Arkiv over etiketter: sosiale medier

Case-studier Innsikt Kommunikasjon og PR

Effekten av sosiale medier

En ting er å bruke det sosiale nettet på riktig måte, men hva kan du oppnå? Det kommer selvfølgelig an på hva du er ute etter. Men noen effekter er ganske universelle og kan være verdifulle for de aller fleste.

Her er noe av det vi har oppnådd ved hjelp av NRKbeta og bruk av sosiale tjenester som for eksempel Twitter, Facebook og Flickr.

1. Publikum og klikk

For et mediehus er det viktig å nå ut til folk. På TV og radio teller vi lyttere og seere. På nett teller vi klikk og unike brukersesjoner. Ved å bruke sosiale tjenester på riktig måte kan du drive trafikk til nettsiden din.

For NRKbeta er det spesielt Twitter som har drevet trafikk direkte til siden vår. Det handler nok mye om vårt publikum og det faktum at nettop Twitter er en tjeneste de bruker mye. På Twitter sørger vi for å poste en kort ingress og link til alle våre artikler. Det er automatisert og i utgangspunktet veldig enkelt.

Det fungerer spesielt bra for NRKbeta fordi vi ikke poster så mange artikler. Skal du benytte en slik funksjonalitet når du har høy publiseringstakt bør du kanskje lage et system som samler opp flere artikler eller en oppsummering. Alt for mange artikler i en twitterstrøm er en effektiv måte å bli kvitt folk som følger deg.

Men det er ikke nok å bare sette opp en automatisk posting av artikler. Vi bruker også Twitter som en kanal for å kunne kommunisere med leserne våre. Vi prøver så godt vi kan å svare når folk spør og bruker også twitter til å dele informasjon og spørsmål som ikke finnes på NRKbeta.

For ikke lenge siden ga vi dere et innblikk i våre trafikktall. Tar jeg ut tall for NRKbeta siste året ligger Twitter på fjerdeplass og Facebook på tiendeplass i listen over nettsteder som sender oss trafikk. Siste året har vi fått 50 000 besøk fra Twitter og 13 000 besøk fra Facebook.

2. Markedsføring

Vi bruker ikke NRKbeta i stor grad til markedsføring. Selv om vi ser at vi etter hvert kan drive trafikk og skape blest om NRKs produkter også her. Når det gjelder markedsføringseffekten av sosiale medier er det andre som bruker det bedre og mer aktivt enn oss. Og det er ingen tvil om at brukt på riktig måte kan sosiale tjenester på nettet gi stor markedsføringsverdi. Gjennom innhold som spres i stor skala på nettet eller gjennom å la publikum være med å anbefale produkter og tjenester.

3. Kunnskap

NRKbeta ble ikke laget hovedsaklig for å skaffe trafikk. Vi hadde et ønske om å komme bedre i kontakt med publikum. Fordi det alltid er noen der ute som kan mer enn deg kan dette lønne seg. Gjennom erfaring med egne blogger så vi at ved å dele kunnskap og spisskompetanse var det mulig å få folk til å dele av sin kunnskap tilbake.

Og nettop det har fungert veldig bra med NRKbeta. Kommentarene og diskusjonene holder et svært høyt nivå og tilfører så og si alle artiklene verdifull informasjon. Både for oss som skrev artikkelen og for de andre leserne.

Senest i går skrev Anders Hofseth om hvordan han fikk hjelp til å modellere skyer i værmeldingeneyr.no. Tidligere har vi fått innspill og hjelp til å sette opp egen torrent-tracker, forbedre nettsidene til NRK Super, få innspill til forsiden og gode refleksjoner rundt fildeling. Og det er bare en mikroskopisk del av all informasjonen og kunnskapen vi har fått av våre lesere.

4. Rekruttering

Ved å skrive om hva vi jobber med og hvordan vi har det treffer vi folk som er interessert i å arbeide med noe av det samme. Vi får jevnlig forespørsler om hva som må til for å kunne jobbe med nett i NRK. Vi har klart å vise sider ved det vi holder på med som man ikke får vist i stillingsannonser eller daglig kommunikasjon ellers.

Å gi folk et innblikk i hva du eller din bedrift holder på med kan tiltrekke seg veldig gode folk.

5. Faglig autoritet

Dette er en effekt som vi ikke tenkte på da vi startet. Men ved å dele spisskompetanse utover bedriftens grenser får dere vist hva dere kan på en helt annen måte enn gjennom skryt i pressemeldinger og tradisjonell markedsføring.

For vår del har dette ført til at vi blir invitert med for å komme med innspill og råd i fora der vi ellers ikke ville fått innpass. Steder der vi kan være med å tilrettelegge og forme både politikk, strategier og fokus i vår egen bransje.

Men bunnlinjen da?

Av de fem nevnte effektene er det bare klikktall og markedsføring som kan måles mer eller mindre direkte på bunnlinjen. Det er vanskeligere å bevise verdien av kunnskap, rekruttering og faglig autoritet. Dette gjør det nok ofte vanskelig for bedrifter å legge inn det som kreves av innsats og tålmodighet for å bygge opp verdi innen sosiale medier.

Om ikke annet er dere nå klar over at det finnes flere effekter enn klikk og reklame. Og noen av dem kan ha meget høy verdi selv om den ikke er så lett å måle.

Har dere andre erfaringer? Andre viktige effekter? Eller gode eksempler på hvordan noen av dem som er beskrevet her fungerer for dere?

Eirik Solheim er prosjektleder og medieutvikler i NRK Beta. Eirik twitrer som @eirikso og blogger på eirikso.comdenne artikkelen ble først publisert på NRK Beta.

Les mer
Case-studier Innsikt Kommunikasjon og PR Markedsføring

Spennende marketing fra klesbransjen

Hvordan 3 amerikanske kleskjeder bruker sosiale medier.

Det er mange spennende casestudier på nettet som kan gi inspirasjon til oss markedsførere når vi jobber med å få fremmet våre egne produkter og tjenester.

Jeg skal nå se på hvordan kleskjedene bruker nye plattformer og medier for å løfte salget på kort sikt og hvordan de på lang sikt klarer å bygge relasjoner til sine kunder.

The Gap

Den amerikanske kleskjeden The Gap kjørte i august en kampanje med tittelen «Born to Fit» for sin nye kolleksjon med jeans.

Facebook var kampanjens «hot spot» og all kommunikasjon både off- og online skulle drive folk dit. De droppet TV-reklame til fordel for webannonsering, printannonser, boards, kinoreklame og sosiale medier.

the-gap

Den nye kolleksjonen med jeans ble kalt «1969» og Gap ønsket å møte moteinteresserte på et sted der de allerede snakket om mote. På Facebook treffer du Gap sin «fit-ingeniør» som i en video forteller om hvordan Gap har bygget kolleksjonen opp fra bunnen og gir deg en feel for hvilket fit som passer for deg.

gap-born-to-fit-iphone-appFB-siden lot lesere laste opp egne bilder og videoer med sine egne «born to» budskap. «Born to Fit» er også temaet i annonser som har blitt plassert på bloggpartnere som Glam.com, PopSugar, Mashable, Thrillist og Idolator. Med punchline’n «Born to…» spilte man på hva hver enkel bloggpartner var født til å gjøre.

For iPhone ble det laget en app som heter StyleMixer. Den lar brukeren mikse og matche klær og connecte med venner på Facebook-siden til Gap. App’en vil også gi brukerne overraskelser hver gang de nærmer seg en Gap-butikk.

Gap vil måle ROI etter hvor mye forbrukerne interagerer med merkevaren. Forhåpentligvis vil kampanjen hjelpe Gap som har opplevd en nedgang i salget de siste to årene og gi payback for kjedens prioritering av produktutvikling nå på bekostning av reklame.

Polo Ralph Lauren

Ralph Lauren lanserte nettopp en iPhone-app de kaller Rugby. Last opp et bilde av deg selv og prøv jakker, overdeler og bukser mens du kan justere hudfarge, hår og bakgrunn.

Når du har oppnådd et «look» du er fornøyd med kan du dele det med vennene dine eller kjøpe antrekket. Innen 72 timer ringes du opp av en hyggelig person fra Ralph Lauren som spør deg om ditt kredittkortnummer.

ralph-lauren-app

Applikasjonen er også integrert med touch-screen-vinduer i butikkene, på merkevarens egen hjemmeside og mobilsite.

Man kan også stemme på andres «look» og Ralp Lauren presenterer daglig «the look of the day» på tvers av sine kanaler.

Klesprodusenten sparket i gang kampanjen med en e-post sendt ut til sin kontaktdatabase. Det var allerede online buzz i gang da mailen var ute, for kvelden før hadde de arrangert en happening i en Ralph Lauren butikk i New York for utvalgte bloggere.

I følge klesgiganten er det første gang at en Ralph Lauren kampanje produserer brukergenerert innhold i fire kanaler: mobil, web, terminaler i butikkene og interaktive vindusutstillinger.

Bonobos

Den to år gamle 100 % webbaserte klesprodusenten Bonobos bruker Facebook, Twitter og en dynamisk blogg til å kommunisere med sin kundebase. De har ingen butikker eller prøverom. Alt skjer foran skjermen.

Bonobos tar kundefeedback dødsseriøst og bruker input fra kundene til å avgjøre hvilke klær de skal produsere, hvordan de skal selge dem og hvorvidt klær de allerede selger passer og føles for kundene.

I sin nye kampanje «Tweet4Trunks» gir de daglig ut en badebukse via Twitter. For å være med i trekningen må du svare på spørsmål som Bonobos bruker i utviklingen av selskapet.

bonobos-twitter

Kampanjen økte antall followers på Twitter med 300 prosent. Herfra ble trafikken ledet til en blogg med daglige tilbud og kampanjer som lar leserne få gavekort og gratis klær.

Nøkkelordet for Bonobos sin satsning på sosiale medier er input, ikke output (les: reklame!). De er på nettet for å lytte, for så å levere.

Sin første suksess hadde selskapet med en Facebook-kampanje hvor de solgte bukser i fargene til baseballlaget Chicago Cubs. Målgruppen var menn i alderen 18-40 år som bodde i Chicago og nevnte Cubs i profilen sin.

Kundeservice er hjørnesteinen i Bonobos sin suksess, og på dette området har de rappet både inspirasjon og ansatte fra Zappos.com. Kunder blir oppfordret til å bestille flere størrelser av et produkt og returnere dem som ikke passer helt gratis.

Bonobos har altså nådeløst knust en stor barriere for netthandel, nemlig ulempen med at du ikke kan prøve klærne på. Hvorfor må du det? Bestill alle størrelsene heller?

P.S.

Mens jeg skrev denne artikkelen ramlet det inn en mail fra marketingguru Bill Glazer. Er du interessert i å høre CEO i Zappos.com fortelle om deres fantastiske suksess grunnet ydmyk kundeservice kan du gå til denne linken. Ved å gi fra deg e-post adressen din får du tilgang til videoen fra et seminar folk betalte tusenvis av kroner for å delta på.

Kilder:
Clickz.com – The Gap Steps Up to Social Media in New Denim Campaign
Clickz.com – Ralph Lauren Targets iPhone Users And Store Patrons
Clickz.com – Bonobos Takes DIY Approach to Social Media Marketin

 

Les mer
Innsikt Kommunikasjon og PR

PR og Sosiale medier: Sats på nisjebloggeren

Foto: Flickr.com / In Veritas Lux

Hvordan markedsførere bør tenke PR i forhold til sosiale medier.

Da Malcolm Gladwell anvendte Pareto’s 20/80 prinsipp til kommunikasjon for å identifisere enkelte trekk ved de få mennesketypene som kan påvirke andre, og til og med kan starte sosiale epidemier, ble det en vekker for mange markedsførere. Det burde det i det minste ha vært. I sosiale medier er hvem du er koblet til viktigere enn hvor mange.

Målinger av digital kommunikasjon burde nå ha blitt rent kvalitative, og ikke minst, håndgripelige. Men vi kan ikke se at det skjer i dag. Innflytelsen måles fremdeles med de store tall: Facebook må være den mest optimale arena for å annonsere på, tross alt er det den største plattformen for sosiale nettverk. De som har tusenvis av tilhengere på Twitter anses som de beste ambassadørene, blogger med mest trafikk er plutselig på alles VIP-lister, og blir bombardert med kommersielle tilbud.

Markedsførere prøver tilsynelatende å nå ut til de “vital few”, men da gjelder de samme gamle prinsippene som alltid: Jo mer eksponering – desto bedre. Men i virkeligheten er ikke det bare det sosiale nettet som er svært fragmentert – det er også nivåene av personlig innflytelse.

Det er opinionsledere i alle mulige nisjer, og noen av disse har kanskje ikke tusenvis av lesere, men kan likevel være viktige i en markedsføringssammenheng. Muligheten ligger i andre typer relasjoner disse små påvirkerne har med sine nettverk. De påvirker sine lesere på et mye mer intimt og personlig nivå, fordi de har en sjanse til å engasjere seg med hver eneste av dem. Og på den annen side, som Shirky sier det: ‘the larger the group, the more significant [the] asymmetry [of communication] and disconnection will become‘.

Dernest er sjansen for at bra innhold blir spredt videre ganske høy; det er et stort ego-boost å være en av de få som oppdager kvalitetsinnhold, i motsetning til bare å være en av hundrevis av retweets. For det tredje er disse småskala påvirkere sannsynligvis mye mer mottakelig for kommersielle meldinger, enn de mest etterspurte toppbloggerne.

Og til slutt, ved å nå ut til disse nisje-påvirkerne er det mer sannsynlig at du treffer spikeren på hodet når det gjelder målgruppen din.

Så i stedet for å bruke den gamle listen over toppbloggere å sende din melding til, bruk litt ekstra tid på å utforske din lokale bloggosfære. Du vil bli overrasket over å se hvor mye mer kreativ, målrettet og skreddersydd din bloggerkampanje kan være.

Helena Makhotlova er kommunikasjonsrådgiver i PR-byrået Colt Kommunikasjon (www.coltpr.no), som har spesialisert seg på PR i sosiale medier.

Les mer
Innsikt Kommunikasjon og PR Markedsføring

Er din bedrift klar for sosiale medier?

Noen ting å tenke over før du setter i gang med sosiale medier.

Noen par begynner planleggingen av en baby ved å skaffe seg en plante eller en hund for å se om de er klare for et større ansvar. Det å ta ned bedriftens ‘firewalls’ for å snakke direkte med brukerne via sosial mediekanaler er et stort ansvar. Kanskje kan det være lurt å gjøre et forprosjekt foran denne store satsingen før du hopper inn i ukjent farvann.

Toveis-kommunikasjon

En av de viktigste grunnene til å bruke sosiale medier er å menneskeliggjøre merkevaren din for å få personlig tillit med kundene dine. Undersøk kommunikasjonskanaler du bruker i dag: e-post, telefon, mobil? Bruker du disse som toveis-kommunikasjonsverktøy?

For eksempel, hvis du skal sende et nyhetsbrev til eksisterende kunder, dediker et team som vil bli personlig ansvarlig for eventuell dialog. Ikke send “No-reply” – e-post. Send personalifiserte meldinger til kundene dine og signer med navn til den personen som skal svare på meldingen.

Markedsføring med personlig oppfølging

Hvis du bruker mobil markedsføring, ikke bare henvis brukerne til en mobil portal. Hvis du har en opt-in kampanje som foregår – ring dem som har bedt om mer informasjon.

Ikke vær desperat – bare spør hvorfor de gjorde det, og hvordan du kan være til hjelp. De vil muligens bli overrasket med det samme, men de vil bli imponert over oppmerksomheten.

Individuell kundebehandling

Tren dine kundeserviceteam i å behandle hver kunde individuelt. I dag høres nesten alle kundeservice- medarbeidere i litt større organisasjoner ut som automatiske telefonsvarere: de svarer på et spørsmål, aldri på en kontekst.

Jeg skjønner at alle spørsmål ikke alltid kan behandles individuelt, og at visse regler er nødvendig. Men det er akkurat dette som ofte får bedriftene i trøbbel: de behandler rett og slett ikke sine kunder som mennesker; de mangler en ‘menneskelige faktor’ i likningen.

Det å vise litt sympati og medfølelse er ofte nok til å gjøre kunden fornøyd – selv om du ikke kan løse hans problem.

I krigføring oppfordres soldater til ikke å adlyde umoralske kommandoer. Ansatte bør likeledes bli oppmuntret til å bruke sunn fornuft til å gjøre unntak fra reglene – men samtidig være rettferdig konsekvent.

Hvis du ikke stoler på de ansatte å gjøre det rette – er du ikke klar for sosiale medier (og sannsynligvis har du ansatt feile folk).

Det ovenforstående handler ikke om sosiale medier, det handler bare om det sosiale, menneskelige og ekte. Det er det sosiale medier egentlig dreier seg om.

Helena Makhotlova er kommunikasjonsrådgiver i PR-byrået Colt Kommunikasjon (www.coltpr.no), som har spesialisert seg på PR i sosiale medier.

Les mer
Case-studier Innsikt Kommunikasjon og PR Markedsføring

3 ting du kan lære av Obama

Obamas valgkampanje gir markedsførere 3 leksjoner vi bør ta lærdom av.

For Markedsheltene: Simon Pedersen

Kate Albright-Hanna og Daniel Lie McSwain (bildet) deltok som nøkkelpersoner i kampanjen som samlet inn over 500 millioner dollar (3,2 milliarder kroner) til Obamas kampanje i forkant av valget.

Obama må ha gjort minst tre ting riktig. På Webforum 2009 fikk vi vite mer om hvilke teknikker som ble brukt for å bygge nettsamfunn, oppfordre til deltakelse og samle inn penger.

Hei, snakk med meg!

daniel-lie-mcswain

Foto: Simon Pedersen

Det handler om å få den vanlige mann til å mene noe, bry seg, se at hans stemme betyr noe. Begge kandidatene hadde e-postlister med millioner av mottakere.

Men det var allikevel store forskjeller mellom McKain og Obama. Mens McKains e-poster var formelle og lange som en Wikipedia-artikkel med like mange lenker og paragrafer, var Obamas e-poster korte, konsise og personlige.

Den siste e-posten som ble sendt før valgdagen hadde tittelen ”Hey.”

my.barackobama.com – det handler om deg

I forkant av kampanjen ble det satt opp et sosialt nettverk hvor brukerne kunne snakke sammen, planlegge, utveksle ideer og ikke minst dele opplevelser. Dette førte til massiv deltakelse.

Før var en valgkamp en enveiskommunikasjon hvor kandidaten brukte tradisjonelle (og dyre) enveiskanaler som TV, radio og aviser. Nå ble det en toveiskanal hvor du fikk respons på dine meninger.

Selv om ikke Barack Obama svarte deg personlig, fikk du allikevel respons som gruppe eller fra andre som bodde i samme område som deg eller delte andre fellestrekk.

It’s all about the money

Brukerne ble segmentert i forskjellige grupper baser på data fra dette nettsamfunnet, og e-postene ble skreddersydd mot den enkelte målgruppe.

Hadde du donert tidligere, fikk du en annen e-post enn de andre. Var du ung og nyetablert, fikk du en annen e-post enn de som var etablert.

Denne formen for data driven decision making gjorde at McSwain og Albright-Hanna i løpet av kampanjen kunne vise til over 3 millioner enkeltdonasjoner på til sammen over 500 millioner dollar.

Radarparet ble også intervjuet av Aftenposten og Dagbladet under sitt opphold i Tigerstaden.

Les mer
Innsikt Karriere

10 tips for å gi karrieren et løft på LinkedIn (Del 2)

Her 10 tips til hvordan du kan gi karrieren ditt et løft i 2009 ved å bruke LinkedIn for hva det er verdt.

Her følger de siste fem tipsene til hvordan du kan gi karrieren din et løft på LinkedIn. Les første del her.

6. Vær engasjert

Benytt deg av de ulike plugins som LinkedIn gir. En funksjon er for eksempel Your Reading List. Der kan du skrive bokanmeldelser til bøker du har lest eller leser og gi dem terningkast. Her viser du at du er opptatt av å holde deg oppdatert i ditt fag og at du ønsker å dele gode lesetips med venner, kollegaer og nettverksmedlemmer. En annen måte å synliggjøre hva du jobber med er å aktivt bruke statusfeltet. Men ikke overdriv denne… LinkedIn er ikke Facebook.

7. Dra nytte av nettverket ditt

Er du ledig på jobbmarkedet eller søker du nye utfordringer. De fleste jobbene lyses aldri ut og sjansen er stor for at det er mange spennende jobbmuligheter skjult bak  navnene på listen over tilknytninger. Du kan enkelt sende en forespørsel ved å bruke beskjedfunksjonen i LinkedIn.

Hvis du vet hvem det er som sitter på beslutningsmyndigheten når det gjelder ansettelser i et firma du ønsker å jobbe i kan det godt hende at denne personen kjenner noen som du kjenner. Kanskje befinner personen seg ikke mer enn ett eller to ledd fra deg. Be en i nettverket ditt om å introdusere deg for denne personen. Slik kan du komme deg på intervju og gå forbi hele køen som venter på jobbanonnsen.

8. Kommuniser med nettverket ditt

Det er nå mulig å publisere dine artikler fra din egen blogg på LinkedIn for alle å se. Er du medlem av en eller flere grupper (for eksempel Handelshøyskolen BI) kan du der bidra med artikler eller debattinnlegg og komme i kontakt med interessante personer i det bredere nettverket ditt.

9. Vær en formidler av muligheter

Får du en henvendelse, vet du om noe som en i nettverket ditt kan nyte godt av. Vær en formidler av muligheter! Send et tips. Videreformidle et kompliment. Knytt sammen to kontakter du tror kan nyte godt av hverandres bekjentskap og ting kan begynne å skje.

10. Vær forberedt

Det er gode muligheter for at du finner personene som skal holde jobbintervju med deg på LinkedIn. Hvis du gjør litt research og vet hvilke skoler de har gått, jobber de har hatt og interesser de har så har du en fordel i intervjusituasjonen. Høres dette kynisk ut er det egentlig helt fair at du vet like mye om de du kanskje skal jobbe for som de vet om deg.

Du kan også sjekke omtale om bedriften du snuser på ved å gjøre et “advanced search” hvor du søker på “Past  only” under “company” for å bare få frem de som har jobbet i selskapet tidligere, men ikke jobber der mer. Gjør du et motsatt søk kan du sammenligne og se om folk forlater skipet eller om bedriften tiltrekker seg kompetente mennesker.

 

Les mer
Innsikt Kommunikasjon og PR Markedsføring

Hva betyr Obamas Web 2.0 nærvær for deg

Ta et hint fra president Obama og begynn å implementere sosiale medier på ditt nettsted.

For Markedsheltene: Michael Sebastian

changegovPå innsettelsesdagen 20. januar vil ikke Obama-administrasjonen bli den første til å ta i bruk sosiale medier. Nettstedet til det Hvite Hus under president George W. Bush har både RSS feeds, podcasts og videoer fra pressekonferanser.

Likevel vil Obama bli den første presidenten som omfavner den typen toveis-kommunikasjon som sosiale medier tillater. I løpet av den halvannen måned lange perioden mellom valgdagen og hans innsettelse lanserte presidentkandidaten nettstedet Change.gov for å informere og engasjere nysjerrige amerikanere om utviklingen i Obama-administrasjonen.

Nettstedet gir kommunikatorer flere leksjoner i sosiale medier – fra nybegynnere til eksperter på Web 2.0 – som de kan adoptere på sine egne nettsteder og intranett. La oss se nærmere på disse leksjonene sammen med eksempler fra kommunikasjonsrådgivere i næringslivet som allerede bruker disse sosiale medieverktøyene.

Stadig feedback

Obamas team spør om tilbakemeldinger gjennom hele Change.gov . Besøkere kan dele sine tanker på en rekke måter – fra bloggkommentarer til et generelt diskusjonsforum. Besøkere kan til og med legge igjen kommentarer på hvordan nettstedet kan forbedre sin kommentarpolicy.

Ansatte i Obamas “transition team” inviterer stadig til diskusjon omkring spørsmål som besøkere kan svare på når de er på nettstedet. En fra Obamas stab svarer på de mange kommentarene.

Desember var avspark for spørsmål-og-svar-forumet med dette spørsmålet: “Hvilke sosiale saker og samfunnsytende organisasjoner er du en del av som gjør en forskjell i ditt lokalsamfunn?” Det spørsmålet fikk 4,199 kommentarer.

Omtrent en uke senere fulgte stabsmedlem Dan McSwain opp dette med en bloggpost som forsøkte å oppsummere svarene. Bloggposten inkluderte en videorespons fra Paul Schmitz, et medlem av teamets Innovation and Civil Society Team. I den nesten fire minutter lange videoen svarer Schmitz på mange av spørsmålene.

Den bloggposten fikk nesten 800 kommentarer.

openforSammen med denne spørsmål-og-svar-funksjonen inkluderer nettstedet et generelt forum hvor besøkere kan legge igjen kommentarer om hvilket som helst tema de ønsker. For eksempel spant en forumtråd sent i desember rundt temaer som legalisering av marijuana, kreft og nettbaserte forums natur.

Besøkere kan gi karakter til tilbakemeldinger på hele nettstedet ved å enten klikke på ikonet “tommel opp” eller “tommel ned” over hver kommentar.

Tips: Hvis du ønsker å spørre om kommentarer, husk å følge opp med et svar. For eksempel, da den kanadiske provinsen British Columbia i 2007 vedtok at de skulle bli karbonnøytrale innen 2010, spurte de provinsens ansatte om ideer som kunne hjelpe dem å nå dette målet og gav dem flere kanaler for feedback. Kommunikasjonsrådgivere utviklet senere feature-artikler om mange av de ansattes ideer, og disse ble publisert både som trykksaker og på provinsens intranett.

Bloggen

Et rullerende banner øverst på Change.gov er nettstedets blikkfang. Her vises de siste nyhetene fra Obamas team, for eksempel reportasjer om menn og kvinner som nylig har blitt ansatt i Obamas regjering.

Rett under dette banneret finner du nettstedets utittulerte blogg. Flere stabsansatte står som skribenter på denne bloggen som oppdateres jevnlig, av og til flere ganger om dagen. Obama er ikke en av skribentene.

Tips: Lidenskapelige ansatte burde blogge. Hvis verken din administrerende direktør eller andre i ledelsen går med på å blogge selv, så rekrutter de som jobber med kommunikasjon som bloggere. I Sony Electronics er visedirektøren for PR og kommunikasjon skribenten på selskapets blogg. I følge Andy Sernovitz, adm.dir. i GasPedal og leder for The Blog Council, bør bloggere ha en lidenskap for selskapet, dets produkter og dets kunder. “Jeg vil heller ha en lidenskapelig blogg fra vaktmesteren enn et svakt forsøk fra en travel administrerende direktør,” fortalte Sernovitz til Ragan.com .

Noen raske råd (takk til Change.gov):

1. Hvis du skal be om kommentarer på nettstedet ditt, husk å følge opp med et svar.

2. Lidenskapelige ansatte bør blogge. Hvis verken administrerende eller andre i ledelsen går med på å blogge, så rekrutter noen i kommunikasjonsavdelingen som bloggere.

3. Stjel Change.gov sin policy: hold deg til saken, vis respekt, fortell sannheten og ingen spamming.

4.Hvis nettstedet ditt ikke forandrer seg på uker eller måneder bør du vurdere å implementere en blogg på forsiden. Oppdater bloggen ofte.

5. Gjør gamle medier til nye medier.

6. Trenger du hjelp? Spør publikum.

Kommentarer krydrer innholdet

Bloggens innhold er tidvis kjedelig; bloggpostene mangler den flytende, frie, konverserende tonen som du finner i bedriftsblogger som Southwest Airlines sin blog, Nuts About Southwest. Likevel bidrar de hundrevis av kommentarene til å gi liv og farge til bloggen. Kommentarene er livlige og saklige. Æren for dette ligger ikke bare hos de som kommenterer, men også hos bloggens kommentar-policy.

Rett under kommentarboksen i hver bloggpost er en link til denne policyen. Den gir fire retningslinjer: hold deg til saken, vis respekt, fortell sannheten, og ikke noe spam – og det gis korte forklaringer for hvert punkt.

Tips: Stjel denne kommentar-policyen. Obamas blogg er et flott eksempel for organisasjoner som ser etter retningslinjer for kommentarer. Reglene er korte og konsise og beskytter mot de fleste former for misbruk.

En blogg holder nettstedet ferskt

Ut over det å holde lesere informert og det å oppmuntre til dialog tjener bloggen på nettstedets forside også en annen hensikt. Den gir nettredaktøren en mulighet til å oppdatere hjemmesiden når en ny bloggpost er skrevet. Dette vil trekke lesere til nettstedet så ofte som bloggen oppdateres.

Geoff Livingston, eier av PR-byrået Livingstone Communications følger denne stragien. Han innlemmet bloggen sin, The Buzz Bin, i forsiden på firmaets hjemmeside. Bloggen blir oppdatert daglig av Livingston eller en ansatt.

Tips: Hvis nettstedet ditt forblir uforandret i uker eller måneder bør du vurdere å innlemme en blogg på forsiden. Oppdater bloggen ofte. Nettstedet er ikke lenger statisk, men en aktiv og pulserende destinasjon på nettet.

Video: En ny måte å kommunisere på

Hver lørdag oppdaterer Obamas kommunikasjonsrådgivere bloggen med et videobudskap fra den kommende presidenten. Videoen blir også lagt ut på YouTube. Besøkere på nettstedet kan også høre på budskapet som en lydfil enten på engelsk eller spansk, eller lese avskriften som også blir publisert på bloggen. Dette budskapet er det samme som Obama gir i sin ukentlige tale på radio.

President Bush taler til nasjonen i en ukentlig radiosending; opposisjonspartiet kringkaster et svar. Siden tidlig november har Obama gitt det ukentlige svaret fra demokratene. Hvis Obama fortsetter denne praksisen i det Hvite Hus vil han bli den første presidenten som taler til nasjonen både via radio og online video.

President Franklin Roosevelt var den første presidenten som brukte radio da han gav sine ukentlige “fireside chats” i 1933.

Tips: Gjør gamle medier til nye medier. La meg gi deg ett eksempel. Ved Mayoklinikken  begynte lederen for sosiale medier, Lee Aase, å publisere sykehusets ukentlige Medical Edge radiosnutter på iTunes som podcasts. Da de hadde sin premiere på iTunes i 2005 var Medical Edge blant nettstedets mest nedlastede podcaster. Men husk, du skaper en ny kommunikasjonskanal. Ikke bytt ut gamle medier; legg til nye medier.

Din plass ved bordet

Change.gov inviterer spesielle interessegrupper til å tipse administrasjonen og offentligheten om deres planer. Grupper kan laste opp et pdf-dokument til nettstedet som heter, “Your Seat at The Table.” Besøkere kan lese disse dokumentene og legge igjen kommentarer. Det er mer enn 40 sider i denne delen av nettstedet.

For eksempel lastet interessegruppen World Wildlife Federation (WWF) den 17. desember opp en tosiders policy angående “bevaring av havområder og umiddelbare behov i Arktis.” Dokumentet er en pitch designet for Obama-administrasjonen, om hvorfor den nye presidenten må handle når det gjelder dette spesielle området.

En uke etter at WWF publiserte dokumentet hadde 10 mennesker lagt igjen for det meste positive kommentarer.

Tips: Trenger du hjelp? Spør publikum. Dell har to forum hvor ansatte og kunder kan gi selskapet feedback – EmployeeStorm, på intranettet til Dell, og IdeaStorm, på selskapets eksterne nettsted. Selskapet har brukt flerfoldige ideer fra ansatte og kunder i designet av sine produkter.

Burde Obamas nettsted være .gov?

Minst en populær blogger insisterer på at Change.gov er et tynt maskert forsøk på fundraising:

“Nettstedets hovedmål synes å være å samle inn e-post adresser og personlig informasjon – for fremtidige finansieringsprosjekter og politisk organisering,” skrev den Conservative-bloggeren Michelle Malkin den 7. november.

Det ser ut til at Change.gov, domenenavnet, nesten gikk på “snørra” i oktober.

Det amerikanske General Services Administration (GSA) avviste Obama-kampanjens første bestilling av domenenavnet i følge informasjon offentliggjort på grunnlag av Freedom of Information Act (FOIA) og publisert av Malkin.

GSA sitt svar til Obamas søknad på domenenavnet, datert 21. oktober 2008, sier at Change.gov vil være i strid med regjeringens navneregler fordi det er for generisk og fordi det å bruke ordet “change” – Obamas kampanjeslagord – i domenenavnet er politisk.

Den 5. november overstyrte Casey Coleman, informasjonsdirektør i GSA, denne dommen. I følge FOIA-forespørselen mente Coleman at det var i myndighetenes beste interesse å registrere domenenavnet.

Les mer
Innsikt Karriere

10 tips for å gi karrieren et løft på LinkedIn (Del 1)

Her er 10 tips til hvordan du kan gi karrieren ditt et løft i 2009 ved å bruke verdens største karrierenettverk LinkedIn for hva det er verdt.

1.  Bygg og styr ditt brand med profilen din

Profilen din er din “Gulesider-annonse” på LinkedIn. Den vil også være godt synlig på Google når noen søker på ditt navn, så vær nøye med hvordan du setter opp profilen din. For å øke synligheten ytterligere, bytt ut standard URL’en med en URL som er ditt faktiske navn.

Siden din profil på LinkedIn tjener som din online CV bør den inneholde informasjon om ditt karriereløp. Bruk nøkkelord som du kan bli funnet på. Hva du har jobbet med er selvsagt interessant, men det som vil trigge leseren er hva du har oppnådd i jobben din. Dette er en annonse for deg. Fokuser derfor på fordelene, ikke bare egenskapene.

2. Posisjoner deg selv som en ekspert innen ditt fagområde

LinkedIn har et Questions & Answers område hvor medlemmer kan legge ut sine spørsmål. Spørsmålene kategoriseres i fagområder. Gjør det til en vane å tråle de kategoriene der du er ekspert og markedsfør din ekspertise ved å svare på spørsmål. Du vil bli sett på som en ressursperson og muligheter kan raskt åpne seg.

3. Dra nytte av ekspertisen og erfaringen i ditt nettverk

Har du en utfordring eller et problem kan du raskt få hjelp av eksperter over hele verden som villig deler side opp og side ned av sine erfaringer og råd til deg. Husk å takke for hjelpen og å lukke spørsmålet ved å velge ut beste svar. Å bli kåret til personen med det beste svaret gir en fjær i hatten til den personen og da stimulerer du til fortsatt aktivitet rundt dine spørsmål.

4. Bygg et nettverk

Når du møter nye mennesker som du ønsker å ha i ditt nettverk, søk dem opp på LinkedIn og send dem en invitasjon til ditt nettverk. Ta bunken med gamle visittkort og gå gjennom dem en etter en. En relasjon er viktig å bevare, og det gjør du på en enkel måte via LinkedIn. Jo flere “connections” du har på LinkedIn, jo mer synlig er du når noen søker etter din kompetanse.

5. Plei nettverket ditt

Hold kontakten med nettverket ditt ved å være aktiv. Svar på spørsmål som kontaktene dine sender via nettverket. Kommenter gjerne deres statusfelt. Har du informasjon som kan være til nytte for dem, send dem en pdf eller en link. Gi noe av verdi til dem, da vil du også få noe tilbake.

Les mer
Innsikt Markedsføring

Markedsføring som overlever finanskrisen

Over alt kuttes det i budsjetter og for mange går salget tregt. Her er tre prinsipper som kan hjelpe deg å overleve finanskrisen.

Vi blir mer kreative når vi har lite å rutte med. Alle har vel hatt en kompis i studietiden som i to uker spiste brune bønner i tomatsaus mens han ventet på stipendet? Kanskje den personen var deg?

Trange tider er også tiden for å gå gjennom ens eget forbruk og vurdere hver enkelt utgiftspost; trenger jeg virkelig et abonnement på Aftenposten? Har jeg virkelig bruk for et støttemedlemsskap på SATS? Har jeg egentlig bruk for denne hybelen?

For min del var svaret nei på de overnevnte da jeg som fattig BI-student i slutten av min studiekarrière hadde brukt opp hele stipendet på bøker (og Grandiosa med paprika) og fant ut at det å flytte inn hos sin søster kunne være svært besparende.

Hadde bare SATS kjent til og tatt i bruk det første prinsippet jeg vil dele med deg… så hadde jeg kanskje blitt! Hos SATS altså.

1. Tilfør kunden mer verdi

Når du selger noe – hva som helst – vil du få mer suksess når du klarer å få kunden til å føle at produktet eller tjenesten din er mye mer verdt enn prisen. For å klare det må du tilføre tilbudet (det konkrete du markedsfører og selger) ditt mer verdi.

Det er flere måter å gjøre det på, men husk, det du legger til i tilbudet må være av verdi for kunden, ikke bare for deg. Ta for eksempel SATS. For meg, da jeg studerte i Bergen, fremstod SATS som en av de beste treningssentrene. Det var i tillegg rett i nærheten av skolen. Likevel var jeg passiv medlem (jeg spilte fotball i stedet). Og det gjorde meg til slutt til et eksmedlem. Og de er som kjent ikke særlig lukrative.

Joda, de hadde både badebasseng og klatrevegg så vidt jeg husker. Tilbud som har høy verdi rent pengemessig, men det var ikke min greie, og hadde derfor liten verdi for meg. Det som imidlertid hadde hatt en verdi for meg var om jeg hadde blitt tatt imot av en profesjonell instruktør som kunne hjelpe meg å sette mål for treningen, en forpliktende plan og vist meg hvordan jeg med trening, motiverende tenking og et sunnere kosthold (bønner i tomatsaus?) kunne nådd dette målet.

Prosessen jeg nettopp beskrev er nok helt vanlig i dag, men du forstår eksempelet. Ved å tilføre mer verdi (flere bruksområder, flere funksjoner, tilleggstjenester og produkter, lengre åpningstider osv.) minsker du sjansen for at du blir en strøket utgiftspost.

2. Gi et heftig løfte!

Dominos Pizza ble markedsleder med sitt løfte: “Hot, fresh pizzas delivered in 30 minutes or less…guaranteed!” Ingen ting sies om at pizzaen smaker som mors hjemmebakte. Alt de lover deg er at hvis du ringer nå, så har du en rykende varm pizza på bordet ditt innen en halvtime. Når sulten gnager, hvem ringer du da?

Eksempelet med Dominos er velbruk, nesten en klisjé i marketingverdenen, men den gir oss et veldig lærerikt eksempel på hvordan et heftig løfte skal kommuniseres og hva det kan gjøre for bedriften, produktet eller tjenesten din.

Gjør gjerne en kundeundersøkelse først for å finne ut hva kundene dine er opptatt av. Bruk informasjonen du får der sammen med din unike kjennskap til markedet og kundene og ditt marketinginstinkt til å skape et løfte som bokstavelig talt vil få kundene dine til å strekke seg etter visakortet.

3. Ta i bruk nye arenaer for markedsføring

Legg ikke alle eggene i en kurv og vær nøye med planleggingen av kommunikasjonen. Gjennom hvilke medier når du målgruppene dine best? Internett? Offline? Det er en kjent sak at markedsføringsinnsatsen din vil være mer effektiv når du kombinerer flere medier. Nye arenaer for markedsføring er for eksempel blogging, podcasting, video (YouTube, Google Video osv.) og det å ta i bruk sosiale medier (Facebook, MySpace, LinkedIn, Nettby osv.).

Del gjerne med oss hva du gjør i din virksomhet for å møte flodbølgen som vil kunne ramme mange gjennom finanskrisen.

Les mer
1 2