Storytelleren Jon Thomas sier, “Folk kaster nødig bort 30 sekunder på å bli avbrutt – men setter gjerne av 30 minutter for å høre en god historie.” Her er min historie om hvordan jeg ble tent på det de over dammen kaller Content Marketing. Den vil sette tonen for en serie blogginnlegg om innholdsmarkedsføring.

Stedet er Leirvik i Hyllestad Kommune. En liten bygd med 500 innbyggere helt ytterst i Sognefjorden. På nordsiden vel å merke. Det var vel på slutten av 80-tallet at jeg og noen kamerater oppdaget vårt eget lille Narnia i fjellskråningen like under det stupbratte Arefjellet. (Bildet over er tatt fra dette stedet, med utsikt mot Bøfjorden / Sognefjorden).

Etter å ha bakset oss gjennom tett løvskog og kratt åpnet det seg opp et eldorado av mosekledde steiner, huler og grotter. Eventyrlandet hadde blitt til etter at en stor bit av fjellet brakk av for kanskje mange tusen år siden, og spredte seg over et område på et par hundre meter. Avtrykket var fremdeles synlig i fjellsiden.

Den største steinen var Bukkeborga. Den lå som en bakt potet på størrelse med et hus, med en kløft i midten. For å komme seg fra den mindre delen til den gjeveste delen av steinen måtte man ta mot til seg og hoppe over Bukkespranget. Det turte kun de eldste, så de mindre dro vi opp med tau eller for hånd fra et lavere punkt. Bukkeborga var vårt fristed. Fra toppen hadde vi panoramautsikt til Sognefjorden, hvor vi kunne betrakte lysende cruiseskip som gled forbi på vakre sommerkvelder mens vi nøt Tress-is og krydderkaker.

Etter hvert fant vi flere huler og interessante steder. Kongehula lå høyere oppe og hadde et fint åpent rom. De Døde Barns Hule var smalere og selv om vi kunne se ned, turte ingen å gå ned der. Det var en ekkel atmosfære der. Vi fant til og med et skjelett foran inngangen på 20-metershula. Det var en bekmørk, lang hule som nesten var usynlig fra stående posisjon. Du måtte legge deg langflat ned på bakken og så åle deg inn. Vel inne måtte du ha lommelykt for å se noe som helst. Etter litt knegåing måtte man gjennom nok et nålølye for å komme inn i den delen der en kunne stå oppreist. Det var omtrent som en gruvesjakt. Et spennende, fuktig, underjordisk fristed.

Alle hulene tegnet vi ned på et kart over det vi etter hvert kalte Bukkeland. Skjelettet (som senere viste seg å være fra en sau) og det mosegrodde, trollske landskapet gav selvsagt bensin på fantasiens bål. Vi smidde oss våpen på sløyden, i form av tresverd og malte treskjold med geitebukkhode som logo. Vi levde oss så mye inn i denne eventyrverdenen at ryktene spredte seg og vi etterhvert hadde samlet et betydelig antall av ungene i bygda, på tvers av flere klassetrinn, både gutter og jenter.

Snart hadde vi både en konge og en dronning, som ble innsatt etter en avstemning på utedoen på gården der vi bodde. Min far, som på den tiden drev Førsund Gartneri, hadde skrivemaskin, PC og kopimaskin. Kontoret hans ble det åpenbare åstedet for en avisredaksjon bestående av meg selv og Åge Avedal, som senere skulle bli leder for Noregs Ungdomslag og som nå jobber i ledelsen i 4H – fremdeles i gemet after all these years!

Magasinet vi startet kalte vi selvsagt “Bukkenytt”, og det var sentrert rundt det som skjedde i Bukkeland. Her var det kronikker, debattinnlegg, annonsering av events og diverse featurestoff. Vi distribuerte dette til “stammen” og andre interesserte, og bygget – uten at vi selv visste det – en ganske sterk merkevare rundt Bukkeborga. Steinen hadde faktisk et annet navn før vi “oppdaget” den. Noe så kjedelig som Storesteinen, som den hadde hett i flere generasjoner før oss. Nå er det noen og tjue år siden jeg troppet av fra eventyrlandet, men fremdeles den dag i dag vet både store og små at den store steinen under Arefjellet heter Bukkeborga.

De neste blogginnleggene på Markedsheltene.no vil være viet til innholdsmarkedsføring. Først og fremst fordi konseptet er velutprøvd gjennom mange tiår, og derfor viktig å kjenne til og å mestre. Men også fordi det i de siste par årene har fått en renessanse og er i ferd med å bli av større og større betydning i en verden der tradisjonell reklame flater ut i effekt, og trenger et supplement. Jeg vil gå mer inn på definisjonen av begrepet, gi eksempler på andre merkevarer som gjennom to århundrer har praktisert det, og forhåpentligvis gi deg inspirasjon og innsikt så du kan implementere dette i din egen virksomhet. Stay tuned!