjelp av moderne teknologi kan man i dag sette opp individuelle forhåndsprogrammerte dialogløp som går på autopilot. Når alle triggerbaserte hendelser (f.eks. studiekatalog går ut når sms sendes inn) er satt opp, vil du kunne lene deg tilbake og måle resultatene.

Tips: Hvis du markedsfører flere studier til ulike målgrupper samtidig er det smart å bygge separate dialogløp. Jo mer du spisser innholdet, jo bedre resultat vil du få. Til og med innenfor egne studier finnes det ulike målgrupper, og det kan være smart å lage et løp for dagstudenter og et for kveldsstudenter. Så lenge du er relevant og interessant for mottakeren er du på den trygge siden. Med en gang du blir uinteressant og irrelevant kan slike dialogløp gjøre mer skade enn godt.

5. Kombiner offline med online for maks effekt

Nettet er skapt for umiddelbar og ubegrenset tilgang til informasjon, og det er lett og for så vidt rimelig å kommunisere via nettet. Derfor er det også mange useriøse aktører der, også innen akademia, selv om de fleste av denne sorten befinner seg over dammen.

Derfor kan det være smart å ha et fysisk bevis på at din skole er en ordentlig, etablert skole, noe du kan vise gjennom en trykksak. Det trenger ikke å være en dyr trykksak på 50 sider. Sender du et postkort i tillegg til dialogløpet på e-post vil du treffe mottakeren i både den virkelige verden og i den virtuelle verden. Det gir en synergieffekt som er verdifull å ta med seg når man konkurrerer om unge, lovende hoder.

Les mer
Innsikt Kommunikasjon og PR Markedsføring

Frister folk til fjells med Facebook

Som skikjører og kommunikasjonsrådgiver, med sosiale medier som spesialfelt, er det med stor glede at jeg ser at flere av de store skisentrene har begynt å kommunisere med kundene sine på Facebook via Fanpage.

Jeg mener at denne typen tilstedeværelse kan trekke kunder. For oss med skiabstinenser er det viktig å få info om snøforhold, sesongåpninger, arrangementer, tilbud og andre ting som skjer. Det handler om å inspirere til skiopplevelser og legge informasjon til rette i de kommunikasjonskanalene som folk flest bruker.

facebook-markedsfc3b8ring-1

Det er meldinger som dette som gjør at jeg får lyst til å skulke jobben og hive meg i bilen.

Det er ikke bare Hemsedal (4703 fans) som er flinke. Trysil (18532 fans), Kvitfjell (583 fans), Nesbyen (399 fans) og Hovden (1303fans) har også skjønt hvordan man girer opp folk til å komme på besøk. Noen eksempler ser du under:

facebook-markedsfc3b8ring-2

Trysil har i skrivende stund 18532 fans som de kan nå ut til med sine gla´meldinger. Med 249 “like” ser de ikke ut til å gå i spam-fella heller.

facebook-markedsfc3b8ring-3

Er det snø i Kvitfjell allerede? Det hadde jeg neppe merket meg om jeg ikke hadde fulgt dem på Facebook.

facebook-markedsfc3b8ring-4

Greit å vite fra Nesbyen Alpinsenter.

facebook-markedsfc3b8ring-5

Ligger an til tidlig sesongstart hvis du er fra det glade sørland!

Ovennevnte eksempler viser hvordan man kan nå ut til kunder effektivt, enkelt og billig. Genialiteten til Facebook Fanpage gjelder ikke bare for skianlegg, disse eksemplene har overføringsverdi til andre bransjer også. Alle som retter seg mot forbrukere bør ha et bevisst forhold til Facebook.

Nå gleder jeg meg bare til å komme meg på ski og vil takke ovennevnte for inspirasjonen. Samtidig oppfordrer jeg Hafjell, Norefjell, Tryvann, Voss, Narvik, Ål, Varingskollen og Geilo til å opprette Fanpage og si i fra til oss skikjørere om når snøen laver ned!

Henrik Mühlbradt er medgründer og kommunikasjonsrådgiver i PR-byrået Colt Kommunikasjon (www.coltpr.no), som har spesialisert seg på PR i sosiale medier.

Les mer
Case-studier Innsikt Kommunikasjon og PR

Effekten av sosiale medier

En ting er å bruke det sosiale nettet på riktig måte, men hva kan du oppnå? Det kommer selvfølgelig an på hva du er ute etter. Men noen effekter er ganske universelle og kan være verdifulle for de aller fleste.

Her er noe av det vi har oppnådd ved hjelp av NRKbeta og bruk av sosiale tjenester som for eksempel Twitter, Facebook og Flickr.

1. Publikum og klikk

For et mediehus er det viktig å nå ut til folk. På TV og radio teller vi lyttere og seere. På nett teller vi klikk og unike brukersesjoner. Ved å bruke sosiale tjenester på riktig måte kan du drive trafikk til nettsiden din.

For NRKbeta er det spesielt Twitter som har drevet trafikk direkte til siden vår. Det handler nok mye om vårt publikum og det faktum at nettop Twitter er en tjeneste de bruker mye. På Twitter sørger vi for å poste en kort ingress og link til alle våre artikler. Det er automatisert og i utgangspunktet veldig enkelt.

Det fungerer spesielt bra for NRKbeta fordi vi ikke poster så mange artikler. Skal du benytte en slik funksjonalitet når du har høy publiseringstakt bør du kanskje lage et system som samler opp flere artikler eller en oppsummering. Alt for mange artikler i en twitterstrøm er en effektiv måte å bli kvitt folk som følger deg.

Men det er ikke nok å bare sette opp en automatisk posting av artikler. Vi bruker også Twitter som en kanal for å kunne kommunisere med leserne våre. Vi prøver så godt vi kan å svare når folk spør og bruker også twitter til å dele informasjon og spørsmål som ikke finnes på NRKbeta.

For ikke lenge siden ga vi dere et innblikk i våre trafikktall. Tar jeg ut tall for NRKbeta siste året ligger Twitter på fjerdeplass og Facebook på tiendeplass i listen over nettsteder som sender oss trafikk. Siste året har vi fått 50 000 besøk fra Twitter og 13 000 besøk fra Facebook.

2. Markedsføring

Vi bruker ikke NRKbeta i stor grad til markedsføring. Selv om vi ser at vi etter hvert kan drive trafikk og skape blest om NRKs produkter også her. Når det gjelder markedsføringseffekten av sosiale medier er det andre som bruker det bedre og mer aktivt enn oss. Og det er ingen tvil om at brukt på riktig måte kan sosiale tjenester på nettet gi stor markedsføringsverdi. Gjennom innhold som spres i stor skala på nettet eller gjennom å la publikum være med å anbefale produkter og tjenester.

3. Kunnskap

NRKbeta ble ikke laget hovedsaklig for å skaffe trafikk. Vi hadde et ønske om å komme bedre i kontakt med publikum. Fordi det alltid er noen der ute som kan mer enn deg kan dette lønne seg. Gjennom erfaring med egne blogger så vi at ved å dele kunnskap og spisskompetanse var det mulig å få folk til å dele av sin kunnskap tilbake.

Og nettop det har fungert veldig bra med NRKbeta. Kommentarene og diskusjonene holder et svært høyt nivå og tilfører så og si alle artiklene verdifull informasjon. Både for oss som skrev artikkelen og for de andre leserne.

Senest i går skrev Anders Hofseth om hvordan han fikk hjelp til å modellere skyer i værmeldingeneyr.no. Tidligere har vi fått innspill og hjelp til å sette opp egen torrent-tracker, forbedre nettsidene til NRK Super, få innspill til forsiden og gode refleksjoner rundt fildeling. Og det er bare en mikroskopisk del av all informasjonen og kunnskapen vi har fått av våre lesere.

4. Rekruttering

Ved å skrive om hva vi jobber med og hvordan vi har det treffer vi folk som er interessert i å arbeide med noe av det samme. Vi får jevnlig forespørsler om hva som må til for å kunne jobbe med nett i NRK. Vi har klart å vise sider ved det vi holder på med som man ikke får vist i stillingsannonser eller daglig kommunikasjon ellers.

Å gi folk et innblikk i hva du eller din bedrift holder på med kan tiltrekke seg veldig gode folk.

5. Faglig autoritet

Dette er en effekt som vi ikke tenkte på da vi startet. Men ved å dele spisskompetanse utover bedriftens grenser får dere vist hva dere kan på en helt annen måte enn gjennom skryt i pressemeldinger og tradisjonell markedsføring.

For vår del har dette ført til at vi blir invitert med for å komme med innspill og råd i fora der vi ellers ikke ville fått innpass. Steder der vi kan være med å tilrettelegge og forme både politikk, strategier og fokus i vår egen bransje.

Men bunnlinjen da?

Av de fem nevnte effektene er det bare klikktall og markedsføring som kan måles mer eller mindre direkte på bunnlinjen. Det er vanskeligere å bevise verdien av kunnskap, rekruttering og faglig autoritet. Dette gjør det nok ofte vanskelig for bedrifter å legge inn det som kreves av innsats og tålmodighet for å bygge opp verdi innen sosiale medier.

Om ikke annet er dere nå klar over at det finnes flere effekter enn klikk og reklame. Og noen av dem kan ha meget høy verdi selv om den ikke er så lett å måle.

Har dere andre erfaringer? Andre viktige effekter? Eller gode eksempler på hvordan noen av dem som er beskrevet her fungerer for dere?

Eirik Solheim er prosjektleder og medieutvikler i NRK Beta. Eirik twitrer som @eirikso og blogger på eirikso.comdenne artikkelen ble først publisert på NRK Beta.

Les mer
Case-studier Innsikt Kommunikasjon og PR Markedsføring

Spennende marketing fra klesbransjen

Hvordan 3 amerikanske kleskjeder bruker sosiale medier.

Det er mange spennende casestudier på nettet som kan gi inspirasjon til oss markedsførere når vi jobber med å få fremmet våre egne produkter og tjenester.

Jeg skal nå se på hvordan kleskjedene bruker nye plattformer og medier for å løfte salget på kort sikt og hvordan de på lang sikt klarer å bygge relasjoner til sine kunder.

The Gap

Den amerikanske kleskjeden The Gap kjørte i august en kampanje med tittelen «Born to Fit» for sin nye kolleksjon med jeans.

Facebook var kampanjens «hot spot» og all kommunikasjon både off- og online skulle drive folk dit. De droppet TV-reklame til fordel for webannonsering, printannonser, boards, kinoreklame og sosiale medier.

the-gap

Den nye kolleksjonen med jeans ble kalt «1969» og Gap ønsket å møte moteinteresserte på et sted der de allerede snakket om mote. På Facebook treffer du Gap sin «fit-ingeniør» som i en video forteller om hvordan Gap har bygget kolleksjonen opp fra bunnen og gir deg en feel for hvilket fit som passer for deg.

gap-born-to-fit-iphone-appFB-siden lot lesere laste opp egne bilder og videoer med sine egne «born to» budskap. «Born to Fit» er også temaet i annonser som har blitt plassert på bloggpartnere som Glam.com, PopSugar, Mashable, Thrillist og Idolator. Med punchline’n «Born to…» spilte man på hva hver enkel bloggpartner var født til å gjøre.

For iPhone ble det laget en app som heter StyleMixer. Den lar brukeren mikse og matche klær og connecte med venner på Facebook-siden til Gap. App’en vil også gi brukerne overraskelser hver gang de nærmer seg en Gap-butikk.

Gap vil måle ROI etter hvor mye forbrukerne interagerer med merkevaren. Forhåpentligvis vil kampanjen hjelpe Gap som har opplevd en nedgang i salget de siste to årene og gi payback for kjedens prioritering av produktutvikling nå på bekostning av reklame.

Polo Ralph Lauren

Ralph Lauren lanserte nettopp en iPhone-app de kaller Rugby. Last opp et bilde av deg selv og prøv jakker, overdeler og bukser mens du kan justere hudfarge, hår og bakgrunn.

Når du har oppnådd et «look» du er fornøyd med kan du dele det med vennene dine eller kjøpe antrekket. Innen 72 timer ringes du opp av en hyggelig person fra Ralph Lauren som spør deg om ditt kredittkortnummer.

ralph-lauren-app

Applikasjonen er også integrert med touch-screen-vinduer i butikkene, på merkevarens egen hjemmeside og mobilsite.

Man kan også stemme på andres «look» og Ralp Lauren presenterer daglig «the look of the day» på tvers av sine kanaler.

Klesprodusenten sparket i gang kampanjen med en e-post sendt ut til sin kontaktdatabase. Det var allerede online buzz i gang da mailen var ute, for kvelden før hadde de arrangert en happening i en Ralph Lauren butikk i New York for utvalgte bloggere.

I følge klesgiganten er det første gang at en Ralph Lauren kampanje produserer brukergenerert innhold i fire kanaler: mobil, web, terminaler i butikkene og interaktive vindusutstillinger.

Bonobos

Den to år gamle 100 % webbaserte klesprodusenten Bonobos bruker Facebook, Twitter og en dynamisk blogg til å kommunisere med sin kundebase. De har ingen butikker eller prøverom. Alt skjer foran skjermen.

Bonobos tar kundefeedback dødsseriøst og bruker input fra kundene til å avgjøre hvilke klær de skal produsere, hvordan de skal selge dem og hvorvidt klær de allerede selger passer og føles for kundene.

I sin nye kampanje «Tweet4Trunks» gir de daglig ut en badebukse via Twitter. For å være med i trekningen må du svare på spørsmål som Bonobos bruker i utviklingen av selskapet.

bonobos-twitter

Kampanjen økte antall followers på Twitter med 300 prosent. Herfra ble trafikken ledet til en blogg med daglige tilbud og kampanjer som lar leserne få gavekort og gratis klær.

Nøkkelordet for Bonobos sin satsning på sosiale medier er input, ikke output (les: reklame!). De er på nettet for å lytte, for så å levere.

Sin første suksess hadde selskapet med en Facebook-kampanje hvor de solgte bukser i fargene til baseballlaget Chicago Cubs. Målgruppen var menn i alderen 18-40 år som bodde i Chicago og nevnte Cubs i profilen sin.

Kundeservice er hjørnesteinen i Bonobos sin suksess, og på dette området har de rappet både inspirasjon og ansatte fra Zappos.com. Kunder blir oppfordret til å bestille flere størrelser av et produkt og returnere dem som ikke passer helt gratis.

Bonobos har altså nådeløst knust en stor barriere for netthandel, nemlig ulempen med at du ikke kan prøve klærne på. Hvorfor må du det? Bestill alle størrelsene heller?

P.S.

Mens jeg skrev denne artikkelen ramlet det inn en mail fra marketingguru Bill Glazer. Er du interessert i å høre CEO i Zappos.com fortelle om deres fantastiske suksess grunnet ydmyk kundeservice kan du gå til denne linken. Ved å gi fra deg e-post adressen din får du tilgang til videoen fra et seminar folk betalte tusenvis av kroner for å delta på.

Kilder:
Clickz.com – The Gap Steps Up to Social Media in New Denim Campaign
Clickz.com – Ralph Lauren Targets iPhone Users And Store Patrons
Clickz.com – Bonobos Takes DIY Approach to Social Media Marketin

 

Les mer
Innsikt Kommunikasjon og PR

PR og Sosiale medier: Sats på nisjebloggeren

Foto: Flickr.com / In Veritas Lux

Hvordan markedsførere bør tenke PR i forhold til sosiale medier.

Da Malcolm Gladwell anvendte Pareto’s 20/80 prinsipp til kommunikasjon for å identifisere enkelte trekk ved de få mennesketypene som kan påvirke andre, og til og med kan starte sosiale epidemier, ble det en vekker for mange markedsførere. Det burde det i det minste ha vært. I sosiale medier er hvem du er koblet til viktigere enn hvor mange.

Målinger av digital kommunikasjon burde nå ha blitt rent kvalitative, og ikke minst, håndgripelige. Men vi kan ikke se at det skjer i dag. Innflytelsen måles fremdeles med de store tall: Facebook må være den mest optimale arena for å annonsere på, tross alt er det den største plattformen for sosiale nettverk. De som har tusenvis av tilhengere på Twitter anses som de beste ambassadørene, blogger med mest trafikk er plutselig på alles VIP-lister, og blir bombardert med kommersielle tilbud.

Markedsførere prøver tilsynelatende å nå ut til de “vital few”, men da gjelder de samme gamle prinsippene som alltid: Jo mer eksponering – desto bedre. Men i virkeligheten er ikke det bare det sosiale nettet som er svært fragmentert – det er også nivåene av personlig innflytelse.

Det er opinionsledere i alle mulige nisjer, og noen av disse har kanskje ikke tusenvis av lesere, men kan likevel være viktige i en markedsføringssammenheng. Muligheten ligger i andre typer relasjoner disse små påvirkerne har med sine nettverk. De påvirker sine lesere på et mye mer intimt og personlig nivå, fordi de har en sjanse til å engasjere seg med hver eneste av dem. Og på den annen side, som Shirky sier det: ‘the larger the group, the more significant [the] asymmetry [of communication] and disconnection will become‘.

Dernest er sjansen for at bra innhold blir spredt videre ganske høy; det er et stort ego-boost å være en av de få som oppdager kvalitetsinnhold, i motsetning til bare å være en av hundrevis av retweets. For det tredje er disse småskala påvirkere sannsynligvis mye mer mottakelig for kommersielle meldinger, enn de mest etterspurte toppbloggerne.

Og til slutt, ved å nå ut til disse nisje-påvirkerne er det mer sannsynlig at du treffer spikeren på hodet når det gjelder målgruppen din.

Så i stedet for å bruke den gamle listen over toppbloggere å sende din melding til, bruk litt ekstra tid på å utforske din lokale bloggosfære. Du vil bli overrasket over å se hvor mye mer kreativ, målrettet og skreddersydd din bloggerkampanje kan være.

Helena Makhotlova er kommunikasjonsrådgiver i PR-byrået Colt Kommunikasjon (www.coltpr.no), som har spesialisert seg på PR i sosiale medier.

Les mer
Innsikt Karriere

10 tips for å gi karrieren et løft på LinkedIn (Del 1)

Her er 10 tips til hvordan du kan gi karrieren ditt et løft i 2009 ved å bruke verdens største karrierenettverk LinkedIn for hva det er verdt.

1.  Bygg og styr ditt brand med profilen din

Profilen din er din “Gulesider-annonse” på LinkedIn. Den vil også være godt synlig på Google når noen søker på ditt navn, så vær nøye med hvordan du setter opp profilen din. For å øke synligheten ytterligere, bytt ut standard URL’en med en URL som er ditt faktiske navn.

Siden din profil på LinkedIn tjener som din online CV bør den inneholde informasjon om ditt karriereløp. Bruk nøkkelord som du kan bli funnet på. Hva du har jobbet med er selvsagt interessant, men det som vil trigge leseren er hva du har oppnådd i jobben din. Dette er en annonse for deg. Fokuser derfor på fordelene, ikke bare egenskapene.

2. Posisjoner deg selv som en ekspert innen ditt fagområde

LinkedIn har et Questions & Answers område hvor medlemmer kan legge ut sine spørsmål. Spørsmålene kategoriseres i fagområder. Gjør det til en vane å tråle de kategoriene der du er ekspert og markedsfør din ekspertise ved å svare på spørsmål. Du vil bli sett på som en ressursperson og muligheter kan raskt åpne seg.

3. Dra nytte av ekspertisen og erfaringen i ditt nettverk

Har du en utfordring eller et problem kan du raskt få hjelp av eksperter over hele verden som villig deler side opp og side ned av sine erfaringer og råd til deg. Husk å takke for hjelpen og å lukke spørsmålet ved å velge ut beste svar. Å bli kåret til personen med det beste svaret gir en fjær i hatten til den personen og da stimulerer du til fortsatt aktivitet rundt dine spørsmål.

4. Bygg et nettverk

Når du møter nye mennesker som du ønsker å ha i ditt nettverk, søk dem opp på LinkedIn og send dem en invitasjon til ditt nettverk. Ta bunken med gamle visittkort og gå gjennom dem en etter en. En relasjon er viktig å bevare, og det gjør du på en enkel måte via LinkedIn. Jo flere “connections” du har på LinkedIn, jo mer synlig er du når noen søker etter din kompetanse.

5. Plei nettverket ditt

Hold kontakten med nettverket ditt ved å være aktiv. Svar på spørsmål som kontaktene dine sender via nettverket. Kommenter gjerne deres statusfelt. Har du informasjon som kan være til nytte for dem, send dem en pdf eller en link. Gi noe av verdi til dem, da vil du også få noe tilbake.

Les mer