Arkiv over etiketter: sosiale medier

Innsikt

Hva er ROI-en av en digitalt synlig og sosial leder?

Hva er ROI-en av en synlig leder-

Mange toppledere vegrer seg for å engasjere seg i sosiale medier. Dette til tross for at digitalt synlige ledere bidrar til en rekke fordeler for organisasjonen de representerer. Hvorfor er toppledere så lavt representert i sosiale nettverk, hvilke muligheter går de glipp av og hva kjennetegner de beste i klassen?

Les mer
Innsikt

LinkedIn – fremtidens innholdsmaskin?

Hva har Bill Gates, Richard Branson og Barack Obama til felles? Jo, alle tre blogger på LinkedIn. Inntil nå har LinkedIns bloggplattform (LinkedIn Publishing Platform) vært forbeholdt “bigwigs” gjennom nettverkets Influencer-program, men den tid er forbi. Nå rulles bloggmodulen ut til alle 300 millioner medlemmer.

Les mer
Innsikt

Tre disipliner som vil gi smarte digitale markedsførere konkurransefortrinn i 2012

Som jeg skrev om i bloggposten om marketing automation har kjøpsprosessen endret seg radikalt siden nettet ble allemannseie, og desto mer med inntoget av sosiale medier.

Les mer
Innsikt Kommunikasjon og PR Markedsføring

Slik lager du en strategi for sosiale medier

Her er 5 punkter du bør implementere i din strategi for sosiale medier.

Les mer
Innsikt Kommunikasjon og PR

Massemingling: Ny trend gir nye muligheter innen marketing

I sin juni-briefing lanserte Trendwatching.com begrepet “Mass mingling” og beskriver et paradigmeskifte som lenge har pågått, og som markedsførere bør være klar over for å kunne tilby nye og bedre produkter og tjenester til sine kunder. Slik definerer de begrepet:

Les mer
Innsikt Markedsføring

Slik setter du opp en Facebook-kampanje på 5 minutter

Markedsføring på Facebook ved hjelp av annonser (Facebook Ads) kan være en svært enkelt og effektiv måte å nå din målgruppe på.

Les mer
Innsikt Markedsføring

Hvor mye tid skal brukes på sosiale medier for å lykkes og hva definerer suksess?

Tidsressurser som kreves for å kommunisere i sosiale medier er en av de største utfordringene og bekymringene til organisasjoner, både store og små.  Er en time om dagen nok? Forventer brukerne at vi skal være tilgjengelig døgnet rundt? Mangel på ressurser, eller frykt for det, er også en av de viktigste grunnene til at bedrifter nøler med å sette i gang arbeid med sosiale medier.

Les mer
Innsikt Kommunikasjon og PR

Verdiskapning i sosiale medier

I sommer presenterte TNS Gallups InterBuss i Aftenposten 9.juli – 09, det første helhetlige tallmaterialet om nordmenns bruk av sosiale medier. Den viste at bruken av sosiale medier har fått et voldsomt omfang i Norge. Litt senere nå i høst presenterte Dataforeningen i samarbeid med bransjeorganet Kampanje den 22.september, en undersøkelse som dokumenterte at kun 15 % av norske virksomheter har implementert strategi for bruk av sosiale medier.

Les mer
Innsikt Markedsføring

7 ideer til dialog-markedsføringen din i 2010

74,1 % av SMB-bedrifter i Amerika vil bruke mer penger på e-post markedsføring i 2010. Over 96 prosent av bedriftene vil gjøre minst én kampanje på e-post i løpet av 2010. Over halvparten dropper å bruke penger på bannere dette året. Det viser en undersøkelse gjort av VerticalResponse Inc.

Det forventes en stor økning i antall bedrifter som vil investere mer penger i dialogmarkedsføring via e-post og SMS i 2010. Er du i blant dem som ønsker å satse seriøst? Her er i så fall 7 ting (kall det gjerne en arbeidsliste) å fokusere på for neste års innsats… rett fra skrivebordet:

1. Profesjonelt og effektivt nærvær på nettet

En hjemmeside eller en blogg er i 2010 et must. Vær bevisst på hva du ønsker å oppnå med nettstedet: Sett et tall-mål for websiden, f.eks. antall salg, påmeldinger, leads osv.

Fokuser så på brukeren. Brukervennlighet og relevans er viktige nøkkelord. Sørg for at brukeren får løst sitt problem så kjapt som mulig når hun klikker seg inn på siden din. Husk, det er brukerne, ikke virksomheten din, som skal forstå innholdet på siden din.

Hva er unødvendig? Fjern menypunkter, bilder og tekst som tar oppmerksomheten bort fra det som er viktig. Fremhev det viktige. Er det påmeldingsboksen til nyhetsbrevet? Kjøpsknappen? Fremhev de elementene som fremkaller handlingene du ønsker skal skje – det vil øke resultatet.

2. System for innhøsting av e-post adresser

Alle potensielle kunder (sannsynligvis) har et navn og en e-post adresse. Gjør det til din misjon å etablere systemer som samler inn kontaktinformasjon til potensielle kunder. En liste over prospekter med navn og e-post er en potensiell gullgruve og er verdt sine kilobytes i gull!

Man kan bruke såkalte autorespondere for å automatisere disse oppgavene. Med en autoresponder kan du via e-post, nettsider og sosiale medier bygge en liste over potensielle kjøpere og kunder som du kan påvirke over tid med ulike, relevante budskap.

3. Sylskarp segmentering

For at mottaker skal føle at budskapet du sender er relevant bør du ha segmentert listen din. Wikipedia definerer segmentering slik:

Segmentering er prosessen som omhandler å dele markedet i delmarkeder, for å øke markedsføringens effekt ved å treffe så nøyaktig som mulig. Et markedssegment består av en kundegruppe der kundene har omtrent de samme behovene.

Segmenteringen kan gjerne skje i det personen melder seg på ditt nyhetsbrev, din kampanje eller for den slags skyld senere i dialogløpet (se punkt 5). Ofte er det bedre å kartlegge mottakerne litt og litt i stedet for å skremme dem vekk med et stort registreringsskjema med én gang.

Det er ikke sikkert at du trenger så mange segmenter. En typisk segmentering i mange bedrifter er privatkunder og bedriftskunder.

I markedsføringsfaget snakker vi om ulike kriterier i segmenteringen: geografiske kriterier (hvor bor kundene?), demografiske kriterier (alder, kjønn, sivilstatus, inntekt osv.), psykografiske kriterier (personlighet, livsstil, holdninger, verdier) og atferdskriterier (merkevarelojalitet, bruk av produktet/tjenesten osv.).

Hvis du har mange produkter og tjenester du informerer om, og det ikke er hensiktsmessig å sende alt til alle, så hvorfor ikke gjøre det enkelt? Spør mottakeren rett ut hva som er av interesse for ham eller henne. Da treffer du bedre og du blir oppfattet som hjelpsom og informasjonen som nyttig.

4. Konsistens i brandingen

Ta temperaturen på merkevaren (brandet) din. Hvordan presenterer du deg i ulike kanaler og hvordan oppfattes du? Samsvarer kommunikasjonen din med merkevaren? En forenklet brand audit kan du enkelt gjøre ved å samle sammen all markedskommunikasjon og se om den samsvarer med merkevaren din.

Er språket bedriften din “snakker” likt i alle kanaler? Med språk tenker vi på skrivestil (tone of voice), ikke på om det er norsk eller engelsk. Er den grafiske profilen konsistent? Sammenlign brevark, konvolutter, visittkort, fakturaark, transaksjonsdokumenter, e-poster, nettsteder osv.

Du vil bare skape en sterk merkevareopplevelse hos kunden når alle kontaktpunktene mellom kunden og merkevaren formidler et enhetlig budskap både i design, språk og innhold.

5. Skreddersydde dialogløp

Siden begrepet dialogløp kanskje er litt ukjent for de fleste vil jeg forklare litt:

Et e-postbasert dialogløp er en forhåndsprogrammert serie med e-poster som aktiveres ved en definert handling og som sendes i et gitt antall og i gitte intervaller til en bestemt mottaker.

Et eksempel på bruk er kurs på e-post. La oss si at du selger videoutstyr. Du lager så et kurs om hvordan man kan lage proffe filmer selv, som du deler opp i 7 kapitler, som du igjen legger i 7 separate e-post i autoresponderen din. Du setter så opp en påmeldingsboks på hjemmesiden din og kobler den mot autoresponderen.

Når noen melder seg på vil de (om du har definert det slik) motta første kapittel på dag 1. Neste kapittel på dag 2, osv. Et par dager etter at mottakeren har fått e-post nummer 7, kan du kanskje komme med et salgsfremstøt; et tilbud på videoutstyr, ytterligere kurs osv.

Undersøkelser viser at et prospekt trenger mellom 7 til 12 oppfølginger før han / hun er klar til å gjøre et kjøp. Med et automatisert dialogløp har du en selger som jobber døgnet rundt gratis.

6. Sosiale medier

Vær bevisst på sosiale mediers makt. Om du deltar eller ikke, så er sjansen stor for at noen snakker om deg der ute. I alle fall hvis du er et velkjent foretak.

Dersom det er tilfelle, eller hvis din(e) målgruppe(r) er aktive på sosiale plattformer som Twitter, Facebook og YouTube, bør du vurdere å opprette kontoer på disse stedene og delta i dialogen.

Det har blitt mer og mer vanlig for mange bedrifter å bruke for eksempel Twitter som kundeservice, YouTube som deres egen TV-stasjon og Facebook som stedet hvor de kommuniserer med fansen sin.

Vi er midt i et paradigmeskifte hvor disiplinene PR og marketing smelter mer og mer sammen. Sosiale medier er samtaler som støttes av nettbaserte verktøy, og det er en spennende arena som kan gi sterke synergier til din e-postbaserte dialogmarkedsføring.

7. Måling

Bare når du måler resultatene av din markedsføringsinnsats kan du vite hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Da vet du også hva du bør gjøre mer av og hva du bør gjøre mindre av. Nettbaserte aktiviteter er såpass enkle å måle, for eksempel ved hjelp av Google Analaytics eller Online Services sin Xtractor.

Få på plass målingen og kom inn i den gode sirkelen som gir deg bedre beslutningsgrunnlag, bedre resultater og bedre selvtillit som markedsfører i et usikkert men spennende 2010.

P.S. Sørger du for å få på plass disse 7 punktene har du et solid utgangspunkt for suksess! 

 

Les mer
Innsikt Markedsføring

Slik får du henne til å søke på din skole

Vi har i Pingbull en del kompetanse på enrollment marketing (EM). Det er et fint ord på markedsføring av skoler og har som mål å øke søkermassen til et bestemt studie eller til en bestemt skole. Det som er spesielt med å drive 1:1-enrollment marketing for skoler er fokuset på den avgrensede tidsperioden på våren, hvor 95% av søknadene kommer inn 14. april. Ellers er skolebransjen som alle andre bransjer – marketing hele året!

I denne artikkelen vil vi ta for oss 5 byggesteiner vi tror er essensielle for at du skal lykkes med denne formen for markedsføring: 1. Du må ha et nettsted. 2. Du bør delta i sosiale medier. 3. Du bør bygge en liste over potensielle søkere. 4. Du bør etablere dialog med disse menneskene. 4. Du bør kombinere nettsatsingen din med offline aktiviteter.

La oss ta for oss punktene ett for ett:

1. Vær på nett!

Hjemmesiden er skolens virtuelle hovedkvarter. Førsteinntrykket av skolen får man gjerne her. Da er det viktig at skolens pedagogiske kompetanse reflekteres på nettstedet, så besøkeren på få sekunder vet hvor hun skal klikke for å få den informasjonen hun leter etter.

En god bok om brukervennlighet er Don’t Make Me Think! av Steve Krug – den får deg til å tenke. Eller se denne 5-minutters videoen om brukervennlighet (engelsk).

Bortsett fra å være et nettsted som gir besøkeren det han eller hun trenger bør hjemmesiden også være en innhøster av navn og kontaktinformasjon. Vi følger opp den tråden i punkt 3.

Tips: Når du har en hjemmeside som er i stand til å levere resultater er neste steg å gjøre den synlig. Løft sidens ranking på Google ved å produsere innhold regelmessig og hyppig. Google elsker nettsteder som gjør det.

2. Få grepet om sosiale medier

Du kommer ikke utenom sosiale medier. Ja, det er et vidt begrep, men den beste definisjonen vi har hørt hittil er denne:

Sosiale medier er en samtale som støttes av nettbaserte verktøy.

Men før du etablerer deg med videokanal på YouTube, podcast på iTunes, profil på Twitter og Facebook er det viktig å sette ned på papiret en strategi for sosiale medier. Sosiale medier handler ikke om å kringkaste meldinger, men om å lytte til samtaler som vedrører din merkevare, produkt, tjeneste eller bransje for deretter å delta i samtalen.

Stormberg er et skoleeksempel på et firma som lytter og samtaler i sosiale medier, og som også tar forretningsmessige beslutninger på grunnlag av disse samtalene. Nettopp fordi dette er en helt ny måte å tenke på havnet de i “trøbbel” med SF Norge denne uken på grunn av en melding Stormberg-sjef Steinar Olsen sendte ut på Twitter.

Så uansett om du velger å ta i bruk sosiale medier for din skole eller ikke… så vær beredt på at det vil snakkes om deg der.

Her er en kort innføring i fenomenet sosiale medier:

Til slutt et lite NB: Sosiale medier som Twitter og Facebook skal ikke trakteres av byrået ditt, men av deg. Vi anbefaler at designet gjøres av en proff designer, og du kan helt klart få god veiledning når det gjelder strategisk bruk av sosiale medier, men i bunn og grunn bør innholdet generes av skolen og dialogen må være ekte, mellom skolen og den potensielle studenten.

Tips: Utnevn ambassadører blant skolens aktive studenter og la dem twitre under skolens flagg. Engasjer dem også på skolens Facebook-side. Potensielle studenter er opptatt av hvordan det er å studere på skolen din og hvem er mer naturlig å spørre enn dine nåværende studenter?

3. Bygg en liste

Hjemmelaget er oftest bedre enn kjøpt. Også når det gjelder prospect-lister. En liste over kvalifiserte, potensielle søkere er verdt sin vekt i gull! Og den bør bygges fra bunnen av med hver persons tillatelse.

Vi anbefaler boken Permission Marketing av Seth Godin hvis du vil lese om dette konseptet. Kort sagt går permission marketing ut på å gjøre fremmede til venner, og venner til kunder (studenter) ved at du får mottakers samtykke før du sender relevante marketing-budskap til vedkommende. Effekten av dette blir som Dan Kennedy sier:

It will take you from Unwelcome Pest to Welcome Guest!

En slik tillatelsesbasert liste kan du bygge ved å hente inn navn og kontaktinformasjon fra de ulike kommunikasjonskanalene dine; hjemmesiden, YouTube-kanalen, Twitter-kontoen, annonsering, kampanjer, postkort osv.

Bruk gjerne et agn for å få de mest skeptiske til å gi fra seg navn og nummer (eller e-post adresse). Et agn kan være en gratis mappe med skolens navn på, et kurs, en minnepenn, ja hva som helst. Kanskje en halvtimes gratis studie- og karrièreveiledning på skolen.

Men husk… kvaliteten på listen vil bli dårlig dersom agnet er eneste motivasjon for å gi fra seg kontaktinformasjonen. Når du har bygget en liste over flere hundre, kanskje flere tusen personer, har du en database med personer du kan begynne å bearbeide med SMS, e-post og brev.

Tips: Alle navn som havner på listen bør være kvalifiserte. Det vil si at det faktisk er serøise, potensielle søkere der, og ikke bare folk som syntes det var kult å få en gratis gave. Kvalifisering kan skje i form av at det stilles kontrollspørsmål i skjemaet som mottakeren må fylle ut for å bli registrert. Eller, det gjøres ved at agnet eller gaven kun vil være relevant eller interessant for målgruppen din. For eksempel en bok om fotografering hvis du markedsfører et fotostudie.

4. Kom i dialog

Vel, du har en liste med navn, nå handler det om 1-til-1-kommunikasjon! I motsetning til propaganda eller tradisjonell reklame, som handler om å proklamere et budskap, handler dialog om toveis-kommunikasjon.

Vanligvis anbefaler vi våre kunder å ta i bruk både epost og SMS som er ypperlige til dette formålet. Det er en kombinasjon vi har god erfaring med. I kampanjen vi gjorde for Norges Kreative Fagskole, som bidro til en økning på 22% i søkermassen, brukte vi automatisk trigget kommunikasjon via mobiltelefon og epost (se hvordan vi gjorde det her).

Ved hjelp av moderne teknologi kan man i dag sette opp individuelle forhåndsprogrammerte dialogløp som går på autopilot. Når alle triggerbaserte hendelser (f.eks. studiekatalog går ut når sms sendes inn) er satt opp, vil du kunne lene deg tilbake og måle resultatene.

Tips: Hvis du markedsfører flere studier til ulike målgrupper samtidig er det smart å bygge separate dialogløp. Jo mer du spisser innholdet, jo bedre resultat vil du få. Til og med innenfor egne studier finnes det ulike målgrupper, og det kan være smart å lage et løp for dagstudenter og et for kveldsstudenter. Så lenge du er relevant og interessant for mottakeren er du på den trygge siden. Med en gang du blir uinteressant og irrelevant kan slike dialogløp gjøre mer skade enn godt.

5. Kombiner offline med online for maks effekt

Nettet er skapt for umiddelbar og ubegrenset tilgang til informasjon, og det er lett og for så vidt rimelig å kommunisere via nettet. Derfor er det også mange useriøse aktører der, også innen akademia, selv om de fleste av denne sorten befinner seg over dammen.

Derfor kan det være smart å ha et fysisk bevis på at din skole er en ordentlig, etablert skole, noe du kan vise gjennom en trykksak. Det trenger ikke å være en dyr trykksak på 50 sider. Sender du et postkort i tillegg til dialogløpet på e-post vil du treffe mottakeren i både den virkelige verden og i den virtuelle verden. Det gir en synergieffekt som er verdifull å ta med seg når man konkurrerer om unge, lovende hoder.

Les mer
1 2